Feeling home

Alle som kjenner meg vet hvor mye jeg elsker denne bloggen. Hvor mye tid jeg legger ned for å gjøre den best mulig og alt jeg ofrer for å få det til. Bloggen går foran utrolig mye i livet mitt, jeg føler nesten at det er barnet mitt. Det er litt morsomt å merke forskjellen fra når jeg er her og hjemme i Norge. Når jeg er her glemmer jeg litt denne bloggen, men når jeg er hjemme er det det første jeg tenker på når jeg står opp og det siste jeg tenker på når jeg legger meg. Jeg kjenner det er litt deilig egentlig. Det er deilig å bare slappe av litt for engangs skyld. 

Det sier vel bare litt om hvor mye jeg koser meg her. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har hatt det så bra før som jeg har det her. Jeg føler meg bare så hjemme. For første gang på lenge føler jeg meg endelig rolig, det føles som at jeg har funnet min plass. Jeg har lenge ment at Norge er for lite for meg om min personlighet, det har aldri vært bra nok. Misforstå meg rett for jeg er veldig glad i Norge, men det er likevel noe som ikke stemmer. Det er bare deilig å endelig føle seg hjemme et sted. Det er deilig å føle at man tilhører et sted uten å egentlig tilhøre.

Jeg vet ikke hvor disse dype tankene kom fra. Jeg tror egentlig bare at jeg har fått svar på noen spørsmål jeg lenge har lurt på. Over til noe annet så er klokken snart halv 12 her i Los Angeles å bestemødrene har tenkt å få seg litt søvn. Det ble litt for mye alkohol i går, noe som gjorde formen og humøret litt dårligere enn hva det pleier å være. Jeg ser derfor fram til en ny og uthvilt dag i morgen. Kjenner jeg oss rett skal vi vel ut i morgen også, så det varer vel ikke så lenge.