Jeg kommer aldri til å forstå meg på mennesker som deg, det eneste jeg vet er at du er syk. Veldig syk. Det jeg også vet er at du har behov for å kjenne på makt. Den makten du får når du tar fra et annet menneske sin kontroll. Den viktigste kontrollen av de alle, kontrollen over sin egen kropp. Helt ærlig, hvordan tror du det føles? Hvordan tror du det føles å miste all kontroll over egen kropp, der et annet menneske bestemmer over deg og dine rettigheter? Det er vondt å si, men du bryr deg nok ikke. Ellers ville du vel aldri gjort det?

Men har du noen gang tenkt på om dette var din mor? eller din søster? Hadde du ønsket dette for de? For disse du frarøver kontrollen, er for noen en søster, en venninne, et barn og en mor. De kan også være en bror, venn og far. Helt ærlig, hvorfor vil du ligge med noen som absolutt ikke vil ligge med deg? Hva er det som får deg til å ville ødelegge et annet menneskes liv på grunn av dine syke behov? Vet du egentlig hva du gjør? Vet du kan skadene du gjør mest sannsynlig vil være der for alltid? Vet du at mennesker tar sitt eget liv på grunn av mennesker som deg?

Hva om du hadde vært offeret? Hva om noen hadde gjort dette mot deg? Jeg har hørt rykter at sånne som deg får gjennomgå i fengsel, kanskje du får kjenne på de samme følelsene etterhvert. Eller kanskje du slipper unna? Vi bor tross alt i Norge, verdens beste land. Verdens beste land der det å anmelde en voldtekt dessverre kan være vanskelig. Det er en hard kamp å ta, og du vet at ikke alle klarer denne kampen. Er det derfor du gjør det? Eller var det kanskje du som tok kampen? Kampen med å overbevise offeret over at dette var noe hun ville. Hun kunne jo bare sagt nei? Det er hennes skyld, ikke din. 

Så kjære deg som har blitt voldtatt. Du må ALDRI tro at det er din feil. Uansett hva du har gjort, uansett hvor full du var, uansett hvor lyst du hadde først så er det er lov til å endre mening. Hadde du ikke lyst til å ha sex med dette mennesket så er det ikke din feil. Et nei er et nei, uansett hvordan du uttrykker deg. Uansett om du sier nei, prøver å dytte vedkommende vekk, viser misnøye, eller rett og slett gir uttrykk for at dette er noe du ikke vil. Et NEI er et NEI. 

Du må aldri på noen måte tro at det er din feil. Det er lett å tenke at du kunne gjort mer når hendelsen inntraff, men hva faen gjør du egentlig når du blir utsatt for noe så vondt og brutalt? Noen klarer å skrike, dytte og kjempe i mot, mens andre klarer ikke. Det er ingen fasit på hvordan man skal reagere. Så uansett reaksjon, det er ikke DIN feil. Du er offeret, ikke synderen. Vær så snill å tro meg når jeg sier det. Det er ikke DIN feil. Vær så snill å aldri skam deg eller tenk at der er flaut, for det er ikke du som har gjort noe galt. Det finnes ALDRI en unnskyldning for å voldta et annet menneske. ALDRI. Uansett bekledning, promille eller interesse så er det aldri offeret sin skyld. Det er ikke sånn at man automatisk takker ja til å ligge med noen for at man har vist interesse, det er også lov å endre mening. Sex skal være frivillig

Så kjære deg som opplever voldtekt. Vær så snill å snakk med noen om det, uansett hvor vanskelig det måtte være. Du skal ikke måtte gå gjennom dette alene. Snakk med foreldrene dine, søsken, venninne, rådgiver på skolen, helsesøster, hjelpetelefon eller noen andre du måtte stole på. Bare vær så snill å lov meg, og deg selv at du ikke går gjennom dette alene. Du har flere rundt deg enn du tror, og føler du deg helt alene ta kontakt.

Til deg som voldtar, du skal faen ikke slippe unna med det. Det skal aldri være lett å voldta noen. Vi skal snakke ihjel dette teamet, slik at de du utsetter for overgrep skal forstå at det ikke er deres feil men din. Du skal ikke få ødelegge mennesker på denne måten. 

Inntreffer dette deg kan du lese mer om hva du skal gjøre og hvem du skal kontakte HER og HER

Nå skal jeg være dønn ærlig med dere. Jeg skal fortelle dere akkurat hva jeg føler her og nå, hvordan livet mitt egentlig er. Det er lett å skjule seg bak denne bloggen, men det er ikke et ønske jeg har. Jeg vil involvere dere i livet mitt på godt og vondt. Hver forberedt på et skikkelig følelseskaos

Dette innlegget har jeg prøvd å skrive 5 ganger nå, men hver gang jeg er ferdig hvisker jeg det bare bort. Det er mye mer skummelt å dele dette enn hva jeg først trodde. Det er så personlig at jeg ikke har delt det med noen andre. Så sitter jeg noen dager senere å skriver det på en blogg, der mange mennesker kan lese det. Saken er at jeg ønsker å flytte igjen, noe som er utrolig flaut å innrømme. Ikke for dere, men for meg selv, venner og familie. Jeg har på nytt failet med hva jeg trodde var riktig for meg. 

Jeg har skapt et hjem som ikke er et hjem, hadde det ikke vært for Andrea ville ikke leiligheten vært noe. Bare et sted jeg oppbevarer tingene mine. For hva er egentlig jeg uten Andrea og Morten? Hvem har jeg egentlig i Oslo? Ingen som står meg så nær. Ingen jeg kan løpe til om det er noe. Ingen som kan trøste meg. Ingen. Jeg er livredd for å bli den personen som ikke har noen. Det gjør vondt å vite at det er så mange av dere der ute, som ikke har noen. Jeg vil være noen for deg.

I går spurte jeg Morten “Hva er det som skjer med oss egentlig?” Den siste tiden har jeg følt at ting har vært annerledes. Vi fant fort ut at vi bare suger til å kommunisere. Det er noe så enkelt.  Istedenfor å spørre så har jeg grublet så mye over noe som egentlig er så lite i mange dager. “Kommer vi til å gjøre det slutt?”. Nei, Sofie. Du må bare lære deg å snakke om følelsene dine. Kanskje det ikke skal være enkelt å være oppå hverandre i nesten tre uker, uten noen andre mennesker rundt. Kanskje det er normalt å bli litt lei. Jeg kan jo bli lei vennene mine også. Kanskje jeg er ekstra usikker, på grunn av alt som skjedde i starten av forholdet vårt. Der var ikke lett å komme hjem fra Mexico, også hadde man plutselig en kjæreste. 

Så her sitter jeg da. Skaper problemer som egentlig ikke er der, og føler meg fanget i Oslo. Morten ville aldri flyttet til Trondheim, noe jeg forstår veldig godt. Han har ingen der, akkurat sånn som jeg ikke har noen i Oslo. Jeg flyttet frivillig, så jeg har ingen andre å takke enn meg selv. Men jeg tror alt skjer av en grunn, og kanskje dette er grunnen. Kanskje jeg måtte komme meg bort litt for å innse alt jeg har. Kanskje jeg skal gruble over hvilke valg som er riktig å ta. Kanskje man skal flytte, kanskje ikke. Kanskje jeg bare skal la livet skje, og ta en dag om gangen. En ting som er sikkert. Jeg føler meg mye bedre bare av å skrive dette. Takk dere, takk for at dere lytter. ♥


For å gjøre dette innlegget litt hyggelig tenkte jeg at jeg skulle dele noen hyggelige minner fra Trondheim med dere <3 Det nesten litt rart å tenke på hvor mye man opplever på bare 3 år. Jeg måtte faktisk legge med det siste bildet her, for det har en ganske morsom historie bak. Nei, det er ikke Restylane som har gått galt, jeg fikk en flakse kastet på meg. En venninne av meg fant plutselig ut at hun skulle kaste en flaske, som selvfølgelig måtte treffe leppa mi. Dere aner faktisk ikke hvor sur jeg var denne kvelden, haha. 

Hva skjedde med dette bildet? haha

I går var vi på Disneyland Paris som er det jeg har gledet meg mest til denne ferien. Selv i voksen alder er jeg skikkelig fan av Disney, og jeg kan faktisk ikke vente til julen da de sender så utrolig mye koselig på TV <3 Selv om Disneyland var overpriset til de grader (nesten 1000kr for å komme inn) så føler jeg likevel det er noe man MÅ oppleve når man først reiser til Paris. Det var veldig gjennomført, og ikke minst fint. Til tross for masse regn så koset vi oss skikkelig, helt til jeg ble våt på bena.. haha! Jeg vil si at dette var høydepunktet med denne turen til Paris. Disneyland føler jeg bare er noe alle må oppleve i løpet av livet 🙂 Jeg var på Disneyland i California også, men Paris var bedre.

Vet dere hva jeg gjør akkurat NÅ? Jeg ligger i sengen. Noe jeg har planer om å gjøre i hele dag. Vi skal en liten tur ut for å spise, men utenom det skal jeg bare ligge i sengen. Jeg orker ikke bruke den siste dagen i Paris til noe som helst fornuftig, for jeg er så lei av dette stedet. Ja, det er et jævla luksusproblem å være på ferie og ikke like seg her. Jeg vet det er mange som ikke har råd til å reise på ferie, jeg har vært der selv. Jeg har selv hatet å se alle feriebildene og høre klagingen når været ikke er bra nok. Jeg har selv tenkt “hold kjeft” som sikkert mange av dere tenker nå. Kanskje jeg burde holde kjeft for alt jeg vet. Det eneste jeg vet er at det suger å legge så mye penger i noe som ikke ble som forventet. Jeg hadde nok litt for høye forventinger til dette stedet, og ble derfor veldig skuffet når det ikke var som jeg trodde. Paris er ikke så bra, og franskmennene er så uhyggelige. De siste dagene har jeg sluttet å kommunisere og spørre de om ting, for måten man blir møtt på er ikke greit.

Kroppen din er på alle bildene. Det er helt OK at du har en fin kropp, men det er rett og slett skikkelig turn off om den vises på hvert eneste bilde. Det sier faktisk veldig mye om deg som person, og jeg regner med at et fåtall av oss jenter ønsker å være sammen med en som elsker kroppen sin høyere enn oss. Så vær så snill, spar oss for å bli spammet ned av six-packen din. Det er ikke sånn at vi automatisk blir gira og ønsker å få kontakt med deg på grunn av en fin kropp. Det er vel heller det motsatte.

Du tror du er bedre enn kvinner. Slike holdninger hører hjemme i 1920. Kvinner klarer fint å gjøre akkurat de samme tingene som menn, så det at du tror du er bedre enn oss får meg rett og slett til å ville spy. Bedrevitende mennesker er faktisk noe av det verste jeg vet, og ikke minst en skikkelig turn off. 

“Kvinner hører hjemme på kjøkkenet”. Denne hører vel mye sammen med den over, og er faktisk noe av det verste jeg kan høre. Uansett hvor kjekk, digg, kul og morsom du er, hadde jeg løpt om du hadde hatt slike holdninger. Menn hører like mye til på kjøkkenet som kvinner gjør, og det er like normalt at du lager middag som meg. At mammaen din har bortskjemt deg i flere år er dessverre ikke mitt problem. Hadde vi begge kommet hjem fra jobb og du hadde satt deg foran tv-skjermen med sokkene av for å se fotball, og krevd en øl i hånda og middag på bordet. DA kan jeg love deg at jeg hadde kastet deg ut før du hadde rukket å satt deg ned i sofaen. 

“Hun er en hore”. Er du en voksen mann og enda ikke lært deg hva ordet “hore” betyr, skremmer du meg. Da er det kanskje på tide å jobbe med deg selv. For det første så er vel egentlig det rette ordet “prostituert” og for det andre så er en prostituert en som selger sex, ikke en som har mye sex. Det finnes ikke noe som er mer usjarmerende enn menn som kaller kvinner for “hore, ludder, tøs og billig”. Hvor gammel er du egentlig? 

Kommenterer kroppen min. En ting jeg gjerne vil fortelle deg, og det er det at kroppen min ser ut som den gjør av en grunn. Hadde jeg vært misfornøyd med den så hadde jeg gjort noe med den, men jeg føler meg komfortabel i min egen kropp og velger derfor kun å vedlikeholde formen. Jeg kan derfor love deg at kontakten hadde sluttet med en gang om du hadde begynt å kommentere hvordan meg og min kropp skal se ut. “Spis litt sånn” og “tren litt mer” NEI NEI NEI.

Du er interessant, men jeg vil ikke kun snakke om deg. Jeg har møtt alt for mange gutter som er så opptatt av seg selv, hvor kommer dette fra? Det er selvfølgelig interessant og ikke minst viktig å bli kjent med deg, men hvorfor skal vi kun snakke om deg? Det er ikke spesielt tiltrekkende, og dette er grunnen til at jeg ikke svarer deg neste gang du tar kontakt. Vis interesse for andre enn bare deg selv, vær så snill.

“Æsj, er du feminist”. Jeg har merket at feminist har blitt et veldig negativ ladet ord, og er man feminist så er man plutselig en gal person du aldri kunne datet. Det er så feil. Feminist er en person som kjemper for like rettigheter mellom kvinner og menn, noe jeg synes er kjempebra. Tenk hvordan verden hadde vært om ikke noen hadde tatt denne kampen før oss? Det er ikke såå lenge siden kvinner fikk stemmerett, noe jeg synes er helt sykt. Undertrykkelse av kvinner skjer hver eneste dag i mindre og større grad, noe som er helt forferdelig. Det er akkurat derfor det er så viktig med mennesker som bruker stemmen sin, og du velger å snakke ned på de? At feminist er et negativt ladet ord er like irriterende som “alle menn er drittsekker”. For nei, alle menn er ikke drittsekker. Men alle feminister er ikke mannehatere heller. 

Jeg visste godt hvem Petter var da han sjekket inn. Petter og jeg latet som vi ikke kjente hverandre inne på hotellet, men det gjorde vi altså. Det var en grunn til at jeg var den eneste som løp (selv om produksjonen ba oss ALLE om å løpe, haha dårlig gjort av de andre). Til tross for at jeg visste av Petter ville jeg likevel ha Kevin som partner. Jeg kunne aldri byttet han ut på dette tidspunktet, faen så dreamteam vi var.

Jeg trodde Kevin var forelsket i meg. Skal jeg være helt ærlig med dere, så trodde jeg et tidspunkt at Kevin var forelsket/betatt av meg. Jeg synes det å sende meg ut av hotellet var veldig overdrevent av han, for selv om jeg kanskje hadde valgt Morten først så kunne han fortsatt stått med Andrea. Jeg hadde aldri sendt ut Kevin om det hadde vært motsatt. Derfor følte jeg at han var litt bitter, og kanskje var mer ute etter å ta hevn. Stemmer dette Kevin?? Hehe neida <3 Man blir påvirket av alt og alle når man er inne på hotellet, noe noen av dere vil snart oppleve dette selv 😉

Jeg snakker 90% babyspråk. GUUD så flaut dette er, jeg dør. Det verste er at jeg ikke kan noe for det, og faktisk påvirker alle rundt meg til å snakke helt likt som meg. Jeg snakker mer babyspråk enn hva jeg snakker vanlig, og det er absolutt ikke normalt når man er 22 år gammel.. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg deler dette her. 

Sexleketøy, hva er det? Jeg føler de aller fleste er veldig flink til å utforske, i alle fall i min vennekrets. Det er jo helt normalt, og det skal absolutt ikke være noe flaut med å utforske og bli bedre kjent med seg selv. Jeg har likevel aldri følt behovet, før jeg var 19 år gammel. Da hadde jeg en venninne på besøk som fortalte meg om en orgasmekrem jeg bare MÅTTE prøve. Jeg hadde aldri hørt om dette før, og det eneste jeg helt sikkert visste navnet på var en dildo. Litt søtt egentlig, haha. 

Jeg var livredd for å dø jomfru. Når vi først er inne på teamet sex. Når jeg var liten slet jeg litt med angst, blant annet dødsangst. Vet dere hva jeg også var redd for? At jeg skulle dø før jeg hadde hatt sex. Altså, hva slags tanke er det å ha når man er 12 år gammel? Den tanken og angsten var så rar, at jeg husker den så godt i dag. Jeg husker enda hvor jeg var første gangen jeg fikk kjenne på dette, haha. 

Jeg sover alltid naken. Jeg er seriøst avhengig av å sove naken, noe annet er bare helt ekkelt. Jeg har derfor skikkelig problemer med å sove når jeg har venninner på overnatting. Litt spesielt om jeg skal legge meg helt naken ved siden av de? Nei, det kunne jeg aldri gjort, haha. 

Jeg har holdt utroskap skjult for en venninne av meg. Dette er seriøst en av de vanskeligste situasjonene jeg har måtte håndtere. Jeg hadde en veldig god kompis som var sammen med ei som til slutt ble en veldig god venn. De hadde trøbbel i forholdet sitt, og det endte med at han gjorde det slutt med henne for en annen jente. Jeg visste at dette kom til å skje, men ble fortalt om å ikke si noe for han ønsket å si det selv. På dette tidspunktet var jeg bedre venn med han enn henne, men det var likevel en veldig veldig vond situasjon. Det knuser hjertet mitt å tenke på det den dag i dag. 

Sacré-C?ur Basilica

Det er et eller annet med meg, utsikt og solnedgang. Alt jeg ønsker meg i slike øyeblikk er et headsett der jeg kan spille trist musikk å gråte litt. Jeg får så kjærlighetssorg uten å egentlig ha det. Det er helt merkelig, men det har alltid vært sånn. Ja, jeg har hatt kjærlighetssorg før, og vet hvordan det føles. Det er selvfølgelig ikke like vondt og brutalt, men jeg kjenner likevel følelsen. Kanskje det er kroppen min som sier ifra? Kanskje det er noe som må ut? hvem vet. 

De fleste blir forelsket i Paris, mens jeg nyter utsikten med kjærlighetssorg, haha. Spør du meg er ikke Paris en spesielt romantisk by, men det er nok for at jeg ikke liker meg spesielt godt her. For første gang gleder jeg meg til å komme hjem, det skal bli så godt. Jeg tror helt ærlig dere aldri kommer til å høre meg si noe sånt igjen. Jeg som elsker å reise, og hater å være hjemme. Over til noe helt annet, I DAG SKAL VI TIL DISNEYLAND. Dette er noe jeg har gledet meg til helt siden vi kom hit, herreguud så gøy det blir. Jeg er jo Disney sin største fan, så dere kan tro jeg kommer til å bli et lite barn igjen. Jeg skal ta masse bilder, og vlogge til dere <3


Topp og Kåpe – Zara // Bukse – Carlings // Sko – Nike


Briller, skjørt og skjerf – Zara / Genser – Cubus / Sko – Bianco

Vet dere hva jeg elsker med å være ute å reise? Jeg føler meg SÅ bra. Selv om franskmenn er generelt sure og frekke, så er de som er hyggelig veldig hyggelig. Jeg får ofte spørsmål om jeg er modell, noe jeg selvfølgelig tar som et kompliment. Hver eneste gang jeg er ute å reise for jeg komplimenter for klær, sminke og utseendet. I New York ble jeg nesten litt cocky, for der fikk jeg komplimenter hver eneste dag flere ganger om dagen. Jeg bare elsker mennesker som tør å si nøyaktig det de tenker, når det er positivt vel og merke. Tenk for et bra sted verden hadde vært, om alle bare hadde gitt komplimenter til fremmede? 

Jeg tror jeg også skal begynne med dette, om jeg tør. Hvor hyggelig hadde det ikke vært å kunne gjøre et annet menneske sin dag bedre, bare ved å gi et lite kompliment? For meg hadde det ikke betydd så mye, men for andre kan det bety alt. Tenk å ha en skikkelig dårlig dag, så kommer et helt fremmed menneske bort til akkurat deg for å fortelle deg at du er nydelig? Noe så fint og vakkert, er det ikke?

SNAPCHAT; SOFIEEEC – FACEBOOK; HER OG HER – INSTAGRAM; SOFIEENILSEN

Arr. 
Arr som alltid vil være der. Arr som bevis på usikkerheten min. Arr som skulle gjøre meg perfekt. Arr som kostet alt for mye. Arr som gjorde den ene puppen større enn den andre. Arr som ikke hjalp noe som helst. Arr som ga meg noe nytt å pirke på. 

Det som er morsomt med vennskapet til Andrea og meg er at vi som oftest har like meninger, og gjerne er for de samme tingene. MEN det skjer at vi er uenige også, og da er vi gjerne veldig uenig. I går leste jeg innlegget til Andrea om at det også er de single sitt ansvar å holde seg unna de som er i et forhold. Jeg er dessverre ikke enig. 

Jeg er enig med at det er respektløst å gå for langt med en som er i et forhold, men det er da virkelig ikke du som singel som har ansvaret for at kjæresten til noen andre holder buksene på. Jeg føler nesten vi er litt tilbake til ungdomstiden, der man klikket på jenta istedenfor kjæresten om han var utro. Jeg var en av de, og jeg dør av kleinhet av å tenke på det nå. Det er ingen andre enn kjæresten din sitt ansvar å være trofast. 

Nei, det er ikke jeg som er i et forhold, men jeg hadde ikke likt om noen hadde holdt på sånn med min kjæreste.” Skrev Andrea. Nei, jeg hadde heller ikke likt om Morten hadde hooket andre jenter på byen. MEN hadde det vært en random person sitt ansvar å passe på at Morten oppførte seg bra på byen, ville ikke Morten vært kjæresten min heller.  

Jeg har selv vært en av de som har vært med en gutt som hadde kjæreste, og jeg har også vært en av de som har opplevd å være den har vært lykkelig uvitende om hva kjæresten har bedrevet meg. Jeg har opplevd begge delene, og ingen av de er spesielt kule eller gir en god følelse. Skal andre mennesker ha ansvaret for at kjæresten din oppfører seg som en kjæreste skal, er det virkelig på tide å kaste h*n på dør. Spør du meg, er det virkelig ingen andre enn kjæresten din sitt ansvar å holde buksene igjen. Det kan kanskje være lettere å skylde på et vilt fremmed menneske, men det er faktisk bare kjæresten din sin skyld. Det er h*n som har forpliktelser ovenfor deg, ikke et menneske han møter på byen. Jeg regner med at denne personen ikke måtte kidnappe kjæresten din for å få h*n med seg hjem 😉

Til deg som ligger med de som har kjæreste. Husk at du mest sannsynlig er glemt noen minutter senere når samvittigheten tar overhånd og nysgjerrigheten og behovet for å få seg noe er borte. Du vil mest sannsynlig bli beskrevet som en gal person som ikke tok et nei for et nei, og at du prøvde deg SÅ mye. Det var dessverre for vanskelig å si nei, og h*n skal ALDRI snakke til deg igjen. 

I går bestemte vi oss for å dra å spise lunsj på en restaurant jeg hadde sett på Instagram. Jeg er skikkelig fan og stalker av en Instagrammer (Amelialiana). Det er hun jeg henter mesteparten av ideer og inspirasjon fra. Hun hadde tatt et kjempefint bilde på akkurat denne restauranten, og jeg ville ha likt. Det skulle dessverre ikke være så enkelt, for bordet med utsikten til Eiffeltårnet var reservert. Det er det eneste bordet du får Eiffeltårnet bak, så ideen om et bilde måtte jeg bare legge fra meg. 

Jeg kunne ikke være en liten drittunge som trampet ut av restauranten for at jeg ikke fikk bordet jeg ville ha, så vi bestemte oss derfor for å sette oss ned på et annet bord. Vi fant etterhvert ut at dette ikke var en restaurant men mer et fint sted der du kjøper alkohol. Alkohol fristet ikke klokken 12.00, så jeg bestilte meg derfor en kakao. Kakaoen var utrolig god, faktisk den beste jeg har smakt. MEN…… jeg fikk meg litt av et sjokk. Så sjokk at jeg ble seende ut som jeg gjør på bildet under. 

Kakaoen kostet over 200 kr!!! Har dere noen sinne måtte betale 200kr for en KAKAO? Det verste var at når jeg så på prisene (etter at jeg hadde bestilt selvfølgelig) så var kakao det billigste du kunne kjøpe der. Hvordan kan de ha lov til å ta betalt så latterlig mye for en KAKAO?? Altså jeg er helt i sjokk. Det er greit at det er en fin bar, men så mye for en kopp kakao er ran/svindel. Jeg vet ikke helt hvilket ord jeg skal bruke på det, men det er i alle fall ikke greit. Jeg er nok ganske sikker på at jeg aldri drar tilbake dit igjen, haha. Så god var dessverre ikke den dyreste kakaoen i verden.