Er det noe jeg får daglig i kommentarfeltet så er det klager over at jeg enten skriver for mye om noe, eller for lite. Det er gjennomsnittlig 20.000 som leser denne bloggen, og det er derfor utrolig vanskelig for meg å tilfredsstille alle. Dette er min blogg, og innholdet på denne bloggen kommer til å handle om hva jeg ønsker å skrive om. Skal jeg høre på alle andre forventer og ønsker vil jo ikke dette være min blogg, og det vil føles veldig feil. Om dere forstår hva jeg mener?

Det er likevel viktig å møtes på midten, og jeg er derfor veldig opptatt av å tilfredsstille dere som leser bloggen min. Jeg vil veldig gjerne skrive innlegg som dere vil lese, men det dere også må forstå at dere er 20.000 mennesker med forskjellige meninger og interesser. Det er bare å sjekke kommentarfeltet mitt, jeg får ofte om ikke daglig kommentarer om jeg ikke kan skrive mer om familien min (mye pappa), Utøya og Morten. Morten er veldig interessant på bloggen, men samtidig er det noen som er drittlei av å høre om Morten, Utøya og pappa. 

Til syvende og sist er dette min blogg, og jeg kommer til å skrive om både Utøya, pappa og Morten. Jeg har vært gjennom utrolig mye i min ungdomstid som veldig mange vil kjenne seg igjen i, og det er akkurat derfor jeg velger å skrive om mine vonde hendelser. Jeg har vært så heldig å fått en jobb der jeg kan nå ut til utrolig mange, og da vil jeg selvfølgelig bruke stemmen min. Jeg synes det er viktig å kunne snakke om noe annet enn dagens outfit og sminke. Jeg mottar daglig meldinger fra unge jenter og gutter som sliter og lurer på hva de skal gjøre. Jeg vil hjelpe om jeg kan, for jeg bryr meg.

Noen vil hate det og noen vil elske det. Jeg tror det viktigste er at jeg gjør det som føles rett for meg, og at jeg viser dere hvem jeg er. Jeg kunne nok delt veldig mye på denne bloggen som mange hadde likt, og som mest sannsynlig ville fått lesertallene opp. Det er uansett ikke det som er det viktigste. Det som er viktig for meg er at jeg kan stå for det jeg deler på bloggen og at jeg gjør det som føles riktig for meg. Så er også dere viktig, dere er veldig viktig. Jeg håper derfor at om DU som leser dette savner noe på denne bloggen, SI IFRA! Jeg elsker tilbakemeldinger, og vil gjerne høre fra dere ♥

Akkurat nå har jeg ganske dårlig tid, og hva skjer da? Jeg klarer ikke å skrive. Jeg får totalt skrivesperre når jeg er stressa, så vanligvis legger jeg fra meg bloggingen. Jeg har skjønt at jeg må begynne å utfordre meg selv, for dette er virkelig noe jeg må jobbe med. Alle har sine mål, eller hva? haha

Som dere mest sannsynlig har fått med dere så er jeg syk, rett og slett for at jeg er en skikkelig sutreunge. Jeg har bombadert Snapchat, Instagram og bloggen med sykdommen min, i håp om få litt sympati ♥ Sympati har jeg fått nok av, dere er så snille. Nå snakker jeg meg veldig bort her, så over til poenget. I går var det Findings og vors hos Morten, i og med at jeg er ganske dårlig bestemte jeg meg for å holde meg unna alkohol. Tror dere jeg klarte det? Selvfølgelig ikke. Jeg klarer ikke å stå i mot press når det kommer til alkohol, det er utrolig irriterende. Jeg synes det er skikkelig kjipt å være den eneste som er edru, og begynner derfor alltid å drikke. Dere aner ikke hvor dårlig jeg er, og likevel drikker jeg? Det gir ingen mening, og nå har jeg faktisk ikke lov til å klage. 

Jeg beundrer virkelig de menneskene som klarer å møte opp på fest etter fest uten alkohol. De menneskene som likevel klarer å nyte selskapet og kose seg, selv om menneskene rundt bare blir fullere og fullere. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dere klarer, fyfaen som jeg beundrer dere. Ta Grunde som et eksempel. Reiser ned på Paradise Hotel og er edru en hel sesong, og ingen merket forskjell på han. Han var like mye med på festen som oss, danset og laget masse stemning. Det hadde jeg aldri klart.

Vi er klare for dag to på Findings, og jeg kan ikke vente med å se Karpe Diem. Jeg er skikkelig fangirl, og skulle gjerne vært venn med disse guttene. De er så utrolig flink med hva de driver med og for noen forbilder, i love them <3 I dag skal jeg virkelig prøve å holde meg unna alkohol, og heller nyte kvelden som edru 🙂

{

Endelig er videobloggen vår ute 😀 Beklager at det tok litt tid, men som jeg fortalte dere så hadde vi ikke mulighet til å spille inn videoen før vi reiste til Portugal. Vi fikk også utrolig mange spørsmål så vi måtte dele denne videoen inn i to deler. Jeg håper dere liker videoen, og husk å følg Youtube-kanalen min HER og Morten sin HER ♥

Nå skal jeg fortelle dere noe jeg er 99% sikker på at jeg aldri har snakket om på bloggen, for det er egentlig ganske privat. Som dere kanskje har merket så er jeg ekstremt åpen og jeg deler kanskje litt for mye noen ganger? Jeg har ingen problemer med å være åpen med dere, for jeg vil at dere skal bli kjent med meg. Jeg har mine svake sider jeg også, og jeg tenker det er viktig at dere ser helheten, og ikke bare fasaden.

Uansett, over til det innlegget egentlig handler om. Det var en periode for noen måneder tilbake der jeg vurderte å droppe all kontakt med Morten. Med engang jeg merket at Morten og jeg begynte å bli seriøse, ble jeg livredd. Når vi møttes i Mexico hadde jeg aldri sett for meg at vi kom til å bli sammen, og jeg følte meg egentlig ikke klar for en ny kjæreste. Som dere vet var det ikke så lenge siden jeg hadde kommet ut fra et et annet forhold, og tanken på et nytt skremte meg. Jeg er livredd for å bli såret, og har derfor en uvane med å trekke meg unna når jeg føler at det blir for seriøst.

Det gikk en hel dag der jeg ikke prøvde å snakke med Morten for å kjenne på hvordan livet uten han ville være. Helt ærlig, det sugde. Jeg hadde en lang prat med Andrea den dagen, der hun ba meg satse på Morten om dette var noe jeg virkelig ville. Jeg er så glad for at jeg hørte på Andrea, og at det akkurat var hun jeg snakket med. Hun hadde hele veien sett hva jeg følte for Morten, og jeg tror Andrea visste like godt som meg at dette var noe å satse på. Så ja, det var faktisk en tid der jeg vurderte å droppe Morten, kun for at jeg var redd. Herregud så glad jeg er for at jeg ikke var så feig. Jeg er så utrolig lykkelig nå ♥ 

Skal jeg ha inntekt på denne bloggen må jeg takke ja til alle reklameinnleggene jeg får. Jeg takker ofte ja til produkter jeg egentlig hater, for som alle andre må jeg også tjene penger. Feil, feil og feil. Hvert eneste annonse-innlegg jeg legger ut får jeg alltid kommentarer om at jeg lyver og at jeg aldri ville brukt dette produktet om jeg ikke fikk betalt. Nr 1. Denne bloggen er JOBBEN min, så selvfølgelig tar jeg betalt for å reklamere for noe. Drar du på jobb gratis? Jeg TVILER, isåfall vil jeg gjerne høre mer om dette. Nr 2. Jeg får daglig mail om mulige annonsører, og jeg takker KUN ja til de reklameinnleggene jeg selv kan stå for. Til syvende og sist går det utover meg, så hvorfor skal jeg lyve på bloggen? 

Jeg tester også ut produktene før jeg eventuelt velger å skrive om det på bloggen. Liker jeg ikke produktet skriver jeg heller ikke om det, så enkelt er det bare. Reklamerer jeg for noe som ikke funker, og dere kjøper det, hvem går det utover da? MEG. Jeg kan stå for alt jeg har reklamert for på denne bloggen, for det er produkter jeg selv bruker. Hvor ofte har jeg egentlig reklameinnlegg på bloggen? Veldig sjeldent, for jeg takker mer nei enn hva dere kanskje tror. Det vil uansett alltid være mennesker der ute som vil pirke på meg, og det har jeg lært meg å leve med. Det viktigste for meg er at dere vet at produkter jeg reklamerer for på denne bloggen, Instagram og Snapchat er produkter jeg selv har testet ut, og er fornøyd med. 

Holdt du det hemmelig hvem som hadde vunnet, eller fortalte du det til noen? 
Jeg sa det til Mamma. Grunnen til det var for at jeg fortalte henne at jeg kom på 2.plass, og da forklarte jeg alt som skjedde i finalen 🙂

Når kommer din neste Youtube-video ut? 
Veldig snart. 

Har du og Martine J et godt forhold?
Gjett om, Martine er en av de jeg kommer best overens med etter årets sesong <3

Hva var det tøffeste med å komme tilbake fra Paradise? 
Hverdagen. Det var utrolig rart å skulle lage sin egen mat, vaske klær og ikke ha noen som konstant fortalte deg hva du skulle gjøre. Det var nesten som å være et lite barn igjen, for du hadde alltid noen som bestemte over deg. Så kom vi hjem til Norge og voksenlivet igjen. 

Liker Morten å kose?
Absolutt! Jeg vil kanskje si at jeg er mer kosete enn han, men jeg oppfatter det som at han er glad i å kose. Med mindre det ikke bare er jeg som tvinger han da, haha. 

Bor du, Morten og Andrea sammen?
Om vi skal se på kontrakten så nei, men som dere sikkert har skjønt så er Morten her hele tiden. Så vi bor vel egentlig sammen, uten å bo sammen. Om det ga mening? 

Hvor gammel var du første gang du klina?
Det var faktisk første gang jeg kysset også, hehe. Var vel rundt 12 år. Dette var han gutten som aldri snakket til meg igjen, som jeg har fortalt dere om før 🙁 Stakkars meg. 

Har du eller Morten vært utro noen gang?
Nei, ingen av oss har vært utro. Selv om noen andre konstant prøver å ødelegge forholdet vårt ved å påstå at en av oss har vært det. Fikk tilsendt en snap i dag da jeg hadde åpen Snapchat der det sto at jeg MÅTTE høre på hun, for hun kjente en som hadde hatt sex med Morten mens vi var sammen. Morten og jeg har vært sammen hver eneste dag siden vi begynte å holde på, så han skulle vært veldig god om han fikk til det. Jeg svarte at jeg var veldig spent på et svar, samtidig som jeg spurte hvor gammel henne var, til skrivemåten å dømme virket det som at hun var under 16 år. Hun tok skjermbilde av samtalen og slettet meg fra Snapchat. Veldig troverdig kilde med andre ord. 

Hva fikk deg til å starte med blogg?
Blogg har jeg hatt siden jeg var 16 år gammel. Jeg elsker å ha en plattform der jeg kan uttrykke følelsene mine. En plattform som bare er min, der jeg kan skrive nøyaktig hva jeg vil. Jeg virkelig elsker å blogge, det er det beste i verden <3 

Favorittmaten din? 
Helt klart TACO. Jeg kunne seriøst spist det hver eneste dag, det er så utrolig digg. 

Var det gøy å lære seg å surfe?
OMG JA. Jeg har blitt helt hekta, og dette er noe jeg seriøst har tenkt å lære meg. Vi skal leie surfebrett når vi reiser til Bali, også skal vi mest sannsynlig på en veldig spennende reise i slutten av dette året. Gleder meg til å fortelle dere <3

Har du og Morten tenkt å flytte sammen i nærmeste fremtid?
Nei, vi har det veldig fint som vi har det nå. Jeg trives kjempe godt med å bo sammen med Andrea, så det hadde vært helt uaktuelt å flytte fra henne. Morten og jeg har heller ikke vært sammen så lenge, så det hadde nesten blitt litt unaturlig å skulle flytte sammen allerede. Vi stresser ikke med noe som helst. 

Hvor lenge har du bodd sammen med Andrea? 
Siden 5 april, så snart 5 måneder. 

Hvordan rase er Celine?
Jeg måtte faktisk google det, for det er så utrolig vanskelig å skrive. Celine er en Chihuahua. 

Har du opplevd å ha falske venner? 
Gjett om. Jeg tror ikke vi kan gå gjennom livet uten å møte “venner” som egentlig ikke er vennene dine. Det beste å gjøre er bare å kutte kontakten, og ta vare på de som faktisk bryr seg om deg. Det er ikke vits å bruke tid og energi på mennesker som ikke vil deg godt. 

Hva er det som gjør deg lykkelig? Ikke ting som mobil, pc osv.
Familie, venner og kjæresten min. 

Om du ikke hadde hatt bloggen, hva ville du jobbet som da?
Hadde jeg ikke hatt bloggen ville jeg nok bodd i LA akkurat nå. Funnet på et eller annet morsomt 🙂

Hvor lang tid tok det før du begynte å tjene penger på bloggen?
Min første lønn som jeg kunne leve av fikk jeg vel ikke før i Mai 🙂

Hvor gammel var du når du flyttet hjemmefra?
Jeg var 18 år når jeg flyttet hjemmefra, da flyttet jeg fra Tønsberg til Trondheim.  Beste valget jeg noen sinne har tatt.

Hvordan var det å fortelle Martine J at du og Morten var sammen?
Jeg regner med at du lurer siden alle trodde Morten og Martine hadde en greie. De har aldri vært noe annet enn bare venner, bare så det er sagt. Martine J visste fra start at Morten og jeg hadde en greie. De bodde jo sammen så hun møtte meg jo hjemme hos han hver eneste dag. 

Jeg får daglig spørsmål om jeg kan lage flere Youtube-videoer, så det er virkelig på tide at jeg skjerper meg. Jeg er utrolig dårlig med Youtube, og jeg vet det selv. Selvfølgelig er det mer morsomt for dere å bli bedre kjent med meg på en annen måte enn at jeg bare skriver innlegg på denne bloggen. Jeg har derfor bestemt meg for å begynne å være mye mer aktiv på Youtube. Målet mitt er legge ut minst en video i uken, så det er virkelig noe jeg skal jobbe for å få til. Jeg lover ingenting, men jeg skal virkelig prøve så godt jeg kan. 

Morten og jeg har allerede 6 videoer som vi skal prøve å få lagt ut fortløpende. Jeg kan avsløre så mye som videoblogg og vlogg fra Portugal, innkjøpsvideo, spørsmålsrunde og en video der vi tester noe. Martine og jeg skal også spille inn en video til dere, så skal jeg få med meg Andrea på en veldig morsom en. Jeg har masse ideer og inspirasjon, så jeg tror dette vil bli veldig bra. For å kickstarte dette litt tenkte jeg at dere kan komme med ønsker til hvilke videoer dere vil at jeg skal lage. Det kan også være videoer dere ønsker at Morten og jeg skal lage, kom med ALT av ideer, det er bare moro ♥ Jeg har bestemt meg for at jeg må plukke ut 10 av ideene deres, og spille inn videoene innen september er over. Dere har derfor mulighet til å utfordre meg nå, og om jeg ikke klarer det får dere velge en straff til meg. Det er viktig å dele slike ting offentlig, for da er presset mye større.

Om dere ønsker å følge med kan dere abonnere på Youtube-kanalen min HER og Morten sin HER. Jeg gleder meg til å få til masse kule videoer sammen med dere. Dette blir moro ♥

Som dere kanskje vet skal jeg være med i Paradise Hotel 2018. De skal ha reunion sesong så flere av oss gamle deltakere skal være med. Haha neida, men tenk så kult det hadde vært? Det er faktisk den 10ende sesongen av Paradise Hotel, så de burde virkelig gjøre noe helt sykt. Jeg får ofte spørsmål om jeg kunne tenkt meg å være med igjen, og svaret er helt klart nei. Det var en utrolig morsom opplevelse, men det var nok med en gang. Siden søknadsprosessen er fult i gang tenkte jeg å dele noen erfaringer med dere som jeg gjerne skulle ønske noen hadde delt med meg før jeg reiste ned til Mexico. Enjoy ♥

VÆR FORBERDET PÅ AT ALT KAN KLIPPES
Personlig har jeg alltid trodd at tidligere deltakere har prøvd å sette seg selv i et bedre lys ved å skylde på klippingen. Det er utrolig lett, så hvorfor ikke? Dere som får være med til neste år vil forstå nøyaktig hva jeg snakker om, for de klipper mye. For eksempel det klippet med Soph der hun kommer inn i Bungalowen “gråtende” der alle lo av henne, SÅ LANGT FRA SANNHETEN. Jeg ble tatt ned på sync (der vi snakker alene) og hun som intervjuet meg holdt på å le seg ihjel. Hun kalte det får årets kleineste PH øyeblikk, noe det også var. De endret det fra morsomt og kleint til mobbing, og det var IKKE noe vi var forberedt på. Så det er viktig å vite at dere fraskriver dere alt av rettigheter, så de kan gjøre nøyaktig hva de vil. 

DET TAR LANG TID Å LAGE TV
Innsjekk og parsermoni tar utrolig lang tid, vi snakker 3-4 timer hver sermoni. Det er selvfølgelig lunsj og middag mellom, men dere må være vite at det er mye venting. Man må smøre seg med tålmodighet, og heller prøve å nyte “fritiden” man har, istedenfor å stresse med å komme i gang. Det er også scener som må spilles inn flere ganger, for at det skal se best mulig ut på TV. Sånn er det bare om man skal være med på et TV-program 😉

DET ER IKKE FRI BAR
De fleste forbinder vel Paradise Hotel med masse festing og fri bar, det er dessverre ikke sannheten. Jeg ble faktisk sjokkert over hvor lite alkohol vi fikk noen ganger, og det var selvfølgelig veldig kjipt til tider. Det var kun kjipt inne på hotellet, men nå er jeg bare glad for det. De fortalte oss at de ønsket at vi kunne stå for det vi gjorde på TV, noe som er helt rett. Jeg ble alt for full den gangen Kevin og jeg kranglet, da jeg i tillegg skulle ta opp masse greier med Morten. Du kan tenke deg følelsen når du våkner opp hjemme i sengen din med fylleangst, hvor ille det kan være. Så kan du prøve å våkne opp i Mexico, og vite at 3-400.0000 skal se hvordan du oppførte deg. IKKE en god følelse, det er faktisk helt jævlig.

DET ER MYE DØDTID
På TV ser det kanskje ut som at vi alltid gjør noe, det altså stemmer ikke. Vi får ikke spise frokost før et bestemt tidspunkt, og må derfor være på rommet helt til telefonen ringer. Jeg våknet ALLTID 1-2 timer før frokost, herregud så kjedelig det var. Fra frokost til lunsj er det å sole oss det eneste vi gjør, også skjer det som oftest ikke noe før på kvelden. Man får med andre ord mye tid til å slappe av

ALLE SKAL HA EN MENING OM DEG
Dette er selvfølgelig på godt og vondt. Du vil møte mennesker som støtter deg uansett hva, også vil du møte mennesker som gjør alt for å trykke deg ned. Du kommer til å bli dømt ut etter TV-programmet, og det seere ikke forstår er at det er et spill. Selvfølgelig er du deg selv der inne, men det går aldri 100%. Til syvende og sist er det kun deg selv du kan tenke på om du vil nå lengst mulig, og det er det dessverre ikke alle som forstår. Jeg har fått beskjed om å skyte meg selv, at noen burde ha skutt meg og at det var synd at Breivik ikke fant meg på Utøya. Det finnes så mange rare og ikke minst syke mennesker der ute, og du skal klare å håndtere alle du møter. 

NYT TIDEN DER
Er du der lenge nok vil du lengte hjem, tro meg. For meg føltes det ut som at jeg levde i en annen verden, og at familie og venner ikke eksisterte. De som er inne på hotellet er din nye familie, noe som kan være både bra og dårlig. Vi var veldig heldig denne sesongen der alle var snille og gode mot hverandre. Jeg vet faktisk ikke om jeg hadde holdt ut 12 uker om jeg skulle hatt noen “uvenner” der inne. Uansett, over til poenget. Det er ingen tvil om at man blir lei, for det er tøft å være der. Er det uansett en ting jeg angrer på så er det at jeg ikke satt mer pris på tiden jeg hadde inne på hotellet. Paradise Hotel skjer mest sannsynlig bare en gang. Venner og familie vil være der når du kommer hjem, og du har resten av livet til å tilbringe tid sammen med de. Kos deg, spis masse god mat, ha det morsomt og tenk at dette skjer kun en gang. 

DET ER MYE TILFELDIGHETER
For alt du vet kan det hende at du bare er der i en uke, og da vil du mest sannsynlig ikke sitte igjen med så mye. Vi som er der lenge knytter sterkere bånd av naturlige årsaker, og har derfor et sterkere bånd når vi kommer hjem. Jeg tror mange av de som ikke var der så alt for lenge har følt seg utenfor, og det er selvfølgelig kjipt. Ingen av oss har utestengt noen, men vi har selvfølgelig utviklet et bedre vennskap enn med de vi nesten ikke rakk å bli kjent med. Ta Morten S som et eksempel. Han var der kun i 2 dager, og hvem rekker å bli kjent på to dager? Han bor også langt vekk fra Oslo, så jeg har kun møtt han på premiere og finalefesten. Veldig hyggelig gutt, men jeg kan ikke akkurat si at jeg kjenner han. 

Denne natten har virkelig vært helt grusom. jeg er helt utslitt. Jeg har virkelig innsett at jeg må bli flinkere til å høre på kroppen min og lære meg å slappe av. Jeg merket for to dager siden at jeg begynte å få influensa, og hva gjør jeg da? Jeg fikser negler, drar på hudpleie time for å så dra ut å spise og drikke vin. Jeg merket at jeg ble dårligere og dårligere under middagen. Jeg er så avhengig av å være med på alt som skjer, så kroppen min får aldri slappet av. Hva med å faktisk holde seg hjemme når man er syk? Kanskje jeg ikke ville hatt en helt grusom natt med masse smertet. Det har faktisk vært så vondt at jeg gråt i 5 timer. Morten måtte til slutt komme hit for å passe på meg, for jeg klarte ikke å ta vare på meg selv. Jeg var så redd et par timer at jeg vurderte å ringe legevakten, men jeg klarte heldigvis å styre meg. 

Jeg gråter veldig sjeldent, og det skal mye til før jeg tar til tårene. Smertene var alt for store, og i noen tilfeller utholdelige. Jeg følte meg som et lite barn igjen, for jeg kan ikke huske sist jeg gråt på grunn av feber. Jeg har egentlig masse planer i dag, som jeg har ikke lyst å avlyse. Bestevenninnen min kommer, Martine har endelig kommet hjem fra Rhodos, Findingsbilletter skal hentes, jeg har vippetime og jeg skal ta bilder sammen med Andrea. Jeg hadde også tenkt å trene, men det forstår jeg selv at jeg kanskje må droppe. Noe sier meg at jeg ikke kan dra på Findings i helgen, for det er helt uaktuelt å drikke alkohol om jeg ikke er i form. Vi får krysse fingrene for meg, og håpe på en bedre dag i morgen. Jeg skal prøve så godt jeg kan å slappe av i dag, jeg lover. 

Dette drev jeg på med i går. Ja, jeg vet godt selv at det er min skyld at jeg ble så dårlig form. Jeg burde helt klart holdt meg hjemme, det er bare vanskelig å takke nei.. 

Den siste tiden har jeg fått en del spørsmål om hva jeg tenker rundt det at det skal lages film om 22.Juli. Jeg har også fått spørsmål om jeg skal være med i denne filmen, noe jeg kan avkrefte med engang. Skal jeg være helt ærlig med dere så har jeg ikke satt meg noe inn i det, og jeg unngår å lese alt av nyheter som omhandler akkurat dette temaet, for det gir meg ingenting godt. Jeg prøver å gå videre i livet mitt, og da hjelper det ikke oppsøke problemet, eller å lese om hvor forferdelig han har det i fengselet for at han ikke får spille nok Playstation.

Hadde det ikke vært for dere så hadde jeg ikke visst at denne filmen skulle produseres, så lite har jeg faktisk fått med meg. Jeg tror nok ikke dette er en film jeg kommer til å se, men jeg synes det er viktig at historien blir fortalt. Dette er en stor del av Norges historie, så det burde absolutt være i pensum til de som var alt for ung til å huske denne dagen, og for de som kommer etter. Terror må snakkes om, uansett hvor ubehagelig det er. Om jeg har forstått det riktig så skal noen av de overlevende fra 22.juli være med i filmen, noe jeg synes er veldig imponerende. Jeg hadde personlig aldri klart å vært med i en film der historien skal gjenfortelles, for jeg vet det ville dratt meg langt tilbake.. Så dere er tøffe. 

Som dere kanskje ser så har jeg ingen kunnskap til denne filmen, men jeg håper likevel dere fikk svar på det dere lurte på. Jeg fant ut av det var lettere å svare dere i et innlegg, istedenfor for svare på en og en kommentar.