Han skøyt inn. En gang. To ganger. Tre ganger?
Faen nå dør jeg. 16 år gammel.
Jeg er bare 16 år gammel, jeg kan ikke dø nå. Hva kan jeg gjøre for å overleve? LØPE.
Jeg løper inn på et rom. Jeg løper over noen som ligger på gulvet.
Hvorfor løp jeg inn på et rom? Nå er jeg stuck. Nå vil jeg i alle fall dø.
Ingen mulighet til å flykte. Jeg vet nå hvordan det føles å være et av de rovdyrene som blir presset i et hjørnet av jegeren, så forbanna hjelpesløs.
Faen jeg løp fra vennene mine. Jeg vil dø alene. Nei vent, han kom etter!
Nå skal jeg ikke dø alene i det minste. Tenk at det er en trøst. Så vondt, men samtidig så vakkert. Vi er sammen om dette.
“Mamma ringer”. Jeg kan ikke ta telefonen nå, kanskje han vil høre oss. Jeg vil uansett ikke. Jeg vil ikke svare min aller siste telefonsamtale. Ikke med det mennesket som betyr mest for meg. Stakkars mamma.
Stakkars mamma som nå må gå gjennom livet uten meg. Stakkars mamma som skal oppleve å få barnet sitt drept. Jeg har så lyst å si unnskyld. Unnskyld for at jeg løp inn i et hjørne. Unnskyld for at jeg ikke prøvde å gjøre noe mer for å overleve. Unnskyld for at jeg gjorde meg selv til rovdyret. Unnskyld mamma.
Jeg kan ikke ta telefonen, men jeg sender en melding. “Jeg tror jeg kommer til å dø nå mamma. Elsker deg for alltid”
Jeg er 16 år gammel, og tar farvel med det viktigste jeg har over melding. Unnskyld mamma, jeg skulle gjerne tatt telefonen, men jeg tør ikke. Jeg håper vi sees igjen.
22.07.2011.
satt med tårer i øya nå..
fikk tårer jeg no <3
😢❤️
opplevde du dette???
Nå kommer tårnene her
Anonym: Ja
fyfader!! så jævelig sterk historie! alle må lese denne!
Dette er noe av det sterkeste og mest hjerteskjærende jeg noensinne har lest, som mamma og som medmenneske. Ingen skulle behøve å oppleve det dere har opplevd, tårene renner for dere alle. Ønsker deg alt godt!
Beundrer deg for den sterkheten du viser, og at et så lite innlegg kan få meg til å tenke på så mye. Sitter med tårer i øynene. Du er sterk som kan skrive dette❤
Faktisk noe av det beste jeg har lest på lenge. Utrolig at en så liten tekst kan gjøre så stort inntrykk! Tror aldri det går å forestille seg smerten til dere som var der og til de pårørende som satt hjemme. Stor klem❤️
<3
Hei!
Jeg har lenge tenkt det er noe kjent med deg,og nå fikk jeg svaret på det. For vi har tilhørt samme fylkeslag. Sender deg en klem♡
Sterkt!!
<3
herregd begynner å grine
<3 <3 <3
Sterkt å lese dette her <3
Fekk tårer i øynene ❤❤❤❤
Hadde jeg fått en sånn melding av barna mine hadde jeg blitt knust i tusen biter. Tenk å være så forferdelig hjelpesløs og maktesløs 🙁 Kan jeg spørre hva mammaen din gjorde etter denne meldingen? Prøvde hun å ringe igjen? Svarte hun på meldingen? Kan ikke forestille meg hvordan en slik situasjon kan være, det er for uvirkelig
Anonym: Vi snakket å meldinger!
😢😤😢
Det er så sykt at noen mennesker klarer og gjøre noe sånt😪
noe så sjukt jævlig å oppleve 🙁
Å herre Gud! No ble jeg emosjonell her. Utenkelig…
Wow, for noen sterke ord 😣 Scrollet videre ned som om det kom noe mer men det var ikke det denne gangen ❤ Dere var ufattelig sterke❤
❤❤❤😢😭
❤️❤️
😰😰❤️
Fin historie. Men hvis det er mulig å redigere innlegget, gjerne rett på “ROVDYR” til “BYTTEDYR”
Seriøst, skal du aldri slutte å skrive om 22.juli?
Anonym: Nei 😀
Dette var sterkt, satt med tårer i øynene hele veien..