FRA KJÆRESTER TIL SAMBOERE

Som dere vet så var jeg ekstremt usikker på hvordan det ville bli å noen gang få en samboer igjen. Jeg var livredd for at det skulle ødelegge forholdet vårt å flytte inn sammen for tidlig. Jeg var også redd for krangling og at vi skulle bli lei av hverandre. Nå har ikke Morten og jeg bodd sammen så lenge, men jeg ser at det er veldig mange av dere som er nysgjerrig på hva jeg tenker så langt, så jeg tenkte derfor å fortelle dere helt ærlig hvordan vi har hatt det hittil. 

Alt jeg kan si er at jeg foreløpig (hehe) ikke angrer et sekund på at Morten og jeg flyttet sammen. Vi er veldig flinke til å tilpasse og respektere hverandre, noe jeg er så glad for. Som dere kanskje har forstått gjennom Andrea så er jeg HELT crazy når det kommer til rydding, noe jeg vet kan gjøre meg til en slitsom person å bo sammen med. Morten har heldigvis forstått at det dessverre er sånn jeg er, og han er veldig flink til å holde leiligheten ryddig. Det skal sies at jeg rydder etter han hver dag, men det er på sånne teite ting som ingen andre ville tenkt over. For eksempel når han ikke rydder opp etter middagen eller frokosten fort nok ;PPppp. Han er også en ekspert på å sette ting i vasken selv om det er skitten i oppvaskmaskinen, MEN utenom det er han superflink <3

Alt i alt vil jeg si at det å flytte sammen bare har gjort forholdet vårt sterkere, og det føles ut som at vi har tatt et steg videre, om jeg kan si det sånn? Det høres sikkert veldig klisje ut, men jeg føler nesten bare at jeg ble mer forelsket av å flytte inn sammen med han. Jeg er virkelig verdens heldigste jente <3


Ekte kjærlighet? haha

Hadde jeg måtte valgt en ting som irriterer meg med Morten så er det at han er like sosial som meg, noe som kan bli litt slitsomt til tider. Selv om jeg digger vennene hans og motsatt så har vi mennesker i leiligheten konstant. Har ikke jeg besøk så har han besøk, så dere forstår sikker at det ikke alltid er like lett å slappe av. Vi kan jo ikke akkurat nekte hverandre å ha besøk heller, når begge er like ille, haha. Luksusproblem eller hva?

4 kommentarer
    1. Åå vil anbefale dere en datenight i uka hvor leiligheten er hellig for alle andre enn dere to. Hvor dere lager noe god mat, ser en serie/film osv og prater sammen. Har reddet mitt og mannen sitt forhold da vi også er veldig sosiale. 😛 Men denne ene dagen i uka er såå koselig.

    2. ..- Hva med å sette av noe sånt som f.eks en dag i uken der dere skal være hjemme å slappe helt av, bare dere to, og kanskje typ en lørdagskveld/helg pr.mnd for å gjøre noe sammen, bare dere to?..
      Ut fra det jeg har sett & opplevd, er mye av successen i et parforhold linket til akkurat denne balansen mellom ‘alene-tid’ og sosial omgang med andre. -Bare se i din egen krets.. Skal vedde på at du allerede har sett & opplevd nok av de som enten blir fullstendig nazi m.h.t hverandres venner av motsatt kjønn, så de tvinger hverandre til å kutte ut venner, og i værste fall går så langt at de sletter typen/damas nr. til folk av motsatt kjønn på tlf.listen deres!
      På den andre siden, har du de som kun møter hverandre i døren da de er så opptatt med jobb, venner, etc på hver sin kant at de til slutt nærmest ender opp som ‘time-share’ -eiere i leiligheten. -For de gangene de endelig er på samme sted til samme tid, er det en el annen sosial anledning med fullt av folk tilstede..

    3. Hva gjør Andrea på love Island når hun ikke spooner med en gutt enn gang som alle gjør der? Hun er seriøst dødskjedelig…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg