Hello and goodbye

Jeg håper alle har hatt en fin fredag ♥ Jeg skulle bare en kjapp tur innom for å si hei! Nå skal jeg ordne neglene mine hos flinkeste Zelia til jeg skal til Thailand. Elsker at jeg endelig skal få føle meg litt fresh igjen. Jeg suger virkelig til å ta vare på neglene mine, så dere kan tenke dere hvordan de ser ut. Jeg gleder meg masse til å vise dere. Nå må jeg nesten stikke om jeg skal rekke å bli ferdig i kveld haha, ble virkelig et hello and goodbye innlegg. Ha en fin kveld alle sammen ♥

Det har alt å si

Jeg tror jeg hadde veldig godt av å møte en gutt som Gabriel, for å få litt motstand og kanskje litt mer balanse? Jeg er en utrolig stressa person, jeg stresser over alt i denne verden. Har jeg fri en dag stresser jeg med å komme meg så tidlig som overhodet mulig på trening for å slippe unna rushet på ettermiddagen. Det er så absolutt ikke rart jeg aldri føler meg uthvilt, for jeg lar aldri kroppen min slappe av. Gabriel er helt motsatt av meg igjen. Dere kan tro jeg så og si aldri har kommet forsinket til noe i hele mitt liv, helt til jeg møtte Gabriel. Jeg har aldri møtt en person som tar ting så med ro, hvordan er det mulig ? Jeg tror helt ærlig ikke han kan stresse, for de to årene vi har vært sammen har jeg aldri sett det før. 

Etter jeg møtte han har jeg blitt litt flinkere til å slappe av litt, sånn som i dag. Slappe av i sengen med serie, noe godt og drikke, nydusjet og lukten fra fuktighetskrem som fyller rommet. Er ikke dette en herlig start på dagen så vet ikke jeg. Jeg merker det godt på humøret når jeg velger å ta meg god tid istedenfor å stresse sånn hele tiden. Hvordan dagen min starter har faktisk alt å si for hvordan humøret mitt er resten av dagen. Kanskje derfor jeg er så mye sur? haha neida. Jeg er alltid en solstråle, i promise. 
 

Hvem skaper egentlig presset?








Det tok meg kanskje 5 minutter å finne disse kommentarene. Jeg visste nøyaktig hvem jeg skulle gå inn på for å finne de verste kommentarene, og det var ikke mye leting som skulle til før jeg fant den første. Jeg kunne sikkert funnet mye verre kommentarer enn dette om jeg virkelig hadde gått inn for det, men jeg syntes disse kommentarene er ille nok. Mitt spørsmål etter å ha lest disse kommentarene er, hvem skaper egentlig presset rundt kropp og utseendet? Hvem kan med hånda på hjertet si at du ikke hadde tatt slike kommentarer innpå deg? Hadde jeg fått sånne kommentarer slengt etter meg hver eneste dag ville selvtilitten min vært helt på bunn. Hvem klarer å stå i speielt å overbevise seg selv om at nesa ikke er stygg når du får så mange kommentarer som sier noe annet? 

Jeg tror ikke det er lett å være en kjent person, du blir dømt uansett hva du gjør. Noen mener at de har valgt det selv, derfor må de tåle “kritikk”. Men spør du meg så er ikke disse kommentarene ovenfor kritikk, det er mobbing rett og slett. Skal man godta å bli mobbet for at man er kjent, virkelig? Noen mener også at de gjerne kan operere seg om de ønsker det, men at de ikke trenger å dele det på bloggen. Jeg kan love dere at de hadde fått kritikk også om de ikke delte det, for da hadde de ikke vært ærlige om det. Jeg er helt enig at det er helt feil å legge ut bilder der man sprøyter inn botox og restylane for å så reklamere med 20 % avslag, for det påvirker unødvendig. Hvem vil ikke ha restylane når du plutselig kan få det billigere? MEN om noen velger å legge seg under kniven for personlige årsaker så må det være opp til hver enkelt. Hadde jeg fått slike kommentarer hver eneste dag hadde nok jeg også operert alt jeg kunne operere med meg selv. Vi må kanskje begynne å tenke litt over egne handlinger før vi kritiserer andre. 

Nå sier jeg takk for meg. Jeg er lei alt det hysteriet som har vært rundt kropp de siste dagene. Jeg bestemte meg egentlig for å holde helt kjeft etter forrige innlegg, men jeg klarte ikke å la være å dele disse tankene. For det er et spørsmål jeg har stilt meg selv så utrolig mange ganger, for hvem skaper egentlig presset?

 

I’m in love

Hva syntes dere om jakken min? Det var virkelig kjærlighet med første blikk når jeg så den, den er såå utrolig fin ♥ Jeg pleier aldri å finne noe på Vero Moda, men i går fant jeg utrolig mye fint. Så mye fint at jeg kjøpte meg to jakker og en bukse. Jeg kunne sikkert kjøpt halve butikken, men jeg prøver å begrense meg litt da jeg skal til Thailand om en uke og New York om en måned. Jeg regner med at jeg vil finne dobbelt så mye fint i New York. 

Nåå skal jeg bare slappe av på sofaen før min siste nattevakt denne uka. Jeg og Gabriel har snakket om å dra ut å spise, men jeg vet faktisk ikke om jeg orker. Det er bare 4 timer til jeg begynner å jobb, føler ikke at vi rekker så mye på den tid?

Jeg er lykkelig

Er det en ting jeg har funnet ut på mine 21 år, så er det at jeg så absolutt ikke passer til å bo i Norge. Snø, kulde og mørketid gjør meg virkelig deprimert. Jeg føler meg nesten som en annen person om vinteren, jeg blir så.. sur? Men de siste dagene har jeg følt meg skikkelig lykkelig. Dagene begynner å bli lysere og jeg kan endelig gå ut å ta bilder igjen. Jeg lever virkelig etter været og klimaet, for det er ingenting som har så mye makt over humøret mitt som dårlig vær haha. Møter dere meg sur en dag er det nok ikke noe mer alvorlig enn at det har snødd masse eller at det er kjempe kaldt haha. 

Nå skal jeg nyte resten av kvelden med min kjære. Jeg har enda 2 nattevakter igjen før jeg endelig har en fridag, før jeg skal på jobb igjen. Jeg må virkelig stå på å jobbe så mye jeg bare kan før jeg reiser til Thailand. Vaktene går heldigvis kjempe fort og jeg stortrives på jobben, så det går helt fint å jobbe. Selv om jeg gjerne skulle koset meg på sofaen med pretty little liars idag. Jeg håper alle får en super lørdag ♥


 

Så alt for sær

I går spiste jeg på en Italiensk resturant for aller første gang, tror jeg i alle fall. Om jeg har vært på det før så husker jeg det i alle fall ikke haha. I går skjønte jeg at jeg kanskje må begynne å gå litt utenfor komfortsonen min, og slutte å være så kjedelig. I går skjønte jeg hvor sær jeg faktisk er som sier at jeg ikke liker noe før jeg i det hele tatt har prøvd det. Jeg ble positivt overrasket i går over pizzaen, den var jo kjempe god. Så god at jeg spiste en hel pizza alene, det skjer aldri. Nå har jeg kun prøvd en rett på menyen så jeg kan vel ikke si at jeg liker Italiensk mat allerede, men jeg kan vel ikke si at jeg ikke liker det heller? Jeg er ikke spesielt fan av pasta, så det er vel kanskje det jeg må smake neste gang?

Ellers var det kjempe koselig å møte Marlene igjen. Etter voksenlivet slo inn for fullt føler jeg nesten at jeg ikke har tid til vennene mine lengre. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg møtte noen av jentene, det er i allefall 2 uker siden. Det er ikke bare å finne tid når alle jobber til forskjellige tider. Så de dagene vi faktisk har tid til hverandre er alltid super koselige ♥


 

SIDEN DET ER FREDAG

//Sponset innlegg


hahaha blinkskudd?

Siden det er fredag og HELG tenkte jeg å være ekstra snill med mine lesere å gi dere en rabattkode på Prowhitening. Jeg har selv brukt produktet og er kjempe fornøyd med resultatet. Jeg tok dessverre ingen før bilder da jeg ikke følte for å vise fram mine….gule tenner haha. Tannblekningen er utrolig lett å bruke, i tilegg står det godt forklart på baksiden hvordan du skal bruke produktet. Jeg så allerde en forandring etter første behandling, noe som var utrolig gøy. Prowhitening ville veldig gjerne gi leserne mine en rabattkode i forbindelse med lansering på nytt design. SÅ om du ønsker en bra og billig tannblekning hjem i posten bruk rabattkoden SOFIE50 ved bestilling, og du vil få 50 kr avslag. 
 

Jeg vil ikke utdanne meg

 En utdannelse kan ha mange betydninger. For noen betyr det sikkerhert, stolthet, drømmejobben og penger. For meg betyr utdannelse studie, fast jobb og et vanlig liv. Ingen av disse tre punktene er noe jeg ønsker i livet mitt. Jeg har fått høre så utrolig mange ganger at jeg MÅ utdanne meg. Jeg har også fått høre at om jeg ønsker et fint liv er utdannelse viktig. Men stemmer virkelig disse tingene? Kan man ikke lykkes i livet uten utdannelse? Det tror jeg. Eller jeg vet at man kan lykkes.

Jeg har lenge tenkt at jeg må begynne å studere for å ikke henge etter vennene mine. Men hva er det jeg egentlig stresser med? Jeg har ikke lyst til å utdanne meg engang, så hvorfor skal jeg gjøre det? Livet er for kort til å gjøre ting man ikke ønsker. Jeg skal kunne leve av sosiale medier, det er min aller største drøm. Jeg er ikke typen som finner glede av å gå til samme jobb hver eneste dag 5 ganger i uken, for resten av mitt liv. Jeg er så glad for at det er så mange flinke mennesker der ute som gjør de tingene jeg så absolutt ikke vil gjøre. For hadde alle følt og tenkt likt som meg så ville ikke verden gått rundt haha. Jeg føler bare at livet er så mye mer enn en utdannelse og fast jobb. Jeg vil kunne arbeide til de tidene jeg ønsker, jeg vil kunne dra hvor jeg vil når jeg vil, jeg vil være min egen sjef.

Jeg tror vi mennesker er alt for dårlige til å følge drømmene våre. Jeg tror drømmene våre kan være så store at de noen ganger vil virke skremmende. Jo mer skremmende det er jo mer vil vi nok trekke oss unna også. Selvfølgelig er det tryggere å begynne å studere å få meg en fast jobb. Men hvorfor skal jeg gjøre noe jeg ikke vil? Jeg tror på at alle mennesker kan få til akkurat det de vil. Men det vil kreve tid, tålmodighet, kunnskap og en jævlig hard jobb. Det er dessverre ingenting som kommer gratis i livet, man må jobbe for det man ønsker. Om det er å eie en millionbedrift eller å være en sykepleier. Alle med gode karakter kan komme inn på sykepleierstudie men det vil fortsatt ikke garantere at du vil bli en god sykepleier. Uansett hva det er så må man jobbe for å oppnå det man ønsker. Noen har klart det før deg, så hvorfor skal ikke akkurat du klare det?


 

Things change

Når du ser tilbake et år, hva ser du da egentlig? Jeg føler egentlig at livet mitt er ganske likt som det var da. Men samtidig er det jo ikke det. Det er utrolig mye som har forandret seg i livet mitt. Men disse tingene har vært så små at jeg tror ikke jeg har tenkt over det engang. Jeg merker også at jeg har endret meg mye som person på kun et år. Jeg har begynt å tenke annerledes, drømme annerledes og jeg syntes også jeg ser annerledes ut. Bildet til venstre er tatt for et år siden og bildet til høyre er tatt rett før jul. Jeg ser noen forandringer, gjør du ?

Er det ikke litt morsomt å tenke på hvor mye som forandrer seg som man egentlig ikke tenker over? Plutselig finner du ut at bryna dine ikke var så fine likevel. Så finner du ut at jobben din ikke passer deg. Du ønsker ikke å fortsette på studiet du har begynt på. Du liker plutselig Sushi. Veska du absolutt skulle ha for et år siden er nå drit stygg. Jeg merker med meg selv at jeg har annerledes smak når det kommer til både klær og sminke. Mye av klærna jeg kjøpte meg ifjor er nå gitt bort for å si det sånn haha. 

 

I dag vil jeg ikke vise meg

I dag velger jeg å ikke posere foran noe kamera. Derfor fant jeg ut at et bilde av meg og Celine passer mye bedre enn å ta et bilde av hvordan jeg ser ut. Jeg var så heldig å våkne opp med øyekatarr i dag, trenger jeg å si noe mer? Øyet mitt er knallrødt, hovent og rennende. Jeg våknet opp i dag med øynene klistret igjen og jeg måtte bruke makt for å få opp øynene, haha æsj. Det aller verste er jo at jeg er helt avhengig av linser for å kunne se, derfor ble ikke øyet mitt noe bedre av at jeg måtte ta på linser i dag når jeg sto opp. Jeg er faktisk blind uten linser, så jeg hadde ikke så mange valg haha.

HVA GJØR MAN FOR Å BLI KVITT ØYEKATARR? Jeg kan ikke huske sist jeg hadde det, så jeg trenger noen skikkelig kjerringråd.