ET INNLEGG JEG EGENTLIG IKKE TØR Å DELE…

Categories Personlig

Hvordan er egentlig et menneske som sliter med angst? Hvordan ser han/hun ut? Hvordan er hverdagen deres? Lever de et normalt liv? For hvordan vil man egentlig beskrive et menneske med angst? 

Jeg har fått kjeft gjentatte ganger i de tilfellene jeg har sagt at jeg sliter, på grunn av at jeg har lesere som sliter mer enn meg. De har mer angst, de får ikke til de samme tingene som meg og de har det enda jævligere. Jeg vet godt at det finnes mennesker der ute som har det verre enn meg, men tar det likevel fra meg retten til å ha det vondt? For hvordan ser egentlig et menneske med angst ut? 

Det ser blant annet ut som hun dere ser på bildene over. Jeg smiler, jeg ler, jeg er lykkelig, jeg har et liv fylt med spenning og nye eventyr, jeg står opp hver eneste dag og jeg prøver så godt jeg kan å leve livet fult ut. “Du har ikke angst, for du er ikke sengeliggende og har vært med på Paradise Hotel“. 

Vet dere hva? Jo, jeg har angst. Til tross for at jeg har vært med på Paradise Hotel og for at jeg ikke er sengeliggende. Jeg var ute å snakket med crewet gjentatte ganger under innspillingen, for at angsten kom å tok meg. I uke fire var jeg nære på å gi bort plassen min til Rebecca for at angsten tok meg så hardt at jeg ikke visste om jeg kom til å klare å fortsette innspilling. Jeg fikk snakket ut om det, bestemte meg for å prøve en siste gang og jeg klarte det. 

Nei, jeg er ikke sengeliggende, men jeg er konstant sliten. Jeg kjenner på angsten hver eneste dag, men jeg utfordrer meg selv likevel. Jeg hater å ta trikken, for hva om? Generelt offentlig transport skremmer dritten ut av meg, men jeg utfordrer meg selv hver eneste gang. Jeg føler ofte ikke for å stå opp, men på grunn av dere og bloggen så har jeg en grunn til å stå opp hver eneste dag. Jeg kan sove i 8-12 timer, men likevel er jeg så sliten når jeg våkner at jeg så vidt klarer å stå opp. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg kan ikke huske sist jeg våknet å var uthvilt. 

Det er vanskelig å ha angst om den ikke er synlig, for det vil alltid være noen som forteller deg at du lyver, overdriver eller ikke vet hva du snakker om. Spør du meg hadde det vært rart om jeg ikke hadde hatt angst eller PTSD som jeg fikk diagnosert etter Utøya. Jeg fikk beskjed fra psykologen min at jeg kom til å måtte leve med angst i veldig veldig mange år til om jeg ikke snart åpnet meg. Det er nå 7 år siden, og jeg har enda ikke åpnet meg opp. 

Selvfølgelig har det blitt bedre, men jeg kjemper likevel mot angsten hver eneste dag, til tross for at dere ikke ser det eller merker det. Som sagt, jeg vet at det er mange der ute som har det verre enn meg, men dere kan likevel ikke ta fra meg retten fra å ha mine problemer. Angst kommer i mange varianter og former, og vi må være åpen for de som ikke har det like ille også. 

Det handler ikke om å ha det verst, det handler om åpenhet og det å kunne hjelpe hverandre. 

29 kommentarer

29 thoughts on “ET INNLEGG JEG EGENTLIG IKKE TØR Å DELE…

  1. Sterke, fine Sofie. Jeg ser så opptil deg, har også overlevd utøya. Å lever med den angsten hverdag. Kjenner meg igjen i med å det du beskriver. <3 Har fått påvist både ptsd og angst, 6 år etter utøya. Kjære deg, er så glad for at du tørr å åpne deg om utøya og ting som er vanskelig. Jeg heier på at du også vil få det bedre etterhvert <3 klem en som forstår.

  2. Hvor er toppen fra?😍 Bra skrevet, du trenger ikke å angre på noen ting! Håper du har det bra. Selv går jeg egt i 10. klasse, men har ikke vært på skolen skikkelig på over et år. Ikke fordi jeg har noen slags angst, men fordi jeg har både epilepsi og ME. Jeg forstår at selvom jeg ikke har d så bra, så er det andre som både har det verre og bedre. Uten at d ikke er veldig mye mer synd på noen enn andre.
    Så jeg er veldig glad for at du tar akkurat dette opp❤️ Takk

  3. Man må fkatisk ikke være senge liggene for og ha angst!! Jeg sliter selv veldig med angst, Ptsd og psykoser! Men jeg står opp hver dag og går på skolen prøver så godt jeg kan og keve et nogen lunde normalt liv! Og ja det er vannskelig men man blir jo aldri bedre hvis ikke man prøver og presse seg litt!! Så takk sofie for at du er åpen og erlig om dette her! Blir lei av folk som sier at man ikke er syk fordi man ikke er sengeliggene!! Du er en utrolig bra person! Takk igjen❤️❤️ Takk for at du er du og at du er et forbilde!!

  4. Hei Sofie!
    Tusen takk for at du deler dette – det er så viktig. Jeg tror det kan bli farlig dersom det blir satt et mål på hva som er godkjent smerte. Det som kan virke smått for noen, kan være stort for andre. Jeg tenker på alle de som sliter og leser kommentarene enkelte legger igjen her – og dermed tenker at deres problemer ikke er store nok til å motta hjelp. Det er så viktig å ta hverandre på alvor og være der for hverandre. Jeg heier på deg og syns du er tøff som våger å være åpen om det som er vanskelig. Det at du klarer å utfordre deg selv og trosse angsten, det står det virkelig respekt av. Ønsker deg alt godt <3

  5. Flotte Sofie! Det du skriver er så bra! Har selv slitt med angst gjennom hele videregående, men hadde ingen problem med å komme meg på skolen (og er i ettertid stolt over å kunne si at jeg ikke hadde NOE fravær på grunn av det), men har møtt så mye dritt fordi at «jeg bare later som» og «ikke missbruk angst når du ikke har det». Kan ikke folk bare la være å si noe om ting de faktisk ikke vet noe om!

  6. Jeg syns du er utrolig tøff som tørr åpne deg og dele dine tanker og følelser om en så personlig sak som det å ha angst. Som du sier, alle har rett til å føle det slik, og det handler absolutt ikke om å ha det værst. Mennesker burde være mer åpne og ærlige med hverandre, ikke trø hverandre ned fordi du ikke har det like ille som meg!
    Stå på videre, du er rett og slett et forbilde <3

  7. Blir litt vel mye “har aldri vært så ærlig før”, “nå skal jeg svare helt ærlig”…blir nesten som å holde leserne dine for narr. Er det kun når du poengterer det, at du er ærlig?
    Litt mye ulv, ulv….

  8. Åå takk!! Venter alltid på at noen skal klare og beskrive ting på en annen måte. Elsker måten du får forskjellige saker frem. Ja du har angst, du “takler”det på din måte. Jeg har angst og jeg “takler” det på min måte. Det betyr jo ikke at en av oss har det mest vondt, alt blir jo oppfatta på hver sin måte. Hører ofte at jeg ikke kan ha angst, men tror andre kun forbinder det med å ikke tørre og snakke osv. Men det finnes jo så utrolig mange forskjellig type angst. Så lei av andre som tror de kommer med smarte ord og later som de kan alt om det fordi de har jo trossalt lest på Kvinneguiden…
    Digger deg og elsker hvordan du stråler på videoene med både Morten og vennene dine. Heier på deg❤❤

  9. Jeg kan aldrig si att jeg vet hvordan Du har det, for det vet bare du.
    Men jeg lever med ekstrem angst hver dag, vet hvordan det er å aldrig være uthvilt, leve i «hva om det her hender om jeg gjør så her». Att man ser ulykker i alt. Att få barn gjorde ikke saken lettere, nå ser jeg alt som kan skje dem også…
    Jobber med detta dagligen, men innimellom så går det bare ikke, og takk gode gud for att det finns lås på toaletter…
    Stor klem fra en som vet hvor viktig det er å prate! Det reddet mitt liv…❤️

  10. Det er utrolig trist å høre om angsten din! Det er supert å høre at du klarer å mestre og håndtere angsten din, noe langt fra flertallet klarer! Men lurer på en ting, hvorfor skriver du at det er første gang du forteller om dette? Jeg kan i hvert fall huske å ha lest om angsten din gjentatte ganger. Føler du utnytter diagnosen din, som er en veldig alvorlig lidelse. Beklager for denne kommentaren, men kjente det provoserte meg.

  11. Takk for innlegg! Viktig! Håper du blir bedre! At akkurat jeg skulle klikke meg inn idag å lese dette. Jeg har PTSD, er selv Psykolog, men kan ikke jobbe! Jeg har vært i inn og utland for hjelp, ingenting hjelper. Jeg har vært sengeliggende i mange år. Jeg er omtalt i en lærebok for medisinstudenter. Så galt kan det gå, når en har opplevd det verste. Har ikke kunnet delta i min datters oppvekst. Aldri våknet en morgen uten puls på 200 og vente til medisinene hjelper. Idag hjelper de ikke lenger. Nå er kroppen svekket i tillegg, så jeg er operert mange ganger. Historien blir til bok, en grusom bok. Få vil tro at så mye kan påføres et barn, ungdom og voksen. Jeg vet jeg er utrolig hardt rammet, men jeg føler med deg selv om. Det finnes faktisk grenser hva et menneske kan tåle, der er jeg. Vær så snill å åpne deg for hjelp. De beste klemmer

  12. Godt sagt! Jeg er også en sånn person som prøver å leve livet til det fulle selv om jeg har angst. De som ikke vet at jeg har angst skjønner det ikke. Jeg er ikke sengeliggende, men jeg jobber mot angsten hver dag. Store deler av dagen. Så kunne ikke vært mer enig med deg. Jeg vil heller påstå av vi som sliter med angst og ikke legger oss ned i sengen og begraver oss der, er sterke som tørr å stå i det, og fortsetter å gjøre det man har lyst til selv om det til tider er veldig vanskelig! Stå på Sofie, håper ting kan bli lettere for deg!

  13. Skjønner virkelig ikke hvorfor folk gidder å kommentere på det for at folk skal synes mer synd på dem. Jeg respekterer deg Sofie for at du utfordrer deg selv og er sterk. Syns det er sjokkerende at folk får det til å bli til en konkurranse og er bittre.

  14. Hei Sofie. Jeg tror det er veldig lurt hvis du prøver å stå opp tidlig å få noe ut av dagen. Jeg blir selv helt utslitt om jeg sover for lenge. Jeg har funnet ut at å stå opp til samme tid fungerer best. Klart det er tungt i starten, men det blir bedre etter noen dager. Videre burde du kansje holde deg unna alkohol. Jeg merker jeg får mye angst i flere dager etter jeg har drukket. Jeg mener overhodet ikke å bagatellisere angsten din, bare velment råd om noen små ting som kan gjøre store utslag i din hverdag. Klem fra en som selv har litt problemer

  15. Tusen takk for at du poster slike innlegg, det er så viktig å sette spotlighten på temaer som dette! Stå på Sofie, heier på deg og oss alle<3 "Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen." <3

  16. nå MÅÅÅ du slutte å kombinere de fine toppene dine med alle mulige joggebukser. jeg skjønner at magen ikke tyter da, og at det er behagelig. men den komboen, giiirl.. du kan bedre

  17. Hei kjære Sofie Caroline. Det er så urettferdig at folk skal dømme deg for noe du ikke kan noe for! Angst er en utrolig slitsom diagnose og vi lærer sånn smått å leve med det! Alt du skriver og sier i denne bloggen forstår jeg meg utrolig mye på, sliter meget selv, men folk dømmer fordi jeg prøver å for eksempel og reise ut med venner, eller i det hele tatt prøve å ha ett liv! Jeg har 2 barn annenhver uke + 2 bonus barn, og da må jeg prøve å legge angsten på hylla. Ukene barna ikke er her så kan jeg også sove i 8-12 timer men fremdeles utslitt og har lyst til å grave meg ned! Men uansett så støtter jeg deg 100% og du får bare stå på, du er en fin jente og en dag, så kanskje angsten kanskje slipper❤️

  18. Sterke vakre deg! Du er en fantastisk sterk sjel! Jeg vet hvordan det er og ha angst og PTSD, selv om det kanskje ikke syns så veldig på deg så kan man likevel kjenne seg igjen! Du er en sterk kvinne! Stå på!! ❤️❤️🙌🏼

  19. Altså jeg skjønner deg godt bare pga du er ute med venner alt dette betyr d ikke at du har den perfektet livet noen viser følsene sine mer enn andre mens noen andre viser ikke følsene sine du skal lzzm ikke stenge deg i et rom alene bare for å vise at du har angst mange har angst og er ute med venner fester alt dette. Jeg har det vanskelig selv og klarer ikkeå gjøre noe med det jeg føler meg andeledes på skolen alle er pene har på dyre ting og sminker seg så kommer jeg og har billige klær på meg og har det vanskelig inni meg noe som rr trist med meg du skjønner jo at muslimer ikke kan henge med gutter eller være ute oga baksnakking hele tiden jeg blir bedt på en b-dag pappa bare nei og finner på masse rart for at jeg ikke skal dra alltid jeg finner på løygner til vennene mine og sier eh jeg har masse annet å gjøre men egt er jeg bare hjemme og gråter jeg sier ikke det her for å få oppmerksomhet men sånn at du føler deg litt bedre håper du gjør d da❤️ Livet er sikkelig hardt men noen tips fra meg, når du er trist se på triste og meningfulle quoter og heng med venner å henge med venner hjelper ikke med meg pga får ikke lov jaja love u sofi❤️

  20. Dette er viktig.
    Ble en gang fortalt at det å ikke kunne snakke om å ha det vondt fordi noen andre har det vondt blir det samme som å si at du ikke kan ha det bra fordi noen andre har det bedre – og det henger jo ikke på greip?
    Håper du har det så bra som du kan og at ingen av oss noen gang trenger å beklage oss for å snakk om psykisk helse. Er så godt å ha noen som tør å sette ord på ting.
    Klem❤️

  21. Dette var veldig godt å lese. Jeg sliter selv sterkt med sosial angst, og blir så mentalt utslitt av det. Men tingen med angst er at det foregår i hodet, og viser som oftest ikke. Så ingen vet. Det er ingen konkurranse og vi burde heller løfte hverandre opp! Masse lykke til videre, og tusen takk. Klem!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *