En annerledes 22 juli.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

I går skulle jeg egentlig befinne meg på Utøya, men vet dere hva? Jeg klarte ikke. Jeg er lei av å alltid skal være så sterk. Hvorfor prøver jeg å presse meg selv til å gjøre noe jeg ikke er klar for? Hvorfor skal jeg prøve å være så jævlig sterk hele tiden? Jeg er bare så lei.. Lei av å aldri tillate meg selv å være svak noen dager. Jeg fant ut i går at jeg ikke er klar for å dra tilbake til Utøya. Jeg må slutte å sammenligne med med andre, for vi er forskjellige. Det er bare så vanskelig å akseptere noen ganger. 

Istedenfor å dra på Utøya, valgte jeg å dra dit jeg alltid drar på dager jeg trenger å være litt lei meg. Dager der jeg ikke klarer å være så sterk som jeg selv forventer at jeg skal være. Dager der jeg bare trenger å være meg selv litt. Det er så deilig å komme seg vekk fra alt, trekke pusten å føle at jeg lever. Se utover havet, se alle menneskene, se hvor vakker verden faktisk kan være. Jeg var ikke på Utøya i går, men jeg var på Verdens Ende. Jeg gjorde akkurat det jeg ville gjort på Utøya, bare på et annet sted.

Senere på kvelden dro jeg på en øy. En øy du må kjøre båt for å komme deg til, akkurat som på Utøya. Jeg var ikke sterk nok til å dra på Utøya, men jeg var sterk nok til å overnatte på en øy igjen. Det eneste jeg ønsket var å være glad, være med andre mennesker og ha det gøy. Jeg drakk alkohol på en dag jeg vanligvis ville grått på. Jeg lo, jeg smilte og jeg var… lykkelig. Jeg gjorde noe jeg aldri ville trodd jeg kom til å klare, men jeg klarte det. Jeg er så jævlig stolt over meg selv, og det føles sykt bra. I går hadde jeg en annerledes 22 Juli. Første gang på 5 år har jeg følt noe annet enn sorg, i går følte jeg både sorg og lykke. Det var deilig det.