BILDEDRYSS FRA BODØ


Noen klarte å sette seg i en vanndam 🙂

Morten fikk panikk da han så dette bildet. “æ trudde æ hadde fått måne”, haha. 

Jeg burde vel kanskje gitt dere en eller annen form for advarsel i og med at dere kan se noen nipler på bildene her? Sist det skjedde så provoserte Andrea og jeg halve Norge, så jeg prøver å trå litt varsomt. MEN det er vel noe helt annet nå som det er Morten sine, i forgot ;PPppp 

Vi var i alle fall på båttur i går, noe som egentlig virker helt sykt når man befinner seg i Bodø. Jeg kan si så mye som at jeg frøs hele båtturen med de 14 gradene vi er så heldig å ha, haha. Jeg må faktisk skryte litt over alle dere som bor i Nord-Norge som år etter år klarer å leve med det klimaet her. Det er faktisk ikke alle som hadde klart det (inkludert meg), så det er en klapp på skulderen til alle positive nordlendinger. 

Selv om været ikke alltid er så bra her, så har virkelig Nord-Norge verdens fineste natur. I voksen alder synes jeg det er helt sykt at jeg kunne bo i Tromsø i så mange år uten å legge merke til hvor fint det egentlig er. Jeg var for opptatt med å mislike, så jeg hadde rett og slett ikke tid til å se de positive sidene med byen jeg engang bodde i. Så til alle dere som bor i Nord-Norge, dere bor på et ekstremt vakker sted. Dere er heldige som har naturen rundt dere, det er virkelig noe jeg savner i Oslo. 

VET IKKE OM JEG SKAL LE ELLER GRÅTE

Reklame | annonselenker - Nelly


Settet jeg har på meg finner du. HER / Ps; det er på 50% <3

Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte over at det er fredag og igjen festivalhelg. Som dere vet så er ikke bestemor Sofie så alt for glad i å feste, så det kan dessverre bli litt mye med flere helger etter hverandre. Sist helg endte det jo faktisk med at vi dro hjem på lørdag istedenfor å dra ut. Jeg har bare lært meg at det ALDRI er bra å drikke alkohol når man ikke har det så bra inni seg, for det ender nesten alltid med tårer og kjipe følelser. Det er jo ingen hemmelighet at alkohol gjør deg ekstra følsom, så jeg holder meg derfor unna på dager der det er ekstra tungt. 

Jeg har også vurdert å ta meg noen dager fri fra bloggen for å kunne hente meg selv litt inn igjen. Jeg synes bare det er ekstremt pinlig å innrømme ovenfor dere at jeg ikke har det bra og kjemper meg derfor heller igjennom dagene så godt jeg kan. Jeg vurderer derfor å være litt snill mot meg selv å ta to dager fri fra bloggen, men vi får se om jeg klarer det eller ikke. 

Jeg fikk forresten tilsendt en dating-profil på Badoo som utgir seg for å være meg. Det jeg synes er litt skummelt med det hele er at denne personen faktisk må kjenne meg. Bildet som blir brukt har jeg aldri delt på blogg eller i andre sosiale medier, KUN på Facebook der bare mine venner kan se bildene mine. Jeg må ærlig innrømme at jeg synes det er veldig spesielt av en venn eller en bekjent å bruke mine bilder på sosiale medier, det har jeg aldri opplevd før, haha. Så til alle dere som bruker Badoo, dette er IKKE meg. 

Dette bildet tok jeg da jeg var 18 år gammel, så noen har virkelig vært flink til å ta vare på bildene mine, haha. 

LA OSS SNAKKE OM ISABEL RAAD

Jeg har lenge holdt kjeft nå, men jeg kjenner nå at jeg ikke klarer mer. 

Sist jeg ikke klarte å holde kjeft lenger var under en middag der navnet til Isabel Raad ble dratt opp i en negativ setting. Jeg måtte ta Isabel i forsvar, som jeg allerede har gjort så mange ganger dette året at jeg har mistet tellingen. 

Jeg er langt i fra enig i alt Isabel har valgt å dele på bloggen. Jeg kommer aldri til å støtte hvordan operasjoner har blitt frontet i offentligheten tidligere. Jeg kommer heller ikke til å støtte ting hun har skrevet på bloggen hennes som jeg er sterkt uenig i, men jeg vil så absolutt støtte henne på hvordan andre mennesker tillater seg å snakke ned om henne som person og ikke minst, utseendet hennes. 

For det er sånn at man kan ikke være enig med alle. Det er lov å reagere, det er lov til å kritisere og det er lov til å stille spørsmål. Jeg er helt enig med de som stiller kritiske spørsmål til de som velger å fronte usunne verdier ut i det offentlige, men når det ikke lengre går på handlingen men personen sitt utseendet så vrenger det seg i magen min. For er det virkelig slik at vi har retten til å snakke ned om utseendet til mennesker som har valgt å operere seg? 

Jeg har også operert meg for et kompleks som var så stort at det var med på å påvirke livskvaliteten min. Er det da greit å snakke ned om min kropp? mitt utseende? I følge holdningene vi har i dagens samfunn så er vel svaret åpenbart ja. Så lenge man er offentlig og har operert så kan vel egentlig alle andre si hva faen de vil, og det skal være helt ok. Det er jo tross alt bare litt kritikk, er det ikke?

Som jeg nevnte over her så forstår jeg godt kritikken Isabel har fått for tidligere innlegg, men er det ikke lov til å endre seg? Hvorfor skal hun enda bli straffet for handlingene hun gjorde for MANGE år siden, til tross for at hun har gått ut offentlig å fortalt at hun angrer på det hun gjorde? 

Alt jeg vet er at jeg kjenner Isabel veldig mye bedre enn mange av dere som dømmer. Som jeg nevnte over her så er jeg så langt i fra enig i alt hun legger ut, men det gjør ikke Isabel til et dårlig menneske av den grunn. Isabel har mange gode verdier, hun bryr seg VELDIG om andre mennesker og stiller alltid opp for de rundt seg. Den Isabel jeg kjenner er ikke den jenta alle dere der ute påstår at dere vet så mye om. For beskrivelsene dere kommer med er ikke noe jeg kjenner til. 

Som jeg nevnte over her så er det en ting å kritisere en handling, men når det gjentatte ganger går på utseendet til et annet menneske så kan ikke ordet kritikk brukes mer. INGEN mennesker fortjener å høre negative ting om utseendet sitt, operert eller ikke. 

JEG ER IKKE HJEMME FØR I MIDTEN AUGUST

Finn en feil, hehe! Morten irriterer seg over det like mye hver gang. 

Som dere kanskje har fått med dere så befinner Morten og jeg oss i Bodø akkurat nå. Vi skal på Opptur-festivalen i helgen, der Morten blant annet skal spille. Jeg valgte derfor å bli med en tur hit, før jeg reiser videre til Tromsø for å hente Celine!! Jeg har ikke helt klart å bestemme meg om jeg skal reise direkte til Trondheim fra Tromsø, eller om jeg skal hjem til Oslo en liten tur først. Nå som jeg får ny samboer så er det veldig mye vi må ordne, blant annet nye møbler og et par turer på IKEA. Jeg har funnet meg ny sofa og stuebord, så alt jeg kan si er at dere kan glede dere til å se leiligheten min i midten av august. DEN KOMMER TIL Å BLI SÅ FIN! Dere vil møte en helt ny stil, wuuhu. 

August er en ekstremt hektisk måned for meg, så jeg er veldig spent på hvordan jeg skal få alt til å gå rundt, hehe! Det ble dessverre ikke Santorini-tur denne måneden, men vi har planlagt en ganske fin reise i September som jeg skal fortelle dere alt om senere <3 

 

HVORFOR HAR IKKE MORTEN OG JEG SEX?

Hvorfor har ikke du og Morten sex?

Som jeg skrev i gårsdagens innlegg så skulle jeg svare på dette spørsmålet i et helt innlegg. Det var vært mye spørsmål og misforståelser etter at jeg gikk ut med at jeg hadde vaginisme og sexforbud, så jeg har derfor bestemt meg for å gi dere et ordentlig svar. 

“Hvorfor har dere ikke sex?”, “kan dere aldri ha sex igjen?”, “hva tenker Morten?” og den gjentagende kommentaren jeg får uansett hva, “stakkars Morten”. 

Det er veldig lenge siden jeg fikk sexforbud, så det sier seg vel kanskje selv at mye har skjedd på den tid? Det var ikke slik at jeg fikk beskjed om at Morten og jeg aldri kunne ha sex igjen, selv om det virker som mange tror det. Selv om jeg enda ikke er helt frisk (da jeg ikke har vært flink med å gå til behandling) så kan jeg likevel ha sex. Forskjellen fra meg og andre er at det å ha sex kan i periodevis være veldig smertefullt. 

I og med at jeg har litt problemer med å ha sex så er det ikke alltid at sexlivet vårt er “normalt”. I noen perioder går det helt fint, mens i andre perioder er det så vondt at jeg helst ikke vil ha sex. 

Når det kommer til “stakkars Morten” så er det vel ikke mer synd på han enn meg? Det er ingen som tvinger han til å være i dette forholdet, så om det noen gang skulle bli for vanskelig å ikke ha sex 24/7 så skal han selvfølgelig få lov til å dra om han ønsker det. Enn så lenge regner jeg med at høyrehånda fungerer som den skal 😉 

MEN! fra spøk til alvor. Som dere vet så har jeg skrevet ekstremt lite om vaginismen min da jeg føler dette er Andrea sin hjertesak, og at det kanskje kan bli litt mye vaginisme med to toppbloggere som spammer dere med snakk om sexlivet vårt. Jeg føler likevel at det er viktig å minne dere på at sex IKKE skal være smertefullt, det er IKKE normalt. Jeg gikk selv rundt å trodde at det “bare skulle være sånn”, og det er akkurat derfor det er så viktig å spre budskapet. Det er bedre å sjekke seg en gang for mye enn en gang for lite <3

SVAR PÅ SPØRSMÅLENE OM FORHOLDET VÅRT

Kan du tenke deg en lang fremtid med Morten?
Nei.. tenker å gjøre det slutt med han om noen måneder. Hehe neida <3

Om du flytter til LA, flytter du da med Morten?
Nei, det gjør han ikke noe. Jeg tenker bare å bo der noen måneder uansett. 

Vil ikke Andrea at Morten skal bo sammen med dere i leiligheten? Er det derfor hun flytter?
Nei, det har ingenting med saken å gjøre. Andrea synes det ble for dyrt å bo her og vi tenkte dessverre ikke tanken på at vi kunne bo tre sammen før hun hadde funnet seg en annen å bo med. 

Har du noen gang tenkt på å slå opp med Morten?
Ja, det har jeg. Jeg var vel egentlig ganske sikker på at jeg kom til å gjøre det slutt med Morten da pausen vår var over. Ting endrer seg kan man vel si, hehe!

Er Morten kul?
Både og, spørs på humøret.

Hvem bruker lengst tid på badet av deg og Morten?
Det er nok meg, MEN!!! det skal sies at Morten kan bruke ganske lang tid han også. 

Blir det avstandsforhold?
Det blir det nok i noen måneder etterhvert ja. 

Hvordan tror du at fremtiden med Morten ser ut?
Skal jeg være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg har sluttet å tro og leve etter “for alltid”, for man vet aldri. Jeg bare tenker på hvor mye jeg har endret meg som person de siste årene og hvor mye jeg kommer til å endre meg fremover. Man endrer seg ikke bare som person, men livet endrer seg også. Det er så enkelt at man noen ganger kan vokse fra hverandre, for man ønsker forskjellige ting og for at man utvikler seg som person. Jeg tar derfor en dag av gangen og nyter tiden jeg har sammen med Morten. Enten får vi det til å funke, eller så er vi ikke vi to ment for å være sammen. Jeg håper selvfølgelig at vi holder sammen, men det får fremtiden vise <3

Hvorfor har ikke du og Morten sex?
Jeg skal svare på dette i et helt innlegg, siden det er så mange som spør. 

Hva liker du best med Morten?

Tenker du at du og Morten kommer til å gifte dere?
Det får fremtiden vise. Jeg vet faktisk ikke om jeg vil gifte meg, vi får se. 

Når skjønte du at du hadde sterke følelser for Morten og omvendt? 
Det var vel etter vi kom hjem engang da vi begynte å henge masse sammen <3 

Hva er ditt beste minne med Morten?
Turen vår til Roma, den var såå koselig<3 

Hva tenkte du første gang du så Morten?
At han var harry, haha. Jeg vet ikke om dere husker den forferdelige stripen Morten hadde i håret? guuud. 

Slo ikke du opp med Morten? Har en av dere vært utro? 
Jeg har aldri slått opp med han nei. Ingen av oss har vært utro heller nei. 

Når flytter dere sammen?
1 august

Kan du beskrive forholdet til Morten og deg med tre ord?
Komplisert, spontant og trygt. 

Hvordan går det med forholdet?
Det går bra, takk som spør <3

Kan dere lage en what i eat in a day video på YouTube?
Jaa, det kommer på torsdag 😀 

Er du klar for å flytte sammen med Morten? 
Jepp. 

Var du nervøs første gang dere hadde sex?
Ja. 

Hvor mange barn vil du og Morten ha? og når vil dere ha barn? 
Så langt har vi ikke tenkt enda, hehe!

SKUDDET I HODET VAR TO MILLIMETER FRA Å DREPE MEG

Som dere vet så tok jeg meg en pause fra sosiale medier i går. Hvorfor? For at noen av dere klarte å ødelegge dagen min totalt. Jeg ble liggende i sengen i flere timer mens tårene trillet ned. Jeg fikk noen stygge kommentarer Utøya, blant annet at det var synd at jeg ikke ble drept. I det jeg la ut kommentaren skrev en venninne til meg. Denne venninnen er også en overlevende fra Utøya. Denne venninnen ble skutt i hodet, men overlevde heldigvis. Hun var to millimeter unna å dø. TO MILLIMETER. En liten tankevekker til neste gang noen av dere føler for å ønske noen andre død. 

Forsøk å forestille deg at du er 17 år, sommeren er i gang for fullt og du føler deg som verdens lykkeligste person. Kanskje har du sommerfugler i magen, fordi du har blitt ordentlig forelsket for første gang og du smiler, fordi du har hatt sene konsertkvelder med din beste venninne på festival. Ingenting kan ødelegge denne perfekte sommerferien. Det eneste som kan gjøre den enda bedre, er sommerleir hvor du vil bli kjent med folk fra hele landet. Et ungdomsparadis hvor mennesker du ser opp til vil delta i debatter og du kan bade i iskaldt ferskvann. På kvelden, rundt leirbålet vil noen spille kort, mens andre lager klein stemning ved å dra frem gitaren.

På dagene hvor regnet øser ned, så bryr du deg ikke, fordi du vet det eneste du behøver å gjøre er å ta på deg de røde gummistøvlene og løpe over gressletta og inn i varmen til speed-dating og smågodt. En idyll du vet at du vil husker så lenge du lever. Forestill deg deretter at idyllen blir brutt, av tre skarpe og raske smell. Overgangen fra himmel til helvette er så kort at kroppen ikke forstår hva som skjer, den bare følger mengden med panikkslagne ungdommer. Du hører noen si at de ikke vil dø. Så klart skal du ikke dø. Så ser du noen dø. En person blir skutt, bare noen meter fra der du står. Like ved der teltet ditt er, hvor du kvelden før hadde fnist deg i søvn.

Du løper alt du kan, med en absurd følelse i kroppen. Livredd. Forvirret. Så du ikke nettopp en politimann skyte en ungdom? Fullstendig kaotisk. En gjeng på elleve som prøver å trøste hverandre. Gråt og fortvilelse. Redsel. Du er bare 17 år og har hele livet foran deg. Hva med Londonturen som er booket i august? Hva med familien din? Hva vil skje nå? Den tryggeste personen du vet om, din bestevenninne, sitter ved siden av deg. Om noen minutter finnes ikke hun mer. Om noen minutter er hun og alle disse menneskene døde, du er den eneste som lever. Og du lever så vidt. Med skuddskade i hodet, og viten om at du kan blø ihjel i løpet av veldig kort tid, blir du reddet. Du blir reddet bort fra alt det jævlige, bort fra øya du trodde skulle gi deg gode ungdomsminner med nye venner, bort fra hun du ikke vil dra fra, som du aldri vil se igjen.

Du blir reddet inn i en fremtid, med til tider endeløse kamper mot deg selv og det du har opplevd. Ikke kom her og fortell meg at du skulle ønske Sofie døde på Utøya den dagen. For noe så ondskapsfullt kan du virkelig ikke mene. Hvem gir deg retten til å skrive det til henne? Skal du gjemme deg bak ytringsfriheten din og si at dette er et fritt land og du kan mene hva du vil? Og hva ønsker du å oppnå? At hun blir såret? Gratulerer, det har du klart. På måter du aldri kommer til å forstå, for du vet åpenbart ikke hva du snakker om.

Gjesteinnlegg, Marte Fevang Smith