Det er nesten litt morsomt å tenke på hvordan alle vennene mine var fast bestemt på at jeg kom til å få meg ny kjæreste med en gang, og hvordan de lo av hvor “redd” jeg var for å være alene. Selv om jeg synes det var ganske irriterende der og da, så forstår jeg jo hvor de kommer fra. Jeg har alltid hatt kjæreste, og det har ikke akkurat gått så veldig lang tid mellom hver gang. Jeg har aldri sett på meg selv som “en som var redd for å være alene”, men nå i ettertid så skjønner jeg jo at det var akkurat det jeg var. Jeg ble fort forelsket, og knyttet meg veldig til personen om vi hang over lengre tid. Jeg var aldri med noen jeg ikke tenkte at “this is the one”, og jeg la virkelig hele hjertet mitt i det jeg tenkte var fremtiden min.
Jeg skal være ærlig å si at jeg var redd for hvordan jeg kom til å takle å være alene ettersom at det er veldig mange år siden jeg var det sist. Jeg har hatt tre ganske lange forhold rett etter hverandre, sånn uten å overdrive. Jeg har hatt en gutt i livet mitt siden 2011 og frem til nå, og jeg har alltid hatt en trygg armkrok å krype inn i når det har vært vanskelig. Det har alltid vært noen der, og det har fått meg til å tro at jeg ikke vil klare meg helt “alene”. Det har tatt meg mange år og i det hele tatt tenke tanken, og det er derfor så rart at jeg trives så godt som det jeg gjør.
Jeg tror at så lenge man klarer å kjenne på det å være helt alene etter man går ut av et forhold, så viser man for seg selv at det går helt fint. Det tok meg lang tid før jeg i det hele tatt begynte å tekste med noen andre gutter, og jeg bestemte meg for at jeg skulle virkelig kjenne på det å være alene. Jeg skulle gå gjennom bruddet alene, og ikke gå direkte til noen som kunne hjelpe meg å eventuelt gjøre det “lettere”. Nå sier jeg ikke at det er noe galt i å gjøre det, men for meg var det viktig å bare være helt alene. Jeg måtte tillate meg selv å møte frykten min, og finne ut at det ikke var så ille som det jeg hadde sett for meg. Jeg tror at grunnen til at jeg har det så bra for tiden er for at jeg endelig har funnet meg selv. Det høres nok helt klisje ut å si, men jeg tror ikke dere forstår hvor godt jeg har det inni meg. Jeg er så ekstremt glad, jeg har fått motivasjonen min tilbake og jeg er bare… lykkelig.
Jeg fikk spørsmålet av en venninne av meg “hvordan er det egentlig å være singel?“, og alt jeg kan si er at det er utrolig bra. Jeg trives godt alene, og jeg har det bare så bra. Jeg er evig takknemlig for at jeg tok den tiden for meg selv etter bruddet, for det var det som beviste for meg at dette kom til å gå fint. Det bare kribler i magen av hvor mye fint jeg har å se frem til, og jeg gleder meg så til å dele denne reisen med dere 💕
Kjenner meg SÅ igjen! Og det ble bra SÅ bra å være singel for en gangs skyld! Jeg eeelsker det! 😉 Hærlig at du også føler på det samme! Det er liksom mer spennende, hehe! Og en deilig frihet! Klem til deg, skjønne! <3
Hahah, så godt å høre at vi er flere 😍💕
Det er viktig å være litt alene, det har alle godt av. Det er godt å lese at du har det bra som singel ❤
<3 <3 <3