HVA SKJER MED MORTEN OG MEG?

Dette med blogging er litt vanskelig, for det er så utrolig mange forskjellige personligheter man skal tilfredsstille. For bare noen måneder siden inkluderte jeg Morten veldig på bloggen, og han var med i mange av innleggene. Det var naturlig for å skrive om han, når han er en så stor del av hverdagen min. Jeg fikk etterhvert masse kommentarer på at det var kjedelig å lese om Morten, og at jeg måtte finne på noe nytt å blogge om. Vel, jeg fant på noe nytt å blogge om. Morten nevnes fortsatt i innleggene mine, men det er ingen innlegg som handler direkte om han. Så hva skjer da? Nå savner dere å høre om Morten, haha. Jeg tror dette er en umulig balanse jeg aldri vil klare å finne helt 100% dessverre. 

Så det er absolutt ingenting som skjer med Morten og meg, alt er som det alltid har vært. Den eneste forskjellen er at jeg ikke skriver like mye om han, for å ikke irritere bloggleserne mine. Akkurat nå sitter jeg i Tønsberg å savner Morten. Jeg hadde helt ærlig ikke trodd jeg skulle savne han så fort. Jeg har jo vært ærlig å fortalt dere at jeg var litt lei av han etter Paris. Det tok ikke selvfølgelig ikke mer enn to dager før jeg begynte å savne han skikkelig, og nå gleder jeg meg masse til å se han igjen ♥ 


Siden innlegg som dette er savnet og forholdet vårt kanskje har virket litt negativt tenkte jeg å fortelle dere alle tingene med Morten og forholdet vårt jeg virkelig setter pris på. 

♥ Morten og jeg har utviklet mange rare vaner i forholdet vårt. En av de er å si “kyss den” mens vi holder frem den ene fingeren, og da må den andre kysse fingeren. Så avslutter vi med et “takk” og fortsetter med hva enn vi gjør. Vi holder også hender på en merkelig måte, for jeg holder kun to fingre istedenfor hele hånda hans, haha. 

♥ Selv om vi fort kan bli lei av hverandre (har helt sikkert ikke noe med de sterke personlighetene våre å gjøre xD ), er vi likevel så forbanna avhengig av hverandre. Vi sover sammen hver natt, og tilbringer så og si hver eneste dag sammen. Det er så søtt og så fint på en veldig spesiell måte <3 Universet prøver å skille oss, men vi er bare alt for glad i hverandre. Hahha, nå var jeg bare rar. 

♥ Vi kan være ekstremt usosiale og det er på en måte helt greit. Det er aldri kleint mellom oss selv om ingen av oss sier noe. Vi har akseptert at vi har begge har en jobb vi må gjøre, og ofte tar det store deler av dagen vår. Noe som gjør at vi ofte er rundt hverandre uten å si et eneste ord. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og samtidig snakke. Dere som får til det er virkelig flinke. 

♥ Vi har et godt forhold til foreldrene våre. Altså, jeg kunne ikke vært sammen med Morten om han ikke hadde gått overens med mamma. Mamma er en såpass viktig person i livet mitt, og hadde jeg ikke kunne hatt de to i samme rom ville aldri forholdet fungert. Jeg vil nok tro at Morten hadde følt det ganske likt, da jeg vet at foreldrene hans betyr mye for han. Heldigvis har både han og jeg fått veldig fine foreldre, så det er ingen problem å bli kjent eller gå overens med de 🙂

♥ Personlighetene våre er så like at det ofte er et problem, men vi finner alltid en løsning på det. På grunn av min sterke personlighet har jeg alltid fått høre at jeg må finne en som er litt rundere i katene, eller så kan det fort bli kræsj. Jeg fant meg jo det stikk motsatte, noe som selvfølgelig kan være en utfordring til tider. Det ligger ikke i noen av oss sin natur å gi seg med engang, men heller være unødvendig sta. Vi begge har sterke meninger og mye behov for.. oppmerksomhet? haha. Spør du meg skulle man trodd vi kranglet hver eneste dag, men vi har på en måte fått det til å funke på en veldig fin måte. Det sier vel kanskje hvor mye vi faktisk ønsker å være sammen. Det er ikke bare å endre store deler av personligheten sin for et annet menneske, men her har vi begge tatt tak for å få det til å fungere. Ååh vi er litt søte <3 haha

♥ Morten er en skikkelig hermegås. Altså, han tar etter ALT jeg sier og gjør. Ikke tar han bare etter meg, men han tar også etter vennene mine. Han har begynt å snakke babyspråk, sutre for å få viljen sin, snakke på en veldig spesiell måte som kun jeg og mine to bestevenninner gjør, OG han har begynt å snakke som Andrea, haha. Han synes det er irriterende, men jeg synes bare det er morsomt. Det har på en måte blitt vår greie å være litt baby og barnslig, noe som bare er koselig. 

♥ Han tar passer på Celine som det skulle vært hans hund. Dere har sikkert forstått at Celine betyr alt for meg, og det er derfor veldig viktig at kjæresten min liker Celine og generelt dyr. Mennesker som ikke liker dyr føler jeg er veldig spesielle mennesker, og noen jeg ikke kunne gått overens med. Beklager, men liker du ikke dyr må det være noe veldig rart, haha. 

5 kommentarer

Siste innlegg