PAPPA, JEG GLEMMER DEG

I dag fikk jeg tilsendt bilde av graven til pappa. Familien er å legger ned blomster på graven til pappa i dag, for han fyller år. Hele 53 år skulle pappa blitt, det er helt merkelig å tenke på. Skal jeg være helt ærlig med dere så hadde jeg glemt pappa sin bursdag, og dette er ikke første gangen. Han er ikke en del av livet mitt mer, så datoer som dette glemmes. Misforstå meg rett, selvfølgelig er han en del av meg, bare ikke hverdagen min. 

Jeg føler meg nesten litt slem for at han blir glemt, men samtidig ikke. Jeg tror at pappa vil at livet mitt skal gå videre, og det er utrolig deilig at han ikke påvirker hverdagen min på lik linje som han gjorde før. Selvfølgelig har jeg dager som er ekstra tung. Jula suger for jeg mangler en pappa, en som veldig mange tar som en selvfølge. Det suger på de dagene jeg savner han så mye at det gjør vondt. Det suger de dagene jeg virkelig trenger han, og han ikke er her. Men likevel klarer jeg å se hvor vakkert livet egentlig er. Så vakkert at jeg glemmer at pappa skulle blitt 53 år. Så vakkert at noen andre må minne meg på at pappa har bursdag. 

Kanskje det ikke er greit av meg å si, men jeg er bare ærlig. Så synes jeg også det er utrolig flott å vise at livet går videre, selv om det utenkelige skjer. Man tenker alltid at man aldri vil klare seg, men det gjør man. Alt ordner seg til slutt, det lover jeg. Hadde noen sagt til meg at pappaen min kom til å dø, hadde jeg gitt opp før det hadde skjedd. Jeg hadde tenkt at jeg aldri hadde klart å komme meg igjennom noe så brutalt, men det gjorde jeg. Selv i en hverdag uten et menneske som er så viktig for meg er livet forbanna vakkert. Og vet dere hva? Jeg er ikke lei meg i dag. Jeg er bare glad. Glad for at jeg fikk 14 år sammen med pappaen min. Glad for at jeg hadde en pappa som brydde seg om meg. Glad for at jeg fortsatt kan smile, på en dag som dette. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Gratulerer med dagen daddy cool <3