De siste årene har jeg følt en ekstremt rastløshet. Jeg flyttet til Trondheim for Tønsberg ble for lite, jeg meldte meg på Paradise Hotel for jeg trengte en forandring og jeg flyttet til Oslo på grunn av at det alltid har vært drømmen. Likevel vil ikke denne rastløsheten gi seg, og jeg vet egentlig veldig godt hvorfor. Jeg har alltid hatt en drøm om å flytte til USA, men det har alltid vært noe som har holdt meg igjen. Det har vært for dyrt, jeg har hatt kjæreste og jeg har vært livredd. Akkurat nå har jeg ingen unnskyldninger, utenom Morten. Samtidig som jeg tenker, skal forholdet hindre meg i å oppfylle drømmene mine? Vil man virkelig være sammen takler forholdet noen måneder i utlandet. Morten kan jo også bli med om han ønsker det.
Etter at jeg var i både LA og New York følte jeg meg skikkelig hjemme. Hvordan kan man egentlig føle seg hjemme et sted der man ikke har noen venner eller familie? Det er bare et eller annet med USA som får meg til å ville slå meg til ro. Oslo er alt for lite for meg og min personlighet. Jeg trenger mer, og jeg får nesten vondt i magen av å skrive dette innlegget. Jeg kjenner på hele kroppen at jeg må flytte, og det må skje snart. Det er nå jeg har mulighet til å følge drømmene mine, og det er nå jeg må gripe muligheten. Jeg kommer til å angre for resten av livet om jeg ikke flytter nå som jeg har mulighet.
I løpet av 2018 skal jeg flytte til USA i noen måneder, om jeg så må dra alene. Er det noen der ute som har de samme tankene? 😀 Gjerne rop ut ♥
Det å flytte til USA har alltid vært en stor drøm! Jeg har selv skikkelig lyst til å dra nærmere sommerferien, men det er ikke alltid så lett med tanke på pengene. Du kommer garantert ikke til å angre, Sofie! Jeg var troa på deg!!
så spennende <3
Mye rastløshet prøvd trening? Bruke fysisk energi?
Jeg bodde i USA i et og halvt år og har veldig lyst til å reise tilbake så veit hvordan det føler.. Vurderer å gjøre det når jeg er ferdig på skolen..
Ja! Vurderer å ta et studieår i Honolulu 🙂
Jeg er såå enig!
Har alltid drømt om å bo for eksempel ett år i USA, blir helt gal sv tanken på det egentlig, for jeg er livredd for at jeg skal bo hele livet mitt i Norge, tenk så trist å aldri få oppleve noe annet?
Jeg er snart 21 år, og om jeg ikke får gjort det snart selv så blir det nok aldri å skje. Men samtidig er jeg såå altfor pingle, og tør ikke gjøre sånt alene..
spennende 🙂
Hva gjør du med tanke på Celine? Hun er jo din hund, og du har vært mye borte fra henne allerede i Mexico og på andre reiser? <3
Andrea har skrevet på bloggen sin at hun også har lyst til å bo i utlandet. Hvoror flytter dere ikke sammen til USA? Da er du ikke alene der
Bästa Sofie!
Isabel S Raad skrev I sin blogg den20 augusti att hon tänker ge sig ut och resa 2 till 3 månader ibörjan av 2018.
Hon skrev också at hon inte hade någon att resa med. Jag vet att hon i våras var ute på Insta och sökte resesällskap till L A.
Du kan ju höra av dig till Isabel och höra om hon vill resa till USA med dig (om du vill resa med henne!).
Ha det!
Jeg skal også flytte utenlands en stund i 2018, enten USA eller Australia! Reiser garantert alene, med mindre jeg på et mirakuløst vis hadde fått med meg en venninne haha :// Men jeg gleder meg masse likevel! Om jeg skal til USA blir det selvfølgelig LA eller New York, og hvis Australia så blir det sikkert Sydney!
håper morten følger da 🙂
Leser Isabell’s raad sin blogg og henne leiter etter noen som vil reise med henne! Ho hadde sikkert vært interessert
Dette er bare en teori jeg har, men det virker som skilsmissebarn (riktig nok er ikke du direkte skilsmissebarn) har en sterkere følelse av rotløshet. De føler aldri helt at de hører til en plass, og alle steder føles litt feil. Jeg hører til stadighet dette fra venner og folk rundt meg. Det at de er rastløse, og bestandig føler for å flytte på seg. Og det slår aldri feil, det er skilsmissebarn. Jeg syns måten vår oppvekst former oss er veldig interessant, og dette er bare noe jeg har lagt merke til.
Hopp i det. Visst du skulle angre, kan du alltid hoppe på et fly hjem. Jeg har selv bodd i USA i ett år, i tillegg til 5 besøk. Er virkelig noe der som føltes så hjemme. Gleder meg ihjel til å ta bachelors utdanning der neste år 🙂 Lykketil med valget
Føler det samme, men av andre litt andre grunner. Jeg føler meg veldig hjemme i England…
GLEDER MEG TIL DU FLYTTER TIL USA OG KAN BLOGGE OM ALT DET SPENNENDE SOM SKJER❤
Utnytt sjansen du har. Du lever kun 1 gang. Stol på magefølelsen din . Du har min støtte
Er ikke det å flytte til USA lettere sagt enn gjort? Altså, det å få botillatelse der. Jeg har veldig lyst selv, men har fått høre flere ganger at det er umulig med mindre det er studie, viktig jobb, eller trekning av vinnere av et eller annet.
Jeanette Brendemo: Penger kan dessverre hindre alt for mye. Du får prøve å spare så mye du bare kan <3
Anonym: Trener 5 ganger i uka 🙂
Agnetha: Åhhh heldig!!
Lene: Spennende 😀
Nathalie: Helt enig! Tanken på å bo i Norge hele livet får meg til å grøsse, haha!
Anonym: Mamma passer hun da 🙂
Anonym: Vi har snakket om det 😀
Henrik: Jaa, vi har snakket om det 😀 <3
Sofie: Så tøff du er ! masse lykke til <3
Julie: Veldig sant Julie 🙂
Anonym: Me too :-DD
Anonym: Kjenner mange som har flyttet. Er nok litt spørs hva du skal og hvor lenge du skal 🙂
Isabel raad vil jo flytte, hvorfor spør du ikke henne?
Jeg har akkurat de samme tankene!! Etter jeg var på roadtrip i hele USA følte jeg meg skikkelig hjemme i LA, Seattle og Phoenix. Jeg vurderer sterkt å flytte dit ILA de neste årene, omså Australia hvor de har mye bedre politikk og lønnssystem! Men det blir bra for deg❤️
Jeg har bodd i USA to ganger, ett år i Memphis og 6mnd i Orlando i tillegg til uttallige besøk. Jeg har bare en ting å si: Gjør det! 🙂 USA er fantastisk! Folket er herlig og veldig nysgjerrige på nordmenn, og mye mer imøtekommende. Kjenner meg igjen i rastløsheten din, jeg følte meg virkelig hjemme i USA og det går ikke en dag uten at jeg savner det livet. Håper det ordner seg for deg og at du får masse kule opplevelser der! 🙂
Ja! Jeg blir gjerne med deg<3
Angelica: 😀 moro!
Isabelle: Åååh så moro 😀 <3
Jeg fulgte drømmen min om å jobbe med barn i utlandet, og var så heldig og fikk jobb i reiseselskapet TUI da jeg var ferdig på bachelor studiet mitt denne våren. Likevel dro jeg fra kjæresten min hjemme. Han har vært veldig støttende i valget mitt, og ville at jeg skulle følge drømmen min. Derfor har det absolutt ikke vært noe problem å bo i utlandet i 3 måneder. Nå kommer jeg hjem på en liten ferie ganske snart før jeg skal være borte hele vinteren og kommer ikke hjem igjen før i april 2018. Det beste er at jeg får følge drømmen min med verdens beste kjæreste som støtter meg hjemmefra, og venter på meg til jeg kommer hjem for godt igjen! 🙂 Stå på og følg drømmen din Sofie!
Kine Marie: Så utrolig fint å høre! Da har du en kjæreste som virkelig bryr seg om deg 🙂 <3