Jeg skal ikke nekte for at jeg har blitt påvirket av alt fokuset på 22.juli den siste tiden. Jeg har valgt å ikke svare på noen av spørsmålene deres rundt filmene som har kommet, for jeg har ingen kommentar å komme med. Jeg har ikke sett filmene, og jeg kommer mest sannsynlig ikke til å se de heller.
Jeg har likevel latt meg påvirke i den grad at jeg har lest på gamle artikler fra tiden rett etter 22.juli. Jeg har satt meg så inn i det at jeg plutselig kom over et intervju av meg og en venninne som virkelig fikk frem mange forskjellige følelser. Jeg har på en måte glemt og kastet vekk 16 år gamle Sofie, rett og slett for at hverdagens hennes er en hverdag jeg aldri vil ha igjen.
Jeg sitter på mye dokumentasjon, tanker og følelser fra den tiden der, som jeg aldri har delt med noen. Kanskje jeg en dag velger å dele det med dere, men da vil det ikke være her på bloggen. Det er mye dere ikke vet om meg, til tross for at jeg alltid har vært åpen og ærlig. Det er ikke alt som har vært like lett å dele eller snakke om, mye av grunnen er for at det er så forbanna sårt.
Det tok kanskje en time fra da jeg fant intervjuet til jeg klarte å se det. Jeg kjente nesten ikke igjen meg selv, for jeg har ikke bare endret meg veldig mye når det kommer til utseendet, men jeg har også forandret meg veldig som person. Da jeg var med i dette intervjuet for snart 7 år siden, så hadde jeg allerede bestemt meg for å gi opp. Jeg trodde ikke jeg kom til å bli noe, og jeg var helt sikker på at jeg aldri kom til å klare å komme meg gjennom det.
Det er vondt å se for jeg kan se hvor vanskelig jeg hadde det der. Jeg husker enda hvor jeg kjempet meg gjennom bussturen fra Oslo til Tønsberg, for alt jeg ville var å skrike høyt. Jeg husker da jeg kom inn døren hjemme, hvor jeg løp til rommet mitt for å kunne gjemme meg i mørket under dyna. Jeg husker tårene som var umulig å stoppe. Jeg husker enda hvor sterk smerten var.
Jeg var 16 år gammel, og hadde akkurat kommet hjem fra en rettsak mot en massemorder. Det føles helt uvirkelig nå, men det var faktisk livet mitt for bare 7 år siden.
Du kan se intervjuet her
Hva mener du med at du ikke kommer til å se filmene? Du har vel allerede sett den ene? Det er vel bare laget 2 filmer, eller?
1518363793_bruker_utya_for_klikk_og_penger.html
<3
Jeg vil gjerne bare få sende deg en klem
Fy søren, så utrolig fælt 
Føler virkelig med deg. Det er så godt å se at det går så mye bedre med deg i dag. Flott at du har gode mennesker rundt deg, som tar vare på deg. Det fortjener du virkelig 
Den brunetta ligna ikke deg så d kan ikke være deg. God helg
Hei Sofie <3 jeg håper du har det bra. Jeg respekterer de som ikke ønsker å se filmene om 22. juli og jeg skjønner hvorfor, men ville bare si at fra oss som ikke opplevde det - synes jeg det hedrer ofrene, og er verdige filmer. Det er sterkt og rørende, tårene triller under filmene.. men det er ekte, og jeg har fått mer forståelse rundt det som skjedde den dagen. Ville bare si det <3 all respekt til dere for alt dere måtte og fortsatt må takle, men at vi som ikke var der får mer kjennskap til det synes jeg er viktig <3
Klem fra meg og
Sitter med tårer i øynene etter å ha sett intervjuet og synes det er modig av deg å dele
Dette er gjelder ikkje bare deg, men En ting jeg irriterer meg grønn over, er at dere bloggere fremstiller dere som ofre og hver minste lille opplevelse blir brukt som clickbait.
Når bloggere kan skrive Bok før de er fylt 25 om alt det vonde de har opplevd, så River eg meg i håret .
Det er folk der ute som er så langt foran dere, hva angår vonde opplevelser på så uendelig mange flere måter en det dere har. Som ALDRI får den oppmerksomheten de fortjener. Vær snill å husk på dette av å til. Ikke gjør dere selv til ofre.
tror du som har opplevd dette ikke vil få det så godt med og se filmene, jeg som ikke var der engang, fikk JÆVELIG vondt, spesielt av den 22 july på netflix
John: Synd du føler det sånn, men spør du meg er det mer irriterende at mennesker som deg legger igjen slike kommentarer. Hva du tenker og føler er helt opp til deg, men noen ganger burde man kanskje ikke snakke så høyt om ting man ikke vet.
Det vil ALLTID være noen som har det verre enn deg, men det vil likevel ikke si at man kan ha det vondt av den grunn.
Skal du skrive en bok senere?
Kristine: Trodde det hadde kommet enda en på kino, men da tar jeg kanskje feil. Jeg følger som sagt ikke med, så vet ikke
Kanskje det bare er en til som har kommet utenom den jeg fikk se førvisning på for noen måneder tilbake.
Hvorfor sier du massemorder istendfor terrorist? har han feil nasjonalitet for at du skal ordrette han riktig
Kjære Sofie, jeg var også på utøya. Er så glad for at du skriver om det, det betyr mye. Synes det er vondt at noen prøver å dra deg ned, ingen kan noen gang forestille det helevete vi har vært igjennom. Det er grusomt å tenke at noen tror man bruker utøya opplevelsen, fordi det er så utenkelig. Tenker på deg <3 du virker så ufattelig sterk og tøff. <3<3<3
Kan du linke intervjuet på snapchat?
Trist å lese, jeg kunne se at du var lei deg under intervjuet. Men føler du den dag i dag at det var verdt det å se han i rettssalen?
Det bildet du har brukt nederst i inlegge var det før eller etter terorangrepet?
Slutt å gjør deg selv til et offer bare for å få klikk på bloggen….
Syns du er utrolig sterk!! Må ha vært veldig vanskelig for deg:(
Du er så sterk, og et stort forbildet for meg!
Du er sterk
Oppmerksomhetssyk igjen?
Har aldri kommentert på bloggen din, men kjente jeg ble fly forbanna på den kommentaren lenger opp her. John? Hvis Sofie ikke er et offer, hvem faen er det da? Hater de som sier at andre har det verre, derfor kan ikke du ha det vondt. Hun var vitne til å se vennene sine bli drept og fryktet for sitt eget liv samtidig. «Hver minste lille ting»? Nei vettu hva.. Dette irriterte meg skikkelig! Dette er ikke clickbait, dette er Sofie sin realitet og det mest sårbare i hennes liv. Dette er ekte.
Ellers vil jeg bare si at jeg synes du er ufattelig sterk, Sofie! Klarer ikke å se for meg hvor forferdelig det måtte ha vært.. Så videobloggen av deg der du fortalte din historie for noen dager siden faktisk
Hei. Godt å høre at det også er andre som ikke vil se filmer om det også. Jeg var der ikke, men min bestevenninne døde. Selv om det er 7 år siden, er det på en måte noe man aldri kommer helt over.
Du er sterk!
Er også fint å se at du klarer deg så pass bra
Du er så sterk Sofie, stå på!
Du er så sterk som har komt deg dit du er i dag, kan ikke forestille meg hvor vanskelig den kampen har vært og fortsatt er. Det å se tilbake på en tid der du ikke hadde noe håp eller tro på livet er veldig tøft og jeg håper du selv klarer å gi deg selv en klapp på skuldera for at du kom deg gjennom det og fortsatt kjemper den dag i dag
Det er inspirerende å følge deg på veien og det er også veldig inspirerende at du prøver så godt du kan å finne små gleder i livet og at du utfordrer deg selv med reiser og opplevelser som du kanskje aldri skulle trodd du skulle tørre igjen! Jeg kjenner deg ikke, men jeg er forbanna stolt over deg for alt du har fått til.
Line: <3 <3 <3 <3 tusen takk, Line!
Frida: <3 <3 <3
Marianne: <3 <3 <3 <3 kondolerer så masse!
Frida: <3 <3 <3 <3
Cici: <3 <3 <3
Anonym: <3 <3 <3
Henky: Heia heia mennesker med et godt hjerte!!
Kristine: Masse masse klemmer til deg <3
Lise: Herregud for en syk kommentar. Han ER også en massemorder.
Du er sterk! De andre som spekulerer i hvor vondt du har det har jo ikke opplevd det selv. Du er et offer som har hatt det vondt. Sånn
Er
Det
. Du eier!
Bare fordi isabel raad har kommet ut med bok så skal du ta upp utøya historien din gang på gang. Boooring af kom med noe nytt
Det er så trist å se hvor hjerteløse folk kan være når de kommer med de stygge kommentarene til deg , dere burde skamme dere!!
Det er så utrolig tøft av deg å dele denne historien som må være så vondt for deg, selv om det er lenge siden, så har du sår som kanskje aldri vil gro. Men du er sterk, du har komt så langt, du har vunnet, ikke han. Tro på deg selv uansett hva andre skulle mene;*
Sender store klemmer
Maria: <3 <3 <3
Caroline: <3 <3 <3