FRA TØFF TIL PYSE

Det er morsomt hvordan jeg kunne gå fra å være så selvstendig den ene måneden jeg bodde alene, til å gå rett tilbake til å være den reddharen jeg egentlig er. Jeg er jo livredd for å sove alene, men etter hver dag som gikk etter at Morten flyttet ut så ble jeg bare mer og mer tøff. Som dere vet så er han tilbake i Trondheim, og min “selvstendige være alene hjemme tid” er nå over. Morten har vært borte i hele helgen på grunn av jobb, og jeg har kommet tilbake dit at jeg har blitt en livredd liten baby. Jeg måtte ta med meg macen ned i sengen slik at jeg kunne sovne til en film, i tillegg til at nattbordslampen har blitt godt brukt. Jeg prøvde å skru den av, men ettersom at jeg begynte å høre masse lyder (som jeg mest sannsynlig innbilte meg) så måtte jeg skru den på med en gang igjen.

Jeg tror denne “reise alene” ferien min er mer viktig enn noen gang, for det begynner å bli irriterende hvor avhengig jeg har blitt av å ha mennesker rundt meg konstant. Jeg burde klare å sove alene i mitt eget hjem uten å være så redd at jeg ikke klarer å bli trøtt. Jeg vet virkelig ikke hvorfor jeg er så husredd, men når jeg tenker tilbake så tror jeg det er noe jeg alltid har vært. Jeg har alltid vært litt usikker og redd, og kommer nok ikke til å bli kvitt det før jeg bestemmer meg for å faktisk jobbe med det. Jeg er helt bestemt på at jeg skal reise alene på tur dette året, men det må nok bare bli veldig spontant da jeg har masse som skjer fremover. Det er jo bare 12 dager til jeg skal til Sri Lanka, også skal jeg bare være hjemme i to uker før jeg reiser til Monaco sammen med jentene. Etter det så er det kanskje tur til Marbella før en sommer fylt med festivaler og annet moro. Jeg lover likevel at det skal skje, for jeg har så godt av å utfordre meg selv litt og tråkke utenfor komfortsonen min.