ALT ER SÅ ANNERLEDES

Er det ikke rart å tenke på hvor mye vi faktisk forandrer oss uten å i det hele tatt tenke over det? Det er for eksempel bare å se tilbake på et bilde for et år siden, og du vil kanskje se at du har begynt å sminke deg annerledes, kanskje fått en annen klesstil og kanskje du til og med ler av hvordan du så ut på håret. Det er jo selvfølgelig ikke bare utseendet som forandrer seg, men også hvordan vi ser på ting, tenker og hva vi ønsker i livet. Jeg vet ikke om det er for at jeg har innsett at jeg bare har fem år igjen av 20-årene, men jeg har endret totalt tankemønster de siste månedene. Jeg synes nesten det er skremmende å se alle forandringene jeg går og har gått gjennom, samtidig som at jeg synes det er ganske kult. Jeg føler blant annet at jeg har blitt mye tryggere på meg selv og hva jeg vil. Jeg har blitt tøffere, og jeg utfordrer meg selv hver eneste dag.

Selv om jeg ikke har noen spesielle planer for noe som helst, så har jeg endelig funnet ut hva jeg vil. Jeg har funnet ut hvordan jeg vil leve akkurat nå, og ikke om fem år. Jeg tror at problemet mitt har vært at jeg alltid har tenkt fremover, og glemt å tenke på at jeg kanskje heller må planlegge hva jeg vil NÅ og ikke bare i fremtiden. Jeg har levd for fremtiden, og har deretter tatt valg som ikke har vært rett for meg. Du kjenner på hele kroppen når noe ikke er rett, og jeg har gått rundt med den følelsen i kanskje 1,5 år nå.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg er ung og har hele verden foran meg, men likevel så har jeg kjørt meg veldig fast i voksenlivet. For mange så er det drømmen, men det er ikke min drøm. Jeg vet at jeg en gang i fremtiden vil ønske det, men det er akkurat der problemet ligger. Jeg har tatt valg ut i fra hva jeg vil ønske om noen år. Ikke hva jeg ønsker akkurat nå. Jeg tror bare vi er i en veldig forvirrende alder, og at mange av dere kanskje kjenner dere igjen i det jeg skriver nå? Vi har noen venner som har giftet seg, fått barn og kjøpt hus. Så har man andre venner som akkurat er ferdig med studiene sine og er klare for en 100% jobb. Så har vi dem som er ute å fester hver eneste helg. Man blir dratt i så mange ulike retninger, samtidig som du skal prøve å finne ut hva man selv egentlig vil.

Skal jeg være ærlig med dere så har jeg følt meg dum for å være så mye frem og tilbake, men når jeg tenker meg om så er det ganske stort ansvar å skulle vite nøyaktig hva du vil gjøre for resten av livet ditt, når du er i begynnelsen av 20-årene. Jeg tror det er helt normalt å gå litt frem og tilbake, og til og med føle seg helt lost noen ganger. Vi har så ekstremt mange muligheter foran oss, og det er vanskelig å vite hvilken vei som er rett for deg. Den som føltes rett for bare noen måneder siden føles kanskje ikke rett lengre, og det er helt greit. Det er aldri for sent å snu, og man lærer så lenge man går. Det tok meg mange år å komme hit jeg er akkurat nå, men jeg kjenner bare på hele meg at jeg er på riktig sted. Jeg vet at dette året kommer til å være veldig lærerikt, og jeg kommer nok mest sannsynlig til å bli kjent med mange nye sider av meg selv.