Reklame | Annonselenker Nelly

Akkurat nå. 

Akkurat nå kjemper jeg veldig hardt for å ikke sovne, for jeg MÅ jobbe haha. Det er nok det som er det aller verste med å ha hjemmekontor, for veien til sofaen/sengen er ikke akkurat veldig lang. Jeg satt jo et par timer å jobbet på Starbucks for to uker siden, og det var virkelig noe av det beste jeg har gjort på lenge. Jeg var så mye mer effektiv, og det var utrolig deilig å komme seg ut litt. Jeg tror nok at jeg skal begynne å jobbe på en cafe en eller to ganger i uken, jeg må bare først klare å komme meg inn i en slik rutine haha. 

Ukens tanke. 

Jeg har vel egentlig bare reflektert over hvor heldig jeg er, og hvor bra livet mitt er. Jeg har så mange ting å være takknemlig for, som jeg virkelig bare skal nyte <3 Tusen takk. 

Ukens høydepunkt.

Det kan jo virkelig ikke være noe annet enn at vi har kjøpt bil. Jeg har aldri vært en sånn person som har interessert meg noe særlig for biler, så jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kom til å bli GLAD??? i bilen min hahah. Det er virkelig så teit å skrive, men jeg føler en liten kjærlighet for den. Jeg blir liksom glad hver gang jeg ser den haha. Du kan se videoen da vi kjøper bilen HER

Ukens cravings. 

Tro det eller ei, men denne uken har jeg faktisk ikke hatt noe særlig til cravings. 

Ukens irritasjonsmoment.

Er det bare jeg som irriterer meg veldig over mennesker som MÅ si absolutt alt de tenker? Jeg er veldig for det å være åpen og ærlig, men det finnes jo grenser for hva som er greit å si og ikke? Jeg har bare begynt å tenke over hvor mange som tar seg retten til å kommentere andres utseendet bare for å være “snill”. Da tenker jeg på kommentarer som at man burde sminke eller kle seg annerledes. Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor enkelte skal jobbe så hardt med å forandre andre mennesker, hva oppnår man egentlig av det? 

Ukens positive. 

Jeg har endelig klart å begynne 100% i behandling hos fysioterapeut for den vonde ryggen min. Jeg har vært plaget med den i så mange år, så det var virkelig på tide at jeg tok tak i problemet. Jeg har satt et mål om at jeg skal klare å psyke meg opp til å dra til gynekolog dette året også. Det er så viktig å ta helsa si på alvor, så det er virkelig noe jeg SKAL klare. 

Ukens avgjørelse. 

Nå blir det veldig gjentagende, men jeg er fortsatt bestemt på å jobbe hardt, fokusere mer på YouTube og virkelig satse alt jeg kan på karrieren min. Jeg skal virkelig jobbe hardt nå, samtidig som at jeg skal la kroppen min få hvilke når den har behov for det. Jeg skal finne en  god og ikke minst sunn balanse som funker for meg. 

Ukens handleliste.

Bikini. HER / Truse. HER / Veske. HER
Kjole. HER / HER / Sett. HER

Reklame | annonselenker Nelly

Hettegenser. HER / Shorts. HER

Jeg så at Andrea skrev et bra innlegg om akkurat dette, så jeg valgte å slenge meg litt på ettersom at jeg merker litt på presset…(?) nå som Morten og jeg har tatt forholdet vårt både et og to steg videre. Andrea er kanskje den eneste venninnen jeg har og har hatt som deler mye av de samme tankene og følelsene rundt det å få barn. Ingen av oss har følt på behovet eller ønsket om å få barn, men begge har vært åpne for at ting kan endre seg når man blir eldre. 

Selv om jeg tuller og stresser mye rundt alderen min, så føler jeg meg likevel alt for ung til å i det hele tatt tenke på det å få barn. Jeg har fått mye kommentarer om at jeg burde begynne å planlegge i tilfelle jeg ikke kan få barn, og jeg har også fått høre at man burde få barn før man fyller 30 år. Hva er det vi uansett venter på nå som Morten og jeg har kjøpt leilighet og bil? Det neste steget er vel å få barn? Det er ikke bare kommentarer fra lesere, men også vår omgangskrets, presse og generelt mennesker vi møter. Det er liksom så normalt å planlegge barn i starten av 20-årene at folk nesten blir litt sjokkert over at du ikke har ønsker om eller planer for de neste årene. 

Jeg har veldig mye jeg ønsker å oppleve før jeg velger å slå meg til ro med barn og familielivet. Selvfølgelig kan man oppleve verden selv om man har barn, men det blir uansett feil å mene at du har like mange muligheter. Det er ikke bare å ta barnet ut av skolen i noen uker for å reise, og det er heller ikke bare å dra når og hvor du vil. Du pådrar deg et kjempestort ansvar, og det er ikke et ansvar jeg er klar for å ta enda. Det er min kropp, mitt liv og mine valg. Jeg er bare 20 år en gang, og jeg skal nyte denne tiden uten å ha så alt for mye ansvar hengende over meg. Jeg synes det er skummelt nok med hus, bil og Celine, så jeg er absolutt ikke klar for noe større ansvar. Jeg skal ha noen år til med fest og moro, også får vi se hva jeg ønsker og planlegger om noen år. Det er uansett ingenting å stresse med, det er sikkert og visst. 

Jeg vil forresten veldig gjerne høre hva DU tenker? Føler du på presset rundt å få barn? Eller ønsker du deg barn nå? 

Akkurat nå sitter jeg helt alene i leiligheten, noe som føles ganske merkelig ettersom at vi har hatt fult hus siden fredag. Vi har bare to soverom, og vi var vel 6 stykker som sov her i helgen. Alle jentene sov inne på rommet til Morten og meg, mens guttene fikk gjesterommet. Vi sov 3 stykker i senga mi, så dere kan sikkert tenke dere til hvor varmt og intimt det var haha. Det var uansett så koselig å ha besøk av alle sammen, selv om nesten alle forlot meg i går inkludert Morten. Han reiste til Oslo, og jeg ble værende igjen med Celine. 

Vi skal tilbake til Oslo igjen neste uke, så jeg skal derfor ha en uke hjemme nå der jeg får fokusert skikkelig på jobb og trening, samtidig som at jeg får slappet av. Det er så utrolig mye som har skjedd den siste uken, så jeg kjenner virkelig at kroppen min trenger en liten pause. Det er jo bare 10 dager til vi skal på festival, og er ikke det noe man blir helt utslitt av så vet virkelig ikke jeg. Det siste året har jeg forstått hvor utrolig viktig det er å lytte til kroppen, så jeg skal få hentet meg litt inn de neste dagene. 

Nå skal jeg prøve å få unnagjort litt jobb, også kommer Julie etterhvert. Som dere vet så er jeg jo veldig husredd, så det er godt å ha en venninne som kommer å passer på meg <3 haha. Jeg visste jo at Morten kom til å reise mye til Oslo når vi flyttet, men jeg hadde nok ikke sett for meg at han kom til å være så mye borte som det han er haha. Det er uansett bare en sunn utfordring for meg, og så lenge han er happy så er jeg happy.