HVORDAN ER DET I Å VÆRE I ET FORHOLD UTEN SEX?

Categories Personlig

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan det går med vaginismen min og hvordan dette påvirker forholdet til Morten og meg. “Hvordan er det å være i et forhold uten sex?“.

Jeg skal være så ærlig å si at det absolutt ikke er drømmesituasjonen å være i når man er i et forhold. Morten har vært veldig tålmodig hele veien, men selvfølgelig er det kjipt å være plaget med underlivet mitt når jeg har en kjæreste. Det hadde nok vært like kjipt om jeg hadde vært singel også, men jeg føler selvfølgelig mer press rundt det når det ikke bare er meg å tenke på. Det er ikke slik at vi aldri har sex, men det er ofte jeg ikke kan på grunn av store smerter. Som jeg har nevnt tidligere på bloggen så er det alltid snakk om hvor mye sex man har og hvor bra sexen er, men det snakkes veldig sjeldent om de som ikke har det. Vi må ikke glemme responsen jeg fikk på innlegget mitt der jeg skrev at jeg ikke hadde det daglige behovet for sex, for vi var SÅ mange som følte det akkurat helt likt. Hvordan kan man føle seg så alene når vi er så mange som har det akkurat helt likt? For det snakkes ikke om

Hvordan kunne jeg ha vaginisme i så mange år å gå rundt å tro at det var helt normalt? For det snakkes ikke om. Jeg hadde ikke hørt om vaginisme før Andrea endelig klarte å finne svar på hennes problemer. Jeg har selv ikke skrevet så mye om det på bloggen da jeg har fått en del kommentarer som sier at det er synd på Morten og at han etterhvert kommer til å forlate meg da han har sine behov. Jeg skal ikke nekte for at de kommentarene går innpå meg, for selvfølgelig føler jeg også på det. Det er ikke bare et problem for Morten, det er jo et problem for meg også. Det er ikke kult å måtte stå over gang på gang for at smertene er for sterke. Jeg tror jo innerst inne ikke at Morten ville gjort det slutt med meg på grunn av sex, men å få kommentarer på det gjentatte ganger får meg også til å tenke. Jeg hater å innrømme det, men det er sannheten.. 

Nå er det en stund siden jeg har vært til behandling da jeg har følt meg mye bedre, men nå har smertene virkelig kommet tilbake. Jeg hadde så mye vondt i Los Angeles på grunn av kramper i underlivet, noe som også er en demper for livskvaliteten min. Jeg gruet meg veldig til å komme hjem, for jeg synes noen ganger det er ubehagelig å måtte være den “kjipe” kjæresten. Morten og jeg har vært lenge borte fra hverandre, så det sier seg vel selv at man har sine behov. Alt jeg vet er at jeg må ta opp behandlingen igjen, for smertene blir bare verre og verre. 

22 kommentarer

22 thoughts on “HVORDAN ER DET I Å VÆRE I ET FORHOLD UTEN SEX?

  1. Hvis Morten hadde forlatt deg på grunn av vaginismen din, så sier det ganske mye om han som person.

  2. Rødt rundt skjedeinngangene er det noe tegn på vagianismen? Personlig trodde jeg at jeg hadde soppinfeksjon, med tanke på at jeg var rød rundt skjeden ogsånt. Reiste til legen, men testene blei negative. Er fortsatt det den dag idag og det gjør vondt å ha sex – mest etter viss jeg må på do og ved at penis kommer inn. Er dette noe symptom du hadde? I tillegg er urinen litt oljeteaktig/fet, men vet ikke hva det er. Har kjæreste selv og det er så forvirrende og utmatende og lure på hva det er og bare leve sånn.

  3. For meg funker det å ha røff sex for da merker man det ikke like godt, har man rolig sex får man tid til å kjenne at det er vondt. Slik kan jeg ha daglig sex selv med sykdommen. Og litt smerte klarer da alle å leve med for kjæresten sin

  4. Veldig bra at du setter fokus på dette. Har selv slitt med smerter under sex i 20 år og det har jo selvsagt satt en demper på sexlysten og jeg har nesten mistet sexlysten av den grunn. Har selv kjæreste og selv om han er forståelsesfull, får jeg veldig dårlig samvittighet overfor han. Kjenner på presset nesten hver dag (ikke fra han, men fra meg selv) og det er veldig slitsomt i lengden. Har nå tatt kontakt med en terapeut som jeg håper kan hjelpe meg med problemene. Lykke til videre med behandlingen din. 🙂

  5. Høres veldig kjipt ut når du er i et forhold. Tror ikke du skal bry deg så mye om de kommentarene. I forhold så støtter man og er der for hverandre uansett, og det virker som at Morten er sånn. Og så håper jeg det blir bedre igjen snart for din egen del <3

  6. Kan du skrive litt hva sykdommen innebærer og hvor lenge det varer og om man blir helt frisk at

  7. Heii, jeg er ei jente på 18 år som nå tror jeg har fått sekundær vaginisme- altså at det har kommet i senere tid, siden jeg før hadde samleie uten problemer. Lurer litt på om du har vært hos gynekolog og hva de sa og om du går på noe behandling.
    Håper virkelig du svarer på denne kommentaren, føler meg hjelpesløs..

  8. Skjønner! Har levd m dette i 19 år og samme mann. Jeg sliter m flere verre ting enn dette, men er en giver og stiller alltid opp. Dvs jeg tar initiativ selv om jeg ikke vil. Er redd han får lyst på andre!!

  9. Hei Sofie, så bra at du er åpen om detta. Vist man har en kjæreste som forlate noen for dei ikke kan ha sex, så fortelle det mer om gutten, og dei som skriver «det er synd for Morten og han kommer etterhvert til å forlate deg!» Det forteller mer om dem, fordi alt handler ikke om sex!

  10. Supert at du setter lys på problematikken! Ikke hør på hva andre sier, eller tullete kommentarer som “litt smerte klarer da alle å leve med for kjæresten sin” (dette er mennesker som ikke vet hva de snakker om). Har selv problemer i en lignende gate, hvor mage og tarm er veldig utsatt, noe som gjør at sexlivet med kjæresten blir mildt sakt komplisert. Du er ikke den eneste, og du er tøff som står frem å forteller om dette! Gjør det som er best for din kropp, du skal ha den hele livet 🙂

  11. Hei!
    Jeg har selv slitt med vagninusmus i over ti år, og ble diagnosert (og behandla) for endometriose for ett års tid siden.
    Jeg kjenner meg så inderlig godt igjen i det du skriver om det presset man legger på seg selv og følelsen av å være en dårlig kjæreste. Jeg har vært sammen med samboeren min i 4,5 år nå, og det har vært tungt. Det er det eneste vi krangler om, fordi jeg gikk gjennom en periode hvor jeg gav opp og prøvde ikke å bli bedre. Vi krangler heldigvis lite nå om dagen, og jeg jobber med å bli bedre på det. Problemet handlet mye om at selv om jeg fikk kontroll på smertene, så hadde jeg bygget opp så store mentale sperrer rundt det å ha sex at jeg ikke klarte å bli tent selv engang. Det presset som bygget seg opp var uutholdelig.
    Etter behandlingen min i fjor har ting blitt lettere. Alle smertene er ikke borte, men nå kan jeg jobbe med det mentale, for jeg vet at det fysiske skal gå bra. Det har gjort mye for meg. Jeg er heldig som fant bakgrunnen for vaginusmusen min, og dermed fant en løsning. Jeg håper du også kan finne en løsning en dag.
    Til slutt vil jeg bare si at jeg er uendelig takknemmelig for kjæresten min som har vært så tålnmodig gjennom årene. Selv om han har vært veldig frustrert til tider (han har ikke hatt sex med andre, bare så det er sagt), så har han vist meg at forholdet vårt er så mye mer enn sex. Og for å være ærlig, hadde jeg vært sammen med en fyr som hadde dumpa meg fordi jeg ikke kunne ha sex fordi det var enormt smertefullt, så hadde han faktisk ikke vært mye å spare på ass. Så ignorer de folka som sier “han kommer til å dumpe deg fordi han har sine egne behov”, for det er faktisk bare tull. Etter min mening, hvis det er viktigere å ha sex enn å ta vare på og være sammen med noen man elsker så har man ikke noe å gjøre i det forholdet uansett.
    Dette ble litt av en avhandling! Men poenget er: hold motet oppe! Du er ikke alene! Og for gud skyld, finn deg en god terapaut/gynekolog/psykolog hva enn du trenger for å prøve å løse dette <3

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *