Det er ikke unormalt å endre seg litt når man kommer i et forhold. Jeg snakker ikke om å endre personlighet (det er jo dessverre noen som gjør det også), men det er jo alltid noen ting som endrer seg. Kanskje man begynner å drikke mindre? Noe man synes var gøy før man fikk kjæreste er plutselig ikke så gøy mer. Det er alle disse små tingene vi kanskje ikke legger merke til selv, men som de rundt oss merker. Jeg har garantert endret meg på noen måter etter jeg gikk inn i et forhold med Morten, men det er en spesiell ting jeg har lagt merke til selv.

Jeg har plutselig begynt å like musikk jeg aldri har klart å høre på før. Jeg har aldri vært spesielt fan av norsk musikk, og nå er jeg skikkelig fan av Arif og Unge Ferrari. Morten har hørt så mye på disse to at jeg plutselig har begynt å digge musikken selv. I starten fikk jeg vondt i ørene mine hver gang han skrudde på en norsk sang, men nå er det jeg som frivillig setter på Alene og D&G. Flere ganger om dagen også, hehe. 

Han har også fått meg til å like en klesstil som jeg aldri trodde jeg kom til å like. Jeg har aldri brydd meg om jeg har kjøpt Nike eller Adidas, og jeg vet i alle fall ikke hvilken type eller modell jeg kjøper meg. Nå vet jeg plutselig det meste om alt, og det er plutselig viktig med hvilke type sko jeg kjøper. Den outfiten jeg har på meg på bildet under er aldri noe gamle Sofie kunne tatt på seg, men nå elsker jeg det plutselig. Det verste er at han ikke har gjort noe spesielt for å få meg til å like det, han har bare introdusert meg for det uten å kanskje vite det helt selv? Det er litt morsomt og ikke minst fascinerende å se hvilken påvirkningskraft de menneske rundt deg har. Det er ingen tvil om at Morten har en stor påvirkningskraft på meg, uten at noen av oss egentlig har lagt merke til det. Før nå da, hehe. 

 

Jeg får ofte spørsmål om hva jeg synes er greit og ikke greit når det kommer til forholdet til Morten og meg. Jeg tenkte derfor at jeg skulle dele noen punkter med dere med hva jeg synes er viktig når det kommer til et forhold. Litt forventinger, hva jeg liker og ikke liker. 

Tillit
Dette er number one om man virkelig skal få et forhold til å fungere, for det er utrolig slitsomt å ikke stole på partneren sin. Jeg har selv opplevd å ikke stole på noen, og det gikk utover hele forholdet. Jeg forventer derfor at kjæresten min skal være ærlig, men det er vel ikke så mye å forvente? Det som er viktig å huske er at man må stole på partneren sin om h*n ikke har gjort noe som har brutt tilliten mellom dere. Det verste jeg vet er mennesker som er skeptisk til alt kjæresten gjør, selv om h*n er helt uskyldig. Det er utrolig unødvendig å straffe noen for noe det ikke har gjort, og jeg hadde ALDRI taklet å vært i et sånt forhold selv. Slapp av, og nyt forholdet istedenfor, det funker alltid mye bedre 🙂

Kommunikasjon
Dette var jeg selv veldig dårlig på før, og jeg ble derfor en veldig slitsom person å være sammen med. Jeg har derfor skjerpet meg veldig, og funnet ut at ting blir så mye lettere om man bare snakker om det. Jeg forventet alltid at han skulle skjønne hvorfor jeg var sur eller lei meg, hvordan kunne han egentlig vite det? Jeg føler det er litt typisk jenter, for vi er utrolig kompliserte noen ganger. Kommunikasjon er utrolig viktig, og det kan løse så mange situasjoner på en veldig mye bedre måte enn stillhet. Jeg har blitt utrolig åpen selv etter at jeg skjønte hvor teit jeg var, og jeg merker selv hvor utrolig mye bedre det er. GO KOMMUNIKASJON. 

Initiativ
For meg er det utrolig viktig at begge to er like flinke til å ta initiativ når det kommer til forholdet. Enten til å finne på ting eller gjøre noe hyggelig for kjæresten sin. Jeg hadde personlig ikke taklet å være i et forhold der kun ting gikk den ene veien, og man aldri fikk noe igjen. Det er viktig å ta og gi, ikke sant? 

Sjalusi
Denne henger jo mye sammen med tillit, men jeg tar den som et eget punkt likevel. Det er alltid søtt når kjæresten blir litt sjalu, men det er absolutt ikke søtt når kjæresten er konstant sjalu. Hadde Morten blitt sjalu på grunn av at jeg snakker med andre gutter på byen, eller likt et Instagram bilde hadde jeg følt meg kvalt. Igjen, det er viktig å stole på kjæresten sin til det motsatte er bevist. Man må kunne snakke med det motsatte kjønn uten at det skal bli krangling. 

Tid
Jeg synes det er veldig viktig at man setter av tid til å være med hverandre. Ikke bare at man har et forhold der man er sammen, men ikke er sammen. Morten og jeg har ofte dager der vi er sammen hele dagen, men vi begge er så opptatte av vi like gjerne kunne vært hver for oss. Selvfølgelig kommer man til å ha sånne dager, og det er akkurat derfor jeg synes det er viktig å sette av tid til hverandre. Lag en middag, dra på date, se en film eller gjør et eller annet. 

Venner
Dette punktet er UTROLIG viktig for meg. Vennene mine betyr alt for meg, og det er derfor viktig at kjæresten min passer inn sammen med de. Jeg kunne aldri vært sammen med en som hatet alle vennene mine, og aldri ville ha vært sammen med de. Dette er jo selvfølgelig motsatt også. Heldigvis har ikke Morten og jeg dette problemet, han digger vennene mine og jeg digger hans. Mine venner liker også Morten veldig godt, noe jeg er kjempe glad for ♥

Det er litt morsomt, for det virker som dette med Martine og jeg aldri kommer til å gi seg. Det virker som de aller fleste har forstått at vi ikke er uvenner, og det er bra. Det er likevel noen som spekulerer på hvorfor akkurat vi er på ferie sammen, for det virker ikke som vi er så gode venner. Martine var jo blant annet med på å sende meg ut av hotellet, så hvordan har vi kommet hit? Jeg kan forstå at mange er forvirret, for etter TV å dømme så det ikke ut som vi hadde det vennskapet vi faktisk har. 

Vennskapet til Martine og jeg har nesten blitt helt klipt bort, og det kan være for at alt snudde seg i uke 9. Det hadde sikkert sett rart ut at vi gikk fra å være bestevenner til å plutselig skulle sende hverandre ut, for det var rart. Jeg husker enda den uken, det var helt jævlig. Vi snakket nesten ikke til hverandre, og begge to skjønte hva vi drev på med. Det var likevel et spill, og det som skjedde der har aldri endret vennskapet vårt. Når jeg sjekket inn igjen var alt som normalt, og vi har hatt kontakt siden Paradise. Det er derfor helt naturlig å reise på tur sammen med Martine og Aleks, og vi fire har det veldig hyggelig sammen. Det var faktisk vi som holdt mest sammen på slutten av oppholdet også, så det at vi enda har kontakt er veldig hyggelig ♥

ANNONSE // SPONSET OPPHOLD

¨

Som jeg fortalte dere i går så skulle vi reise på vingård etter vi var ferdig med surfingen, noe som var utrolig moro. Jeg elsker å oppleve nye ting, og det å besøke en vingård har alltid vært på listen min over ting jeg MÅ gjøre. Endelig kan jeg krysse det av listen, selv om jeg helt klart skal besøke flere. Det var utrolig idyllisk og vakkert, og man kunne ta bloggbilder på hvert eneste hjørne. Dette stedet hadde vært perfekt sted for Martine og meg, kanskje vi bare skal flytte?

Resten av gjengen skulle ut på byen etter vi hadde vært på vingården, men som det gamle ekteparet vi er dro vi hjem istedenfor. Martine og Aleks bestemte seg også for å dra hjem, haha. Jeg føler det er så typisk kjærester å feste mye mindre, eller er det bare meg? Jeg festet mye mer når jeg var singel, enn hva jeg gjør nå. Hadde Martine og jeg vært på denne turen alene, og ikke hatt kjæreste hadde vi mest sannsynlig dratt ut. Nå frister søvn og armkroken mye mer, hehe. Det endte faktisk med at jeg sovnet på bussen tilbake, mens bussjåføren spilte høy musikk og alle sang. Hvordan jeg klarte å sovne med dette støyet rundt meg forstår jeg virkelig ikke, det sier vel kanskje hvor sliten jeg faktisk er (nei, jeg var ikke full). Lite søvn og masse surfing tar virkelig på, men det er absolutt verdt det. 

Vi har vært så heldige å fått med oss en fotograf på turen, og som dere ser er han utrolig dyktig. Sjekk han ut på Instagram HER eller søk på jonisstrom, så kan dere også følge med hva vi gjør på denne turen <3 Han er med oss nesten overalt 😉 

Nå skal jeg faktisk dele noe veldig personlig med dere, som jeg egentlig hadde bestemt meg for å aldri innrømme på bloggen. Alt endrer seg om man gir det litt tid, og nå forstår jeg at jeg bare var et menneske jeg også. Selv om jeg har satt meg selv i den posisjonen jeg har gjort, så takler jeg ikke absolutt alt jeg heller. De siste ukene Paradise gikk på TV var det veldig tøft å være meg, for jeg måtte daglig lese kommentarer om hvor stygg, grusom, slem og forferdelig jeg var. Det ble så ille på et tidspunkt at jeg faktisk måtte stenge kommentarfeltet mitt, og det var da jeg fikk nok.

Dere husker kanskje turen min til Barcelona, når jeg plutselig satt meg på flyet og dro? Det var for at jeg visste at siste uken på Paradise kom til å bli et helvete, og på det tidspunktet der taklet jeg ikke mer. Det var sant at vi dro til Barcelona for å dra i et jobbmøte, men jeg fikk tilbudet om å ta dette etter finalefesten i tilfelle det ble stress for meg. Det ble stress for meg, men jeg klarte ikke å utsette å komme meg vekk fra helvete som ventet hjemme i Norge. Det hjalp på en måte å reise vekk, men samtidig ikke. Jeg ble faktisk sittende inne på hotellet for å oppdatere alle stygge kommentarene jeg fikk, og det er utrolig hva mennesker får seg selv til å skrive. 

Jeg er tøff, og jeg tåler mye. Aldri etter Paradise sluttet å sendes på skjermen har jeg opplevd å måtte være redd for å sjekke kommentarfeltet mitt, og det er jeg glad for. Selvfølgelig kommer det inn noen kommentarer her og der, men det takler jeg fint. Jeg taklet derimot ikke å stå i en storm av hat og stygge kommentarer, men jeg kom meg gjennom det også til slutt. Det å stå i rampelyset er virkelig tøffere enn hva man kan se for seg, og jeg hadde virkelig ingen anelse om hva jeg gikk til. Så jeg har mine svake øyeblikk jeg også, så svake at jeg setter meg på et fly å rømmer fra problemene mine. Ikke den beste løsningen, men akkurat da var det som føltes riktig. 

Her om dagen kom Martine inn på rommet mitt å fortalte at Sophie Elise hadde fått masse stygge og rasistiske kommentarer på musikkvideoen hennes. Jeg tenkte at jeg skulle sjekke ut dette etterhvert, men det glemte jeg selvfølgelig. Akkurat nå er jeg takknemlig for at jeg slapp å vitne hvor jævlige mennesker kan være, for det gjør like vondt hver eneste gang. Likevel fikk jeg et lite innblikk da jeg kom over en Youtube-video til en fantastisk jente. Kommentarene hun leste opp er noe av det verste jeg har hørt, og jeg klarer virkelig ikke forstå at det er mennesker som står bak kommentarer som dette. Jeg satt igjen med tårer i øynene og et kunst hjerte. Det var så utrolig vondt, og ikke minst urovekkende å vite hvor jævlig mennesker kan være. 

Jeg er i sjokk. Jeg er i sjokk over at vi ikke har kommet lengre i 2017. Jeg er i sjokk over mennesker som behandler andre mennesker som om de ikke skulle være verdt noe som helst. Hvem har oppdratt dere egentlig? Hvem er dere? Jeg har heldigvis blitt oppdratt med gode verdiger og holdninger. Jeg har lært fra ung alder at mennesker er like mye verdt uansett hudfarge eller religion. Aldri har jeg vært vitne til at noen rundt middagsbordet har kalt et annet menneske for “neger” eller “ape”. Hvem faen dømmer noen etter en hudfarge? Igjen, hvem er du? Hvor har dine foreldre vært? Hvem har gitt deg rettigheten til å tro og mene at du er bedre enn noen andre, kun for at du er hvit?

Kjære Fetisha, takk for at du delte denne videoen. Jeg kan ikke sette meg inn i hverken din eller noen andre sin sin situasjon, for aldri har jeg opplevd å få stygge kommentarer på grunn av hudfargen min. Jeg har heller aldri fått slengt etter meg at min “rase” skal gasses. Aldri hjemme i Norge eller i utlandet har jeg fått beskjed om å komme meg hjem til ongobongo-land. Jeg har heller aldri blitt sammenlignet med et dyr, og menneskene som har hatt relasjoner til meg har aldri fått høre at de har hatt samleie med et dyr. Aldri har jeg følt meg utrygg i mitt eget land eller i utlandet på grunn av at jeg er hvit. Jeg har heller aldri opplevd at noen har sett stygt på meg for at jeg har en annen hudfarge enn de.

Selvfølgelig skjer det at hvite også opplever ubehag, men det er ikke i nærheten av den ubehaget vi har skapt. Se tilbake i tid, og enda holder vi på. Jeg trodde virkelig vi hadde kommet lengre enn dette, men tydeligvis ikke. Det er akkurat det som gjør dette teamet så utrolig viktig å snakke om. Kjære Fetisha og alle dere som har følt dere mindre verdt etter disse kommentarene, vit at det er mange som ikke tenker sånn. Jeg mistet også troen på menneskeheten når jeg leste dette, men vi må huske at vi er mange som står sammen. Det var engang en klok mann som sa “størst av alt er kjærligheten“, og det er så forbanna sant. 

Som dere kanskje har merket er jeg tilbake, og Morten har lagt bloggen på hylla for denne gang. Jeg tror han synes det var litt mer slitsomt enn hva han kanskje hadde forventet. Det var utrolig deilig å være den som lå på siden å slappet av, mens han måtte skrive innlegg til dere. Jeg tror det er lenge til jeg får høre “er du ferdig snart?”, haha. Hva synes dere om Morten som blogger? Det virker som mange synes det var gøy å høre litt fra han også, og det er selvfølgelig noe vi kan gjøre igjen (om han vil). 

Jeg fikk lese gjennom innleggene før han publiserte det, og det siste innlegget som du kan lese HER skjønte jeg absolutt ingenting av. Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk skikkelig latterkrampe på slutten, for ingenting av det han skrev hadde en sammenheng eller ga mening. Var det egentlig noen som fikk svar på da Morten begynte å like meg? Tviler. Jeg ba han derfor svare nå, og han sier det samme som meg. Han likte meg inne på hotellet, men det var ikke før vi kom hjem fra Paradise at følelsene virkelig begynte å komme. Vi begge trengte litt tid fra hverandre for å finne ut hva vi egentlig ville, og det var noen dager der vi ikke hadde kontakt i det hele tatt. Vi endte opp sammen til slutt, og vi begge er glad for det 🙂

PS, vi har aldri lekt potetleken før, så jeg har dessverre ingen spilleregler å dele med dere. Hvordan han i det hele tatt klarte å komme på “potetleken” kan jeg ikke forstå, det var utrolig random, haha. Så nei, vi kaster ikke poteter på hverandre.


Dette er ansiktet mitt i det jeg fikk det til første gang. Det var lykke og redsel på samme tid som dere kanskje ser, haha. 

Som dere kanskje så på Snapchat prøvde vi å surfe i går. Vi fikk fortalt at det var mye lettere på bølgene, men for meg var det helt motsatt. Alle rundt meg kom seg nesten opp på brettet med engang, mens jeg var den eneste som prøvde igjen og igjen. Jeg har dessverre alt for lett for å gi meg om jeg ikke får til noe, men jeg lot meg faktisk motivere av meg selv. Som jeg skrev her om dagen så kan man få til akkurat det man vil, og gjett hvem som klarte det til slutt? JEG. Dere aner ikke hvor stolt jeg ble, og hvor sliten jeg var da jeg endelig fikk til å stå på brettet. Jeg måtte sikkert prøve 30 ganger før jeg fikk det til (uten å overdrive), så dere kan tro jeg hadde litt av en mestringsfølelse da det endelig var min tur. Jeg begynte faktisk å gråte gledestårer, herregud så kleint, haha. 

Nå skal vi snart å surfe igjen, noe som jeg virkelig gleder meg til. Jeg har som mål denne turen å lære det grunnleggende, for jeg har virkelig lyst å mestre dette. Det er jo ikke så alt for lenge til vi skal til Bali, og da hadde det vært utrolig kult å kunne surfet en dag (om det ikke er masse hai der?hehe) En annen morsom ting vi skal i dag, VINGÅRD! Jeg har alltid hatt lyst til å besøke en vingård, og endelig er det min tur. Jeg skal ta masse bilder som jeg kan vise dere i morgen. Vi har også filmet siden dag 1, så dere kan virkelig glede dere til en innholdsrik videoblogg. Vi snakkes senere <3

Mange lurer på når jeg begynte å like Sofie. Var det inne på Paradise? Var det når vi kom hjem? Eller har jeg noen gang likt Sofie? Det var vel ingen tvil om at vi hadde er godt øye til hverandre inn på Paradise, men dere som seere skjønner sikkert ikke det. Sofie og jeg var i begynnelsen i to forskjellige allianser og spilte mot hverandre. Vi har faktisk prøvd å spille ut hverandre også. Ikke fordi vi ville personlig, men for at vi begge to var sterke spillere. Det var vel først når vi ble partnere i uke fire at vi ble ordentlig kjent, selv om vi hadde et godt vennskap, til tross for omstendighetene.

Det var ikke før vi kom hjem at ting virkelig begynte å ta av. Nå er vi sammen hver dag. vi har det veldig gøy sammen. En lek vi bruker å leke er potetleken. Vi står på hver sin side av rommet og kaster poteter på hverandre. Fryktelig gøy. Rop ut, hvis dere vil ha spillereglene. Ellers reiser vi mye rundt sammen, og gjør så si alt sammen. Sofie var faktisk i en bursdag her om dagen, uten meg??? Ble bare forlatt helt alene for meg selv. Skulle liksom bare overleve en hverdag for meg selv. Var bare noen timer da, men uansett. Føltes som om jeg var en fugl, bare sto i hånden på Sofie da hun da: fly fugl fly, og jeg flakset av sted på egenhånd. Så ja, vi er litt avhengig i hverandre, men det er bare koselig det. 


Ingen av oss kan å ta kyssebilder, så her er resultatet 🙂

Hei alle sammen. 

Endelig er det min tur til å fortelle verden gjennom mine øyne hva vi gjør i løpet av dagen. kan begynne med å fortelle litt om gårdagens katastrofe..I går leide vi bil slik at vi kunne kjøre litt rundt i de andre småbyene som er her i området. Vi hadde pyntet oss for en skikkelig dobbeldate, men alt gikk ikke som planlagt.. Vi hadde søkt på google, og funnet en fin plass vi skulle besøke. Problemet var at ALLE veiene rundt her er stengt for veiarbeid, så vi endte jo opp fjelltur med bilen. Skikkelig offroad fjelltur med en konebil. Vi rotet oss skikkelig bort, og gps-en kunne ikke hjelpe oss. I et miserabelt forsøk med å komme oss tilbake til campen, kjørte vi forbi ei skilt der det sto MacDonalds. Så da endte dobbeldaten på macern da. Ikke akkurat det jeg så for meg når jeg skulle til Portugal akkurat. 

Dette var gårsdagen kort oppsummert. Jeg har bloggen hele dagen 🙂 🙂 🙂 🙂 Hva vil dere jeg skal skrive om? Kommenter hva dere vil ha på neste innlegg.