Mitt første kyss
Jeg fikk mitt første kyss da jeg var rundt 12 år gammel. Det var med en gutt jeg var forelsket i, og ingen av oss hadde kysset før. Jeg kan vel påstå at det ikke var det beste kysset for noen av oss, men øvelse gjør mester, haha. Jeg var i tillegg veldig betatt av denne gutten, men han snakket ikke til meg igjen 🙁 

Min første forelskelse
Det er eksen min som jeg ble sammen med når jeg var 13, og vi var sammen i nesten 2 år. Jeg har selvfølgelig vært forelsket før han også, men det var min første ordentlige forelskelse. Det tok meg faktisk et par år å komme over denne gutten, og jeg hadde virkelig kjærlighetssorg når det ble slutt mellom oss. Jeg kan enda huske hvor vondt det var, og det sier vel sitt. 

Første gang jeg var full
Dette er veldig flaut å innrømme, men første gang jeg var full var jeg akkurat fylt 14 år. Spør du meg er det alt for tidlig, og mine barn kommer ikke til å få lov til å drikke før de er minst 16 år. Jeg husker likevel presset rundt meg til å drikke, for alle vennene mine gjorde det. Jeg vet ikke om det er normalt, eller om det bare er mine venner som begynte alt for tidlig. 

Min første partytur
Da jeg fylte 18 år dro jeg og jentene til Rhodos for å feste i en uke. Jeg tror nok ikke jeg kunne dratt på en sånn tur igjen, men herregud så morsomt vi hadde det. Vi drakk alkohol fra morgen til kveld, så dere kan tro jeg var sliten når jeg kom hjem. Vi var en veldig fin jentegjeng, så det er en av de beste turene jeg har vært på. Det sier vel sitt, for jeg har reist utrolig mye. 

Min første tatovering
Min første tatovering tok jeg når jeg var 16 år gammel, og den tok jeg rett etter Utøya. Jeg valgte å tatovere Utøya 22.07.2011 på ankelen min, for jeg ville ha en tatovering som betydde noe for meg. Helt ærlig, så vet jeg ikke om jeg hadde tatt den igjen om jeg hadde fått valget på nytt. Jeg angrer ikke, men jeg er føler bare ikke behovet for å ha en tatovering på kroppen. Når det skal sies så er jeg glad for at jeg tok en tatovering som hadde en betydning, ellers ville jeg nok angret. 

Da jeg flyttet for første gang
Jeg flyttet hjemmefra da jeg var akkurat fylt 18 år. Jeg var utrolig lei av å bo i Tønsberg, så jeg trengte virkelig noe nytt. Jeg bestemte for å flytte til Trondheim da jeg virkelig elsket å være der. Jeg kjente absolutt ingen, og møtte opp på Tiller VGS helt alene. Jeg husker jeg sto helt alene sammen med lærerne, mens alle andre hadde noen de kjente. Det å flytte til Trondheim er virkelig det beste valget jeg har tatt, for jeg fikk virkelig utviklet meg samtidig som jeg ble kjent med så mange herlige mennesker. 

1. Jeg hater å være alene, det er virkelig noe av det verste jeg vet. Jeg trives svært dårlig i eget selskap, og er derfor avhengig av å ha mennesker rundt meg hele tiden. 

2. Jeg har vært singel i snart 1 år. Før jeg ble singel hadde jeg vært i forhold siden jeg var 16 år, med to forskjellige gutter vel og merke. 

3. Jeg er veldig avhengig av sosiale medier. Jeg sjekker telefonen alt for ofte, og kan fort bli usosial på grunn av at jeg er for mye på telefonen. Veldig trist egentlig, jeg må virkelig skjerpe meg.

4. Jeg har bodd i 4 byer på mine 22 år. 

5. Jeg kan være alt for direkte noen ganger, og sier gjerne ting rett ut. Jeg mener ikke å være slem, men det kan fort oppfattes sånn. 

6. Jeg bryr meg veldig om andre mennesker. Det er utrolig viktig for meg at de rundt meg har det bra, og det går veldig utover mitt humør om noen andre er lei seg eller ikke har det bra. 

7. Jeg hadde aldri trodd jeg kunne være med på et program som Paradise Hotel, da jeg egentlig bryr meg alt for mye om hva andre tenker om meg. Jeg har heldigvis lært meg å gi litt mer faen, så kanskje jeg bare hadde godt av det.

8. Min største drøm er å kjøpe hus i LA å starte et liv der, jeg synes Norge er litt for lite til tider.

9. Jeg er veldig utadvendt, og elsker å bli kjent med nye mennesker. 

10. Jeg har nesten ikke smakt noen fiskeretter, men tror likevel at jeg ikke liker fisk i det hele tatt. Det er noe med lukten, konsistensen og alt egentlig. Skulle nesten trodd jeg var 6 år gammel, men det er virkelig så ille. 

Jeg har alltid vært en person som har brydd meg mye om hva andre tenker og mener, noe jeg vil si er både positivt og negativt. Jeg synes det er viktig å høre på hva andre har å si, for konstruktiv kritikk tror jeg alle mennesker bare har godt av. Jeg sliter likevel mye med å ikke bry meg om de tingene som faktisk ikke er viktig. Som hva mennesker som ikke kjenner meg sier om meg og hvilken oppfatning de har av meg. Jeg vet selv at ikke alle kan like meg, for akkurat nå er det rundt 500.000 mennesker som har forskjellig oppfatning av meg. 

Jeg har spurt meg selv et par ganger om jeg egentlig har skjønt hva jeg har vært med på. Jeg blottlegger meg selv på TV der jeg blir filmet 24/7. Jeg viser mine gode og dårlige dager. Jeg har vært både stresset, sur, lei meg og skuffet, og disse sidene skal vises til så utrolig mange mennesker. Jeg har også vært full på TV, og hvor mye rart kan man ikke finne på å si å gjøre når man har litt alkohol innabords? Jeg vet selv at jeg alltid har vært meg selv mens jeg har vært i Mexico, og det er selvfølgelig det viktigste. Jeg vet ikke selv hvorfor jeg har et behov for å bli “godtatt”, det er nok bare usikkerheten min som snakker. Når jeg tenker tilbake så har jeg vært usikker så lenge jeg kan huske, så kanskje jeg egentlig bare har godt av denne utfordringen. For jeg kan faktisk ikke bry meg om hva alle tenker og mener nå mer, for da kommer jeg til å slite meg selv ut. 

Jeg tror nok ikke jeg er alene med å føle det sånn som jeg gjør. Vi lever tross alt i et samfunn der antall likes og følgere på instagram har alt å si. Der vi har et sterkt behov for å vise frem et perfekt liv til følgerne våre. Der det er flaut å snakke om følelser i tilfelle vi blir avvist. Det er egentlig ganske trist. 

Jeg fant disse gamle bildene av meg, og begynte plutselig å savne å ha brunt hår. Jeg har snart vært blond i et år, og jeg kjenner helt ærlig at jeg begynner å bli litt lei. Jeg har veldig lyst til å farge håret brunt igjen, men det var så utrolig mye jobb for å få det blondt så jeg vet faktisk ikke om jeg orker. Jeg er naturlig mørk, og føler derfor at jeg kanskje kler det best? Jeg kunne ikke tenkt meg å hatt den fargen jeg har på bildene, men kanskje en litt mørkere. Hva tenker dere? ♥

Nå skal jeg og Grunde komme oss på trening før vi skal begynne å gjøre oss klare for Gullsnutten i kveld. Jeg tror det kommer til å bli en veldig bra kveld med masse herlige mennesker. Jeg har aldri vært på et sånn arrangement før, så jeg er veldig spent. Vi snakkes ♥

Jeg tenkte å lage et innlegg en gang i uken der jeg svarer på spørsmål dere stiller meg i kommentarfeltet. Jeg vil veldig gjerne ha respons på om dette er noe dere synes er bra eller ikke. Jeg tenker det er greit å få alle spørsmålene dere spør meg samlet på et sted, eller hva? 🙂

Bare lurer på hva du mener med at du ser annereledes ut på tv?:) har hørt flere som har vært med på tv sier det samme.
Veldig vanskelig å forklare, men hadde du sett meg i virkeligheten ville du nok forstått hva jeg mener 🙂 Jeg har fått høre fra både kjente og ukjente at jeg ser veldig annerledes ut. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det på en annen måte enn at det ikke er helt likt meg. Man blir filmet i alle salgs vinkler, og mange ganger er det mye lys som er rigget opp rundt oss. Beklager dårlig forklaring, men dette er det beste jeg får til haha!

Elsker hvordan du kler deg ! Hvor har du kjøpt genseren du hadde på deg på innlegget? Den er så peen <3
Tusen takk for det ♥  Innlegget finner du her, og genseren er fra H&M. Jeg tror dessverre ikke de selger genseren mer da jeg kjøpte den for et år siden 🙁

Hvor er den fine røde sweatsuiten din fra? Den du hadde i gårdagens episode av PH.
Den er fra Zara 

Kan du/dere ha en dialekt-challenge? eller en video der du snakker Tromsø-dialekt?
Det kan jeg/vi selvfølgelig få til, det er bare moro 🙂

Hva spiser dere mens dere er inne på hotellet?
Vi spiser alt mulig. Pizza, biff, kylling, pasta, salat, pølser, taco og ja you name it. Vi får veldig variert og ikke minst god mat der inne 🙂 savner det såå mye

Får dere drikke så mye dere vil på festene eller er det begrenset med alkohol? Ser ut som dere får bare en øl hver så veldig nysserig!!
Vi får ikke drikke så mye vi vil, de stenger baren om vi blir alt for fulle. Veldig irriterende der og da, men nå er jeg bare evig takknemlig for det haha. 

Hvilke lengder har du på vippene dine, og hvilke volumvipper?
Jeg har 12mm. Tror det er 3D 🙂

Siden det er fredag og endelig helg tenkte jeg å kjøre i gang med spørsmålsrunde. Denne gangen skal jeg lage videoblogg der jeg svarer på det dere spør meg om. Jeg skal prøve å ha svarene ute på bloggen innen søndag, så dere kan spørre frem til da. Enjoy ♥

Som jeg fortalte i går er det mye som har skjedd de siste dagene, og nå tenkte jeg at jeg skulle fortelle en av tingene. Helt siden jeg kom hjem fra Mexico har jeg lett etter leilighet i Oslo, og jeg har vært på et par visninger. Det var likevel en av leilighetene som skilte seg ut, og idag fikk jeg telefon om at drømmeleiligheten er MIIIN!! Jeg kan ikke tro at jeg endelig skal flytte til Oslo, dette har vært drømmen min i så mange år. Jeg har flyttet så alt for mye de siste årene, og nå kjenner jeg meg endelig klar for å slå meg til ro. 

Jeg håper Oslo passer meg bedre enn Tromsø, Tønsberg og Trondheim, haha. Jeg har faktisk bodd i 3 byer på mine snart 22 år, rastløs sa du? Om ikke klarer å finne roen i Oslo gir jeg opp Norge å flytter til Hollywood, hehe neida joda. Dette blir uansett kjempe spennende, og jeg gleder meg MASSE til å vise dere leiligheten min ♥

Det føles utrolig merkelig å skrive et innlegg på bloggen igjen. Det er over to måneder siden jeg publiserte mitt siste innlegg og nå er jeg tilbake igjen. 

For to måneder siden fortalte jeg både venner og familie at jeg skulle reise til Los Angeles for å studere, istedenfor reiste jeg til Mexico for å være med i årets sesong av Paradise Hotel. Jeg tror ikke det har gått opp for meg hva jeg egentlig har vært med på. Jeg tror ikke jeg kommer til å forstå det før jeg begynner å se meg selv på TV. For bare litt over et år siden var jeg helt sikker på at jeg aldri kunne vært med på dette og nå er situasjonen helt annerledes. 

Da jeg fikk beskjed om at jeg var videre i året sesong var jeg veldig usikker. Jeg var nær ved å trekke meg mange ganger. Til og med så sent som dagen før vi skulle sjekke inn på hotellet. Akkurat nå er jeg så utrolig glad for at jeg aldri trakk meg, for dette har vært en SYK opplevelse. Jeg har møtt mennesker jeg ellers aldri ville møtt, samtidig som jeg har lært så utrolig mye om meg selv. 

Det er nå bare 6 dager til premieren av Paradise Hotel. 6 dager til livet mitt kommer til å være helt annerledes, det er sykt å tenke på. Selv om jeg gleder meg som et lite barn, er dette også veldig skummelt. Det er skremmende å tenke på alle som plutselig skal ha en mening om meg, både på godt og vondt. Det er skremmende at så mange skal se mine dårlige sider, og ikke bare de gode. Kanskje jeg også ser noen nye sider ved meg selv? Jeg har allerede sett at jeg ser ganske annerledes ut på TV enn hva jeg gjør i virkeligheten. Kanskje ingen kommer til å kjenne meg igjen? hehe neida, joda. Jeg håper uansett dere er like spente som meg, og dere har MYE å glede dere til. Dette kommer til å bli en syk sesong!