Hvordan ble du og Morten sammen?
Jeg har svart på dette før, men siden så mange spør tar jeg det med igjen. Helt ærlig så vet ingen av oss hvordan vi ble sammen, det bare skjedde, haha. 

Hvordan liker du livet som blogger?
Det har både sine negative og positive sider. Dette har alltid vært drømmejobben min, så jeg trives jo selvfølgelig veldig godt. Kunne ikke hatt en annen jobb, selv om denne kan være veldig krevende til tider. Det er ikke alltid like kult å måtte lese stygge ting om seg selv hver dag. Det er likevel de fine kommentarene som betyr noe, og hadde det ikke vært for dere så hadde jeg aldri klart det her <3

Gruer du deg til operasjon?
Gjett om. Jeg har tenkt til å ta denne operasjonen siden jeg var 18 år gammel, men har aldri turt. Jeg er livredd for å bli blind, selv om sannsynligheten er liten. Det er heldigvis en stund til enda. Jeg tror nok ikke jeg kommer til å operere før etter jul. 

Er det noe du angrer på?
Det er veldig mye jeg angrer på. Spesielt hvordan jeg behandlet enkelte mennesker tiden etter Utøya. Det plager meg faktisk hver eneste dag, noe som selvfølgelig er veldig veldig vondt. Men er det noe jeg har lært meg i livet så er det at man ikke kan angre på det som har skjedd, for da vil man aldri kunne føle seg lykkelig. Alt skjer for en grunn, og fortiden din har tatt deg hit du er i dag. Man må lære av feilene sine, og vokse på det istedenfor å dra seg selv ned. Jeg snakker veldig mot meg selv nå, men jeg er bare i en periode der jeg sliter litt med å tro på meg selv og livet. 

Hvor mye koster vippeextensions?
Det varierer veldig fra klinikk til klinikk. Jeg går til Lashes by Kasja som anbefales på det sterkeste om du bor i Oslo <3 Bor du i Trondheim må du teste ut Beauty Stop Trondheim, flinkeste dama i byen. 

Hva er det som irriterer deg mest med Morten?
At han er så sykt sta, haha. 

Har du flere tatoveringen enn “Utøya”?
Jeg har en på høyre skulder der det står “Heroes” som er til minne for pappa og Sondre. 

Hvordan takler du å få så mye hate?
Godt spørsmål. Jeg trodde helt ærlig jeg aldri skulle bli vandt til dette, men det gjør man. Det er selvfølgelig noen dager jeg ikke takler det så godt, og rett og slett må legge bloggen fra meg. Det er jo aldri hyggelig å få stygge kommentarer, men man må lære seg å tenke på de positive istedenfor. Det er dessverre lettere å la de negative synke inn, men de positive veier virkelig opp. 

Hva er din mening om Siv Jensen sitt kostymevalg?
Jeg har virkelig ikke satt meg inn i denne debatten, for jeg synes den er overdrevent til tusen. Hvorfor velger vi heller ikke å fokusere på sultkrisen i Afrika? Dere vet at mer enn 20 millioner mennesker i hele fire afrikanske land står ovenfor den verste sultkrisen på 40 år? Og vi velger å fokusere på kostymevalget til Siv Jensen?? Norge i et nøtteskall.

Var du populær på ungdomsskolen?
Både og. Jeg tror jeg var litt elsket og litt hatet. Jeg var alt for opptatt av å være kul og populær på ungdomsskolen, så jeg mistet meg selv helt. Kjære deg som leser dette, det å være populær på ungdomsskolen er ikke et mål du burde ha. Du er bra nok AKKURART som du er, og du trenger ikke bekreftelse fra de rundt deg. Det å være populær vil forsvinne i voksen alder uansett. Det vil ikke bety noe som helst. Fokuser heller på de vennene du har, de som liker deg for den du er. Nyt ungdomstiden og gjør det bra på skolen. Du vil ikke angre, i promise 🙂 

Hvor lenge har du og Morten vært sammen?
Vi har vært sammen i nesten 6 måneder. 

Har du begynt å gråte av en slem kommentar før?
Ja, det har jeg. Alt for mange ganger også. Du kan tenke deg å ha en skikkelig dårlig dag, så skal du i tillegg takle at ukjente mennesker forteller deg hva som er galt med deg. Du er enten feit, stygg, grusom, dårlig forbilde, slem eller forferdelig. Noen har til og med ønsket med død 22.juli. Jeg er bare et menneske jeg også, så stygge kommentarer går innpå meg som det ville gjort på alle andre. Jeg har heldigvis lært meg å takle det, så det går som oftest bra. Jeg vet jo at de menneskene som har behov for å tråkke ned andre sliter med seg selv, og føler derfor mest synd på de som må rakke ned på andre. Jeg vet også at det mest sannsynlig bare er sjalusi og usikkerhet. 

Blir du fort sjalu?
Både ja og nei, helt spørs hva det er for noe. Jeg blir ikke sjalu om noen synes Morten er kjekk å prøver å få kontakt med han på byen, men jeg blir fort sjalu om kontakten blir for mye og Morten ikke gjør nok får å være avvisende. Jeg vet selv at det ikke er kult å være avvisende mot mennesker som kommer bort til deg, og jeg er det sjeldent selv. Det er derfor ikke noe jeg forventer av han, med mindre de virkelig hadde prøvd seg på han. Det må være lov at noen kommer bort å prøver å flørte litt tenker jeg. Det er jo ikke Morten sin skyld at han er kjekk, hehe 😉 Jeg forstår dere!

Selv om du og Martine sier dere er gode venner, så virker det ikke sånn. Dere hang jo aldri sammen på PH?
Vi hang masse sammen på PH, men de klipte bort hele vennskapet vårt. Martine og jeg var sammen hver eneste dag, og gjorde absolutt alt sammen. Martine var en av mine beste venninner inne på hotellet, og oppholdet ville aldri vært det samme uten henne. Eller jo, kanskje jeg ikke hadde blitt sendt ut i uke 9 da xD.

Kunne du tenkt deg å vært med på skal vi danse?
Hahah nei!! Jeg har ikke rytme og suger til å danse. Jeg hadde røket ut i første episode 🙁

Hva savner du mest med PH?
Samholdet vi deltakerne hadde og hvor bra vi behandlet hverandre. Litt ironisk at vi klarte å ta bedre vare på hverandre i et spill der vi daglig ble satt opp mot hverandre, enn på utsiden. 

Hva liker du best med deg selv?
At jeg er reflektert og god til å uttrykke følelsene mine. Jeg har alltid vært glad i å skrive, så jeg er veldig takknemlig for at jeg har blitt så god på det, og nå kan leve av det. 

Hvor gammel var du da du var på Utøya?
Jeg var 16 år gammel. 

Er det verdt å kjøpe Lightroom, eller annonserer du bare for det?
Jeg annonserer ikke for det. Det er virkelig verdens beste redigeringsprogram, og om du interesserer deg for gode bilder vil jeg absolutt anbefale deg å investere pengene i dette programmet. Det er SÅ bra. 

Når kommer du til Tromsø?
Jeg kommer kanskje til Tromsø i November, også kommer jeg i Desember da jeg skal feire jul sammen med familien min <3

Hvorfor har du lyst til å reise så mye?
For jeg elsker å reise. Hadde jeg ikke hatt Celine hadde jeg reist mye mer, det er dette som gir mening. Jeg er så lykkelig når jeg får oppdage nye steder og kulturer.

Skulle du ønske Kevin bodde i Oslo?
ÅÅh ja <3 Før Kevin fikk seg jobb på Stord merket jeg ikke noe til at han ikke bodde i Oslo, men det gjør jeg virkelig nå. Jeg har ikke sett Kevin siden august. Jeg savner han så mye at det gjør vondt langt inne i sjela. Kom til Oslo, vær så snill!!!

I går etter å ha sett et par episoder av bloggerne satt igjen med en vond men samtidig god følelse. Hvorfor? På grunn av et uforventet møte med meg selv. Hun så ikke ut som meg, men hun oppfører seg helt likt. Jeg fikk plutselig se min egen angst og oppførsel på TV. Kjære Anniken, hadde jeg ikke slitt med angst selv hadde jeg tenkt at du var en skikkelig bitch. Jeg hadde tenkt at kjæresten din fortjener bedre.

MEN, jeg sliter med angst selv. Jeg vet godt at det ikke er han som er problemet. Jeg vet også at det ikke er sokkene hans eller rotet. Det er noe mye større. Det er noe så vondt og så dypt at det å faktisk føle på det er for vanskelig. Det er lettere å skylde på han. Det er lettere å bli sur for litt rot enn angst. Jeg får vondt av han, men jeg får ekstra vondt av deg. Jeg vet at du ikke mener det. Jeg vet så godt følelsen av å føle seg urettferdig og slem mot et menneske man bryr seg så mye om. Det som er enda vondere er at man ikke klarer å gjøre noe med det. På innsiden har du det vondt, men på utsiden er du bare en bitch. 

Jeg hadde en gang en veldig snill kjæreste, han minner meg litt han vi kan se på TV. Omsorgsfull, hjerte av gull og tålmodig. Han var også min irritasjon. Han kastet bokserne sine utenfor skittentøyskurven. Han ryddet aldri. Han kunne ikke noe så enkelt som å rydde opp etter han hadde spist. Han sovnet mens vi lå å snakket. Men verst av alt, han var bare snill. Han laget alltid mat. Lånte meg bilen hans. Lot meg bestemme musikk hver eneste gang. Han trøstet meg. Passet på meg. Jeg gikk alltid først, uansett hva det var. Det var likevel ikke bra nok, for han kastet ikke bokserne sine i skittentøyskurven. 

Jeg derimot? Jeg var sint. Redd. Frustrert. Stresset. Forbanna. Såra. Knust. Jeg var et jævlig menneske, uten å mene det. Jeg har fulgt deg lenge, og du har aldri gitt uttrykk for å være noe annet enn et godt menneske. Du er et godt menneske med en tung bagasje. Denne bagasjen kan noen ganger ta kontroll. Den tar kontrollen man er livredd for å miste. Derfor skaffer man seg vaner og rutiner, for å føle at man har kontroll over noeDere kan derfor tenke dere hvor utfordrende det er når noen kommer å utfordrer dine vaner og rutiner når kontroll er ditt trygge punkt. Du trenger kontroll for å være rolig. For å holde angsten i sjakk. Jeg MÅ ha det ryddig, og klikket derfor når han tuklet med mine rutiner. Ikke ta fra meg kontrollen du også, vær så snill. Angsten vår har kommet av forskjellige grunner, men likevel er den så lik.

Kjære Annikken, du er ingen bitch. Du er tøff. Du er tøff som viser livet fra denne siden så åpent, til så mange mennesker. Jeg vet hvor tøft det er, og jeg vet hvor mye mot det krever. Jeg er nok ikke den eneste med angst satt igjen med masse følelser etter noen episoder av bloggerne. For første gang siden jeg fikk angst møtte jeg et menneske jeg kan kjenne meg igjen i. For første gang på veldig lenge føler jeg meg ikke unormal eller bitch. Jeg tror ikke jeg er den eneste som satt igjen med disse følelsene. Takk

Jeg skulle ikke bli forelsket. Jeg nektet. Jeg prøvde å nekte. Kanskje kroppen min visste at dette ikke var bra. Kanskje kroppen min prøvde å stoppe meg fra å få kjærlighetssorg. Kanskje kroppen visste at du og meg, det går ikke. Ikke nå.

Jeg spør meg selv ofte. Prøvde vi hardt nok? Hvorfor ga vi opp? “Jeg klarer ikke mer”. Klarte jeg egentlig mer? Det er så vondt. Jeg trodde virkelig ikke man kunne kjenne at hjerte har det vondt, men det kan man faktisk. For hvert slag, gjør det vondere og vondere. Du er enda min, men ikke min. Hvorfor utsetter vi oss for denne smerten med å fortsatt ha kontakt? Hvorfor er det så vanskelig å gi slipp? 

Hvorfor er det sånn at man noen ganger ikke klarer å få det til å fungere? Er man for ung? Tar livet forskjellige retninger? Er det samfunnet som har endret seg? Har det blitt sånn at det er enklere å gi opp istedenfor å kjempe for det? Er det Tinder, Instagram, Snapchat og Facebook som har ødelagt? Hvem skal vi skylde på? Hvorfor går det ikke, når man er så forbanna forelska. Hvorfor går det ikke når du elsker en høyere enn noe annet. Hvorfor? Kan ikke vi få det til å fungere så finnes det ingen for alltid. Du var min for alltid. For alltid eksisterer faen meg ikke. 

Dette innlegget er som dere sikkert forstår gammelt. Nøyaktig litt under et år siden. Det har vært i arkivet en god stund, uten noen tanker om å publisere. Dette skrev jeg i sengen, en regnfull søndag. Jeg kan enda huske dagen og hva jeg hadde på meg. Jeg var så lei meg. Hele kroppen gjorde vondt. Det er lenge siden jeg har kjent en så intens smerte. Det føltes rett og slett som at livet aldri ville bli bra igjen. Hjertet mitt var knust. 

Det er mange som spør meg om kjærlighetssorg, og det er akkurat derfor jeg ønsket å dele dette innlegget. Jeg ville vise dere at jeg også har vært langt nede. Jeg ville vise dere at det er okei å ha det vondt. Det er normalt, og noen ganger må man kjenne på de vonde følelsene. La det komme ut. Så vil jeg sende deg en klem, og si at alt ordner seg til slutt. For det gjør det <3


Louvre-pyramiden og Jardin des Tuileries

Som dere kanskje har sett på Snapchat(sofieeec) så tar vi livet i Paris helt med ro. Vi har enda 5 dager igjen her, så vi har god tid til alt vi skal gjøre. Jeg har aldri hatt god tid på en ferie, noe som har gjort at jeg føler meg mer på jobb enn på ferie. Det har vært stress hver eneste dag for det er så mye man skal se og gjøre, sånn er det ikke denne gangen. Det er så deilig å endelig kunne slappe av, jeg koser meg sånn. For første gang på flere måneder føler jeg meg uthvilt. Det er så deilig. 

I dag kom vi oss ikke ut døren før nærmere 3, noe som var helt greit. Vi har ikke så alt for mange planer i dag, men litt. Jeg skal dokumentere hele dagen slik jeg gjorde i går. Det virker som dere liker å se litt hverdag, og ikke bare de typisk oppstilte bloggerbildene mine. Personlig liker jeg de bildene best, men det er jo dere som er leserne mine og ikke meg. Vi hadde en veldig fin dag i går også, selv om jeg ble dyttet av en franskmann…. Jeg skal ikke si hva jeg tenker eller mener, haha. Vi prøvde også makroner for første gang i går, er ikke det litt rart? Jeg føler alle har spist eller spiser makroner, utenom oss da. Jeg synes sjokolademakronen var veldig god, men Morten klarte ikke å spise den. Vi hadde veldig forskjellige meninger, og jeg filmet heldigvis reaksjonen vår. Den kommer med på vloggen. 

Vi tar gjennomsnittlig 300 bilder i løpet av en dag, og det som er morsomt er at 90% av de ser sånn her ut. Det er ikke sånn at jeg har lyst til å ta så mange bilder, men det tar så utrolig mange bilder før ansiktet og kroppen min klarer å samarbeide. Så her har dere den egentlig sannheten bak feriebildene mine 🙂 Det er litt morsomt når jeg får kommentarer som “inspo”. Dere skal vite at vi har tatt alle disse bildene før bildet ble inspo, haha.

I går skulle jeg egentlig ha let’s talk about sex, men jeg skal ærlig innrømme at jeg glemmer rutiner når jeg er på ferie. Jeg tenkte derfor å ta det i dag istedenfor, og temaet skal være åpent forhold. For dere som ikke vet hva det er så er det når man er i et forhold, men man har likevel lov til å ligge rundt med andre om man måtte ønske det. 

Spørsmålet er, kunne jeg vært i et åpent forhold? Svaret er helt klart ja, om jeg ikke hadde vært forelsket i gutten. Hadde jeg vært forelsket i han hadde ikke behovet for å møte andre gutter vært der. Hadde jeg ikke vært forelsket hadde det nok vært motsatt igjen. Jeg sier ikke at dette er fasiten, det er bare mine personlige mening. Jeg ville vel og merke aldri blitt sammen med en jeg ikke var forelsket i, men dette er om jeg skulle satt det helt på spissen. Kanskje man ikke kan kalle det for et forhold heller, men en du har ekstra god kontakt med?

Jeg kunne aldri delt Morten med noen nå, det ville nok knust hjertet mitt på lik linje som om han skulle vært utro mot meg. Likevel synes jeg det er kult med de som velger å være annerledes, og ikke alltid følge dette A4 skjemaet samfunnet vårt har skapt. Er det noen der ute som ønsker å dele kjæresten sin med noen andre, hvorfor skal den personen ikke få lov? Hvorfor skal vi alltid bry oss så mye om hva alle andre gjør? Det går jo ikke utover deg på noen som helst måte. 

Da jeg hadde tinder fikk jeg forespørsel fra en dritkjekk gutt om jeg ønsket å være med på trekant med han og dama. Fulle meg tenkte at dette var spennende, mens edrue meg slettet matchen, haha. Jeg tror det ville vært rart å skulle involvere seg seksuelt og følelsesmessig med et kjærestepar. De har sin historie, sin kjærlighet så har dere meg da. Følte kanskje ikke at jeg hadde funnet min plass der? Så nei takk, dette kunne jeg nok aldri vært en del av.

Jeg synes det er bra at sex har utviklet seg til noe annet enn hva det var for mange mange år siden. Sex før ekteskap og en sexpartner passer ikke alle, og det er derfor det er så bra at det er muligheter for alle. Ønsker du å ha åpnet forhold godtar jeg deg for den du er, for hvem har egentlig rett til å fortelle deg at forholdet du har er feil? Føles det rett for deg og din partner har du svaret der. Jeg forstår at andre har et annet synspunkt på forhold enn hva jeg har, og for noen er ikke det å bare forholde seg til en partner rett. Jeg kunne aldri gjort det, men jeg respekterer de som velger å gjøre det. 

Etter mye om og men har jeg klart å blitt enig med meg selv om at det beste er å operere. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere dette, men jeg har ganske dårlig syn. Jeg er derfor avhengig av å bruke linser, noe jeg begynner å bli ganske lei av. Jeg har i mange år vurdert å operere øynene mine, men det er et eller annet som gjør at jeg ikke tør. Hva om noe går galt? Hva om jeg blir blind? Operasjonen i seg selv virker jo veldig skummel, det er øynene mine det er snakk om. Likevel har jeg nesten kun hørt positivt om det, og sjansen for at det går galt er veldig liten. 

Det er akkurat derfor jeg har bestemt meg for å operere, for det er ganske slitsomt å være avhengig av linser. Om du har erfaring med laseroperasjon, del gjerne dine erfaringer med meg. Takk på forhånd ♥


Genser – Bershka //  Bukse – Carlings // Sko – River Island

I går hadde vi en skikkelig fin dag der vi egentlig bare utforsket Paris. Vi filmet ikke, tok nesten ikke bilder og jeg vlogget selvfølgelig ikke. Selv om det var skikkelig deilig med en liten fridag fra kameraer og sosiale medier så skal jeg seriøst skjerpe meg. Jeg liker å se på vlogger selv, og jeg vil selvfølgelig gi dere det beste. Vloggen fra Dubai kommer senere i dag, men som jeg sa på Snapchat i går så er veldig mange av klippene borte. Den ble derfor litt random, men også litt kul. Jeg ble fornøyd med hva jeg klarte med så lite materiale. Over til noe helt annet, jeg får utrolig mye oppmerksomhet på grunn av skoene mine. Folk snakker åpenbart om de, mjauer når jeg går forbi og 9/10 kommenterer skoene mine. I Norge er jo disse skoene ganske vanlig, så dette hadde jeg ikke forventet meg. Jeg fikk mye oppmerksomhet i går om jeg kan si det sånn, haha. 

I dag er planen å dra på museumet der Mona Lisa henger, og se på Louvre-pyramiden. Etter det skal vi besøke Jardin des Tuileries parken og gjøre noe helt sykt kult etterpå. Jeg gleder meg til å vise dere <3 Som dere sikkert har lagt merke til hver gang jeg er ute å reiser så har jeg sagt “jeg er såå forelsket i denne byen”, ikke denne gangen. Det er litt rart, for det skal nesten ingenting til før jeg virkelig forelsker meg i en by. Men Paris liker jeg bare ikke. Misforstå meg rett, det er fint her, men jeg tror ikke jeg kunne reist tilbake. Jeg føler ikke det er noe spesielt her, så synes jeg Franskmennene ødelegger opplevelsen litt med å være så utrolig frekke og avvisende. Vi får krysse fingrene for noen bedre dager, så snakkes vi senere 🙂 Har dere noen ønsker til hva dere vil se mer av når jeg er ute å reiser? Gjerne si ifra ♥

ANNONSE

KONKURRANSE!! Morten og jeg gir deg sjansen til å vinne en HEL ukes opphold til deg og venn på en av Lapoint sine surfecamper, for å lære deg å surfe. Dere får bo på valgfri surfecamp på Bali. Surfing er noe av det kuleste jeg har gjort, og nå har også en av dere muligheten til å få en like kul opplevelse som oss. Hvem har ikke lyst å reise til Bali? Kanskje vi sees? 

Det eneste du trenger å gjøre for å være med i trekningen er å svare på et enkelt spørsmål; Lapoint har åpnet ny surfecamp på Bali i år, hvor ligger denne? Svaret sendes til [email protected] og vinneren annonseres på min Insta-story 23.10. LYKKE TIL ♥

Som jeg nevnte tidligere i dag så var vi borte ved Eiffeltårnet så sent at vi fikk se det både på dagtid og kveldstid, noe jeg virkelig anbefaler. Har man ikke så mange dager i Paris slik at man kan dra dit senere en dag, anbefaler jeg å gjøre sånn som vi gjorde. Det blir ikke mørkt før rundt 6-7 her, så ikke dra dit alt for tidlig med mindre du er et veldig tålmodig menneske. Noe ingen av oss er, hehe. 

I går ble det en veldig rolig dag for vår del, noe begge synes var helt OK etter mye reising. Som dere kanskje så på Snapchat (sofieeec) så lagde vi taco i går. Aner dere hvor glad jeg ble når jeg fant taco? herregud som jeg har savnet det. Det fristet mye mer med en avslappende kveld i leilighet med taco, istedenfor å dra ut på restaurant å spise. Det skjer ikke ofte. Vi har enda en hel uke igjen i Paris, så ingen av oss stresser med noe som helst. Vi har allerede blitt et gammelt ektepar som foretrekker kvelder hjemme i sofaen, og krangler når vi er ute å handler. Morten var ganske irritert på meg i går for at vi var på matbutikken i en time, haha. Typisk mannfolk, er det ikke?