Hei alle sammen ♥ Da hadde jeg endelig tid til å sette meg ned å skrive et innlegg. Vi hadde faktisk en ganske så kjip start på ferien. Som selvfølgelig var vår egen feil. Flyet vårt landet klokken 3 inatt, og derfor tenkte vi at det var lurt å bestille rom fra 16 juli istedenfor 15 juli, siden vi landet på natten. Flyplassen var bare 10 minutter unna hotellet vårt så vi var på hotellet ganske kjapt. Når vi kom til hotellet var jo ikke rommet vårt ledig fordi de som hadde bodd der før oss måtte sjekke ut. Så det endte opp med at vi måtte sitte i resepsjonen fra klokken 3 på natten til 8 på morgenen. Jeg skjønner ikke hvordan vi kunne være så dumme å tro at det kom til å gå greit å bestille den 16 istedenfor 15. Da vi endelig fikk rommet klokken 8 var det bare å begynne å pakke ut, og gå rett til frokosten. Deretter var det rett i seng for å sove i litt over en time, pga at jeg ville stå opp tidlig å sole meg. Jeg har ingen tid å sløse bort mens jeg er her, så å sove lenge var uaktuelt. Så som dere sikkert skjønner så har det vært en utrolig tung natt, så jeg er egentlg bare klar for å legge meg å sove nå, men det går jo ikke. Men noe som var positivt med at vi måtte vente på rommet var at vi fikk med oss soloppgangen. HERREGUD det er noe av det fineste jeg har sett på mine 20 år. Hele plassen her er også helt fantastisk. Jeg har aldri sett et så fint sted før. Så til alle dere som ikke har vært i Santorini, dere må virkelig dra hit. Vi valgte å bo i Kamari da det er litt mer strandliv her. Kamari levde opp til alle forventninger, byen har virkelig alt man trenger her.
Da er det ENDELIG min tur å dra på ferie. Herregud så lenge jeg har ventet på denne dagen. Det er faktisk snart et år siden jeg og kjæresten min bestilte denne turen. Utrolig hvor fort tiden går. Kan nesten ikke vente med 2 uker med lange late dager på stranden, god mat og god drikke. Santorini ser så utrolig fint ut på bilder, så jeg gleder meg utrolig masse til å komme fram å oppleve byen. Så visst noen har noen tips om hva man må gjøre eller oppleve der, rop ut. Flyet vårt går 17.40 fra Trondheim, og 22.000 fra Oslo. Så vi har en lang dag foran oss, men tiden er knapp. Så vi snakkes når jeg har landet i varmere strøk.
Herregud for en fin dag vi har her i Trondheim nå. Ikke en sky å se på himmelen, og sola varmer skikkelig. Etter den dårlige sommeren vi har hatt, setter man virkelig pris på sånne her dager. Sykt å tenke på at det var sånn her hver dag i fjor sommer. Det er sikkert mange år til vi får en sånn sommer igjen her i Norge. Idag er siste dagen her ute på Orkanger. Kjenner det blir litt trist å komme hjem til rekkehuset igjen, med ingen hage eller terrasse. Vi har hatt det så utrolig fint her den uken vi har vært her. Blir virkelig bortskjemt med stor hage, uteplass og jaccuzi. Men nå er det bare 3 dager til vi reiser til syden, så det går greit. Idag skal vi i bursdag til onkelbarnet til kjæresten min. Tenkte derfor å vise dere hva jeg har på meg.
Idag var jeg så heldig at jeg fikk besøk av mine to bestevenninner. Jeg har vært syk i en uke nå, men de to siste dagene nå har vært virkelig ille. Jeg har kanskje sovet i 2 timer til sammen inatt, da jeg har hostet i hele natt. I tillegg var jeg så heldig at jeg fikk feber også inatt. Formen har blitt litt greiere utover dagen, men fortsatt ikke helt topp. Så da kom mine flotte jenter med masse mat og godteri. Så nå sitter vi ute på terrassen å nyter sola mens vi har den. Igår fikk jeg shoppet litt før jobb også. Brukte litt for mye penger egentlig, men var utrolig godt å shoppe igjen. Har ikke shoppet ordentlig på et år nå, så hehe ups.
Jeg håper og tror at de aller fleste menneskene her i verden har drømmer og mål som man prøver å oppnå. Helt siden jeg var liten har jeg alltid hatt drømmer og mål som jeg virkelig har jobbet for å få til. Det er faktisk så utrolig gøy å oppnå noe man virkelig har ønsket, den følelsen når man har klart det er utrolig. Så til dere som ikke har noe å jobbe mot, finn noe. Det må være noe dere ønsker å få til, eller ønsker å ha. Det kan være alt fra en liten ting, til en stor ting. Er det noe som jeg virkelig tror på, så er det ” vil du det nok, så får du det til” Jeg tror faktisk man kan få til ALT man ønsker, så lenge man vil det nok. Det må jo selvfølgelig være noe realistisk da. Jeg har funnet ut at vi mennesker har lett for å gi opp når vi møter motstand, eller at ting ikke alltid går som man vil med engang. Jeg er selv en av de, men jeg føler at jeg har blitt bedre med årene. Jeg har blitt flinkere til å jobbe mot det jeg vil. For øyeblikket har jeg tre mål og ønsker jeg har lyst å ha oppfylt innen et år.
1. Jeg vil ha spart nok penger til å ha egenkapital nok til å kjøpe min egen leilighet. Jeg er så utrolig lei av å leie noe, jeg vil ha mitt eget hjem.
2. Jeg har utrolig lyst å flytte til oslo å studere. Bare sånn at dere vet det, så har jeg allerede bodd i 3 forskjellige byer på mine 20 år. Jeg har bodd i Tromsø, Tønsberg, og nå bor jeg i Trondheim. Jeg angrer ikke på noen av stedene jeg har bodd, og jeg har møtt så utrolig mange mennesker. Jeg har ikke fått noe annet enn positive opplevelser av å flytte så mye rundt som det jeg har gjort. Oslo har vært en favorittby veldig lenge nå, og jeg vil få smaken av hovedstaden før jeg får barn og familie, og må begynne å slå meg litt mer til ro.
3. Jeg har så SYKT lyst på en pomeranian. Det er den søteste hunderasen jeg vet om. Jeg har hatt lyst på en sånn hund hele livet. Så jeg har bestemt meg at jeg skal kjøpe meg en til hund med engang jeg kjøper mitt eget, så får jeg leilighet om et år så får jeg meg hund også. Selv om jeg syntes det er sykt å bruke 25.000 på en hund, så er jeg 100% sikker på at det kommer til å bli verdt det. Vet ikke helt om det kan bli for mye med to hunder, men jeg har også vært helt bestemt på at jeg skal ha en til hund før min nåværende dør. Grunnen til dette er for at jeg vil at min nåværende skal lære den nye hunden min å være akkurat som henne. Haha, høres jo helt sykt ut. Men hunden jeg har nå har virkelig verdens beste personlighet, hun er one of a kind.
Alle disse målene er noe jeg har planlagt å gjennomføre om et år, så det blir spennende å se tilbake om et år for å se om jeg har klart det.
Denne dagen har jeg venta lenge på. Etter mye jobbing har jeg gledet meg utrolig mye til denne dagen. Jeg hadde også gledet meg skikkelig til en god natt søvn, det fikk jeg jo da selvfølgelig ikke. Jeg er skikkelig husredd, og så smart som jeg er valgte jeg å se på åndenes makt før jeg skulle legge meg. Deretter våknet jeg av at den ene hunden her bjeffa skikkelig mye. Jeg ble jo livredd å trodde med engang at det var et spøkelse eller en innbruddstyv. Så jeg klarte ikke å slappe særlig av den natta, noe som gjorde til at jeg våknet flere ganger. Måtte ta meg en powernap på sofaen istad, for at jeg var så utrolig trøtt. Men utenom natten så var så har jeg hatt en skikkelig fin dag. Jeg har sovet lenge, og jeg har kost meg med en god frokost. Så ble det en tur på trening, etterfulgt av grilling og jaccuzi.
Da sitter jeg endelig i sofaen etter en lang dag. Jeg er så heldig at jeg begynner å bli syk, så det var jo en perfekt start på uka. Jeg har faktisk ikke tid til å bli syk, for jeg har så mye å gjøre denne uken. Itillegg er det snart bare EN uke til jeg drar til syden, så det er bare å være frisk. Så rastløs som jeg er klarer jeg aldri å bli frisk. Skal jeg ligge på sofaen en hel dag å syntes synd på meg selv må jeg være skikkelig dårlig. Så idag ble det både jobbing og trening, og nå er jeg endelig ferdig med begge delene. Var gøy å prøve ut et nytt treningssenter idag. Syntes senteret her ute er bra. Det er ganske lite, men det har absolutt alt man trenger. Så er det godt å få trent litt på et annet senter, liker variasjon. Resten av dagen skal kun gå til å slappe av og grille. Det pøsregner her i Trondheim, men her griller man uansett vær. Jeg er alt for glad i grillmat, og sier ikke nei når jeg først har muligheten til å få det hver eneste dag.
Hahaha, skulle ha et skikkelig koselig bilde med denne søte hunden. Dere ser jo hvordan det gikk. Han skulle så absolutt slikke meg i ansiktet, noe jeg ikke syntes var veldig fristende.
Hadde en fantastisk morsom kveld igår med G-max gjengen. Er lenge siden jeg har hatt en så bra kveld ute. Det endte opp med en skikkelig hodepine idag, og en litt dårlig form. Men kvelden igår gjorde det verdt det idag. Det verste med hele opplegget var jo at jeg måtte tidlig opp idag, da jeg skulle til min ekstra familie å passet huset og hundene deres mens de er i syden. Det er så fantastisk her ute, de har seriøst verdens fineste hus med verdens beste beliggenhet. Eneste ulempen er at det er en time fra jobb, så det blir litt lang reisevei denna uka, men det er så absolutt verdt det. Føler at jeg har fått meg en liten ferie uke her ute, så det er utrolig deilig. Her er det stor hage med grill og uteplass, i tillegg til jaccuzi. Så jeg kunne faktisk ikke fått det bedre akkurat nå.
Noen ganger ønsker jeg at man bare kunne spole over dager, spole over de dagene man føler selv man ikke klarer å møte. Idag har en jeg en av disse dagene. 3 juli er en helt grusom dato for meg, og jeg hater den datoen over alt på jord. Det er en dato som vekker vonde følelser i meg, en dato som får meg til å huske hvor urettferdig livet kan være noen ganger. 3 juli 2009, for 6 år siden mistet jeg en jeg egentlig skulle hatt i mange år til. Jeg mistet en av de viktigste personene jeg har, en som skulle passe på meg i mange år til, en som skulle beskytte meg fra slemme gutter, en som skulle stille opp uansett. Jeg mistet min pappa.
Siden jeg fikk den grusomme beskjeden for hele 6 år siden, har jeg fått høre ” ting blir bedre med tiden” og at “livet går videre”. Ja, ting har blitt bedre med tiden, og ja livet mitt har gått videre. Livet mitt forsatte å gå videre den dagen pappa døde, selv om det ikke føltes sånn der å da. Livet går videre om man vil eller ikke. Livet stopper ikke opp uansett hvor vondt man har det. Men selv om livet mitt har gått videre, så vil det aldri bli det samme igjen. Jeg har lært meg å leve uten en av de viktigste i livet mitt, men savnet vil alltid være der. Savnet etter pappa er tyngre enn noen kan tenke seg, og det er kun de som har vært i samme situasjon som noen gang vil forstå. Jeg husker jeg møtte ei som sa at pappaen hennes hadde dødd for 6 år siden, og det som slo meg var ” herregud det var lenge siden”. Jeg kommer til å ha det bra når det har gått 6 lange år. Men er virkelig 6 år så lenge? Nei, det er faktisk ikke det. Jeg skulle egentlig ha vært på jobb idag, men jeg skjønte til slutt at jeg måtte slutte å kjempe mot meg selv, jeg måtte skjønne at denne dagen ble for tung for å stå hele dagen på jobb. Jeg var helt sikker på at jeg skulle klare det denne gangen, for det har faktisk gått hele 6 år. Jeg føler at jeg ikke har rettigheter til å sørge over det mer, og jeg kan vel skjønne hvorfor mange mener at det ikke var en god nok grunn til å ikke komme meg på jobb. Jeg vet selv at jeg ikke kan ta meg fri resten av livet på grunn av denne spesielle datoen, men denne gangen ble det for tungt. Jeg har klart det andre ganger, men idag var rett og slett ikke dagen for å dra. Jeg måtte ta halen mellom bena, og gå å forklare sjefen min hvordan jeg hadde det. Den verste følelsen i verden, er når jeg føler at jeg ikke får til noe jeg har bestemt meg for. Jeg har lenge tenkt på denne dagen, og jeg har lenge visst om denne vakten, men jeg klarte det bare ikke. Tapet av pappa er tungt, og det har faktisk blitt tyngre med årene. Jeg tror at hjernen og kroppen min har begynt å skjønne at han faktisk aldri kommer igjen. De siste 6 årene har jeg nektet å tro at han har vært død. Jeg har ikke klart tanken på det, for det er en grusom tanke. Døden er et grusomt ord, jeg hater alt som har med døden å gjøre. Jeg hater det for døden tar liv, og når vi mister et liv så er det borte. Det er faktisk borte for alltid.
Jeg skal faktisk savne denne fantastiske mannen for alltid. Jeg skal aldri få se han igjen, jeg skal aldri mer få kjenne på klemmene hans, jeg skal aldri mer få høre stemmen hans, jeg skal aldri få være med han igjen. Det er tungt å skrive de setningene her, for det får meg til å skjønne at han kommer faktisk aldri tilbake. Pappa er død, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg har så lenge håpet at han bare har vært på ferie, at han rett og slett trengte en ferie fra livet, og måtte reise bort. Det er så vondt å gi slipp på dette, for det er en av mine største drømmer. Uansett hvor urealistisk det måtte være. Jeg har skjønt at jeg får ikke noe godt av å ikke møte sannheten. Det er bare det at sannheten er så tung, den er så utrolig vanskelig å måtte ta innpå seg. Jeg skulle gjort alt i hele verden for å hatt pappaen min her, jeg hadde ofret alt. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en ny sjanse, en ny sjanse til å leve. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en sjanse til å ta del i livene til barna dine, og dine fremtidige barnebarn. Jeg savner deg så utrolig mye, og savnet har bare blitt sterkere med årene. For hvert år som går, er det et år unna sist jeg så deg. Det er så sykt å tenke på at det er 6 år siden jeg så deg for siste gang, 6 lange år siden jeg fikk min siste klem fra deg. Jeg vet at livet må gå videre, livet må gå videre uten deg. Det er utrolig tungt, og jeg har ikke lyst å innse det. Jeg vil ta deg med på reisen, jeg har så utrolig lyst at du skal få ta del i livet til alle oss rundt deg. Men sånn ble det dessverre ikke, og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Jeg vil bare at du skal vite, at du ER verdens beste pappa. Jeg elsker deg av hele mitt hjertet, og savner deg utrolig mye.
Har vært mye som har skjedd den siste tiden, så har ikke vært så flink på oppdateringen. På søndagen var jeg og kjæresten min å grilla, da vi fant ut at vi måtte nyte finværet mens vi hadde det. Vi dro ikke før på kvelden, og rakk ikke å være der noe lenge før det ble overskyet og kjempe kaldt. Elsker virkelig norsk sommer. Idag har jeg vært ute å spist med min fantastiske gjeng fra jobben. Mine to favoritt tvillinger ble 20 år idag, og måtte derfor feires.
