Morten og jeg har sett litt på gamle bilder den siste tiden, og vi begge er i sjokk over hvor mye jeg har forandret meg på bare et år. Jeg kjenner nå som jeg ser tilbake så er jeg evig takknemlig for at jeg kvittet meg med det brune slitte håret, extensions som var enda mer slitt og grusomme vipper. Det morsomme er at jeg ikke føler at jeg har forandret meg noe særlig, men bildene jeg har lagt ut et jo et levende bevis på akkurat det. Det er ikke sånn at jeg har gått inn for å forandre meg heller, men hva faen skjer her?? hahah.
Er dette egentlig samme person? Det er faktisk ingen som får lov til å si at jeg ikke har forandret meg, for det har jeg. Jeg går ikke over hvor utrolig stygt håret mitt var på denne tiden, vi snakker faktisk frysninger nedover ryggen, haha. Jeg tror det beste jeg kunne gjøre var å kvitte meg med alt dette håret, for personlig synes jeg at jeg er mye finere nå. Jeg kler blondt så mye bedre, og det var ikke passende å ha SÅ mye hår når ansiktet mitt er så lite som det er. Når trollmor Sofie har lagt sine elleve små troll… <3
La oss ikke glemme da Andrea og Marcus pranket Morten og meg for akkurat et år siden. Vi hadde vært på kino å sett skrekkfilm, så var det DET HER vi kom hjem til? Jeg var på vei til å ringe ambulanse da Marcus kom løpende med en kniv mot oss, haha. Gjett om Andrea OG Marcus skal få en prank tilbake når hun kommer hjem <3
Reklame | alle lenker er annonselenker - Nelly
I går fikk jeg en litt morsom kommentar som faktisk er SÅ SANT! “Jeg trodde endelig jeg så deg og Morten på date, men så var det med foreldrene hans“. Vi begge er veldig klar over at vi er alt for dårlige til å dra på date, men vi har bestemt oss for å bli bedre (lover). Morten inviterte meg faktisk akkurat på kinodate for å se skjelvet, så noe romantisk har vi i planene. Jeg synes egentlig ikke det er spesielt romantisk å dra på kino, men det er hyggelig å gjøre noe sammen. Jeg bare lurer på om det er verdt å se skjelvet? Jeg vil veldig gjerne ha deres ærlige meninger <3
Over til poenget, vi var å spiste middag med foreldrene til Morten i går i og med at de skulle reise hjem til Bodø igjen. Dette er faktisk andre gang jeg har vært på Olivia på under en uke, for jeg har fått så dilla på en pastarett som heter et eller annet med Polo. DEN ANBEFALES PÅ DET STERKESTE, DEN ER SÅÅ SYYKT DIGG!
Body. HER / Bukse. HER / Jakke. HER / Sko. HER / PS: noe er lignende.
Nå har jeg akkurat kommet hjem etter å ha hengt litt sammen med Martine. Hun er veldig opptatt om dagen med tanke på dansingen, så vi må ta alle mulighetene vi får til å henge sammen. Jeg kjenner veldig på hvor mye jeg savner henne, ettersom at jeg er vandt til å se henne såpass ofte og nå ser jeg hun kanskje en gang i uken om jeg er heldig. Jeg hadde egentlig planer om å være med å heie på henne på lørdag, men så kom jeg på at jeg var invitert hjem til Julianne og Ulrik. Neste helg er Morten og jeg i Kreta, så hun har bare med å holde seg der lenge slik at jeg får tatt med meg plakaten min og heiet henne på henne. Jeg må ærlig innrømme at jeg ble veldig imponert over Martine sin dans, spesielt siden vi to var de eneste uten rytme inne på hotellet. Noe de andre deltakerne synes var veeeldig morsomt, haha. YOU GO GIRL! <3
Jeg vil forresten ha tips til Kreta om dere har. Hva man burde se, oppleve og hvilke restauranter man burde spise på. Takk på forhånd <3
Reklame | Egenreklame? Produktet er kjøpt og betalt selv.
Husk å abonner på YouTube-kanalen vår HER
Jeg ville forresten bare informere dere om at jeg har tidens giveaway på Instagram, bare se her <3
Søk opp SOFIEENILSEN, så finner du ut hvordan du skal delta.
Som jeg har fortalt dere før så var min første kjæreste utro mot meg gjentatte ganger. Han gikk til og med så langt at han var utro bare en uke etter at pappa døde. Det er forbanna vondt å bli sviktet av et menneske du elsker, for man begynner automatisk å skylde på seg selv. Er ikke jeg bra nok? Hva må jeg gjøre for å bli bedre? Spørsmålene er mange, men det er viktig å huske på at det ikke er du som er problemet.
Jeg tenkte ofte at jeg aldri ville klare å elske igjen, og jeg skulle i alle fall ikke ha en kjæreste på MANGE år. Jeg ble forelsket både en og to ganger etter det, og forholdet til Morten og meg har alltid stått veldig sterkt når det kommer til tillit. Jeg innså for lenge siden at jeg ikke kan straffe han for hva som skjedde i fortiden, for han er fremtiden. Så hvordan klarte jeg å stole og elske et nytt menneske?
Først og fremst så lærte jeg meg at ikke alle gutter er drittsekker, til tross for at jeg har møtt mange i løpet av mine 23 år. Jeg føler det er så typisk jenter å mene at absolutt alle gutter er slemme, noe som er så utrolig teit. Jeg vet om mange jenter som har behandlet kjærestene sine som dritt, så da er vel alle jenter også drittsekker? Du må legge vekk slike holdninger uansett hvor mange drittsekker du har møtt, for selvfølgelig finnes det snille gutter der også. Jeg liker egentlig ikke å innrømme dette heller, men jeg var helt sikker på at Morten var en gutt jeg skulle holde meg langt unna på grunn av utseendet hans. Så utrolig dømmende og ekkelt å si, men det var mine ærlige tanker.
Selv om Morten viste seg å være en helt fantastisk gutt, så har det sine ulemper å ha en kjekkas som kjæreste. Jeg har ikke telling på hvor mange jenter som har prøvd og som prøver seg på han, til og med mennesker jeg bryr meg om. Jeg skal ikke legge skjul på at det har vært utfordrende å være sammen med en gutt som har fått mye oppmerksomhet, men jeg har likevel ikke hatt noen andre valg enn å stole på han. Selvfølgelig har det vært vanskelig med tanke på hvordan jeg har blitt behandlet i fortiden, men jeg har ikke hatt noen andre valg. Skulle jeg ødelegge det fine vi har med å være overdrevent sjalu og usikker? NEI.
Uansett hvor vanskelig det er å stole på et annet menneske igjen, så må du virkelig bare gjøre alt du kan for å skape tillit. Personlig kunne jeg aldri vært i et forhold der vi ikke hadde tillit til hverandre, spesielt ikke om vedkommende ikke hadde gjort noe for at jeg ikke skal kunne stole på han. Er det en ting jeg virkelig elsker med forholdet til Morten og meg, så er det den sterke tilliten vi har til hverandre. Jeg trodde aldri jeg skulle klare å føle meg så trygg på et menneske igjen, men jeg fant fort ut at jeg måtte endre innstillingen helt.
Hvordan er egentlig et menneske som sliter med angst? Hvordan ser han/hun ut? Hvordan er hverdagen deres? Lever de et normalt liv? For hvordan vil man egentlig beskrive et menneske med angst?
Jeg har fått kjeft gjentatte ganger i de tilfellene jeg har sagt at jeg sliter, på grunn av at jeg har lesere som sliter mer enn meg. De har mer angst, de får ikke til de samme tingene som meg og de har det enda jævligere. Jeg vet godt at det finnes mennesker der ute som har det verre enn meg, men tar det likevel fra meg retten til å ha det vondt? For hvordan ser egentlig et menneske med angst ut?
Det ser blant annet ut som hun dere ser på bildene over. Jeg smiler, jeg ler, jeg er lykkelig, jeg har et liv fylt med spenning og nye eventyr, jeg står opp hver eneste dag og jeg prøver så godt jeg kan å leve livet fult ut. “Du har ikke angst, for du er ikke sengeliggende og har vært med på Paradise Hotel“.
Vet dere hva? Jo, jeg har angst. Til tross for at jeg har vært med på Paradise Hotel og for at jeg ikke er sengeliggende. Jeg var ute å snakket med crewet gjentatte ganger under innspillingen, for at angsten kom å tok meg. I uke fire var jeg nære på å gi bort plassen min til Rebecca for at angsten tok meg så hardt at jeg ikke visste om jeg kom til å klare å fortsette innspilling. Jeg fikk snakket ut om det, bestemte meg for å prøve en siste gang og jeg klarte det.
Nei, jeg er ikke sengeliggende, men jeg er konstant sliten. Jeg kjenner på angsten hver eneste dag, men jeg utfordrer meg selv likevel. Jeg hater å ta trikken, for hva om? Generelt offentlig transport skremmer dritten ut av meg, men jeg utfordrer meg selv hver eneste gang. Jeg føler ofte ikke for å stå opp, men på grunn av dere og bloggen så har jeg en grunn til å stå opp hver eneste dag. Jeg kan sove i 8-12 timer, men likevel er jeg så sliten når jeg våkner at jeg så vidt klarer å stå opp. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg kan ikke huske sist jeg våknet å var uthvilt.
Det er vanskelig å ha angst om den ikke er synlig, for det vil alltid være noen som forteller deg at du lyver, overdriver eller ikke vet hva du snakker om. Spør du meg hadde det vært rart om jeg ikke hadde hatt angst eller PTSD som jeg fikk diagnosert etter Utøya. Jeg fikk beskjed fra psykologen min at jeg kom til å måtte leve med angst i veldig veldig mange år til om jeg ikke snart åpnet meg. Det er nå 7 år siden, og jeg har enda ikke åpnet meg opp.
Selvfølgelig har det blitt bedre, men jeg kjemper likevel mot angsten hver eneste dag, til tross for at dere ikke ser det eller merker det. Som sagt, jeg vet at det er mange der ute som har det verre enn meg, men dere kan likevel ikke ta fra meg retten fra å ha mine problemer. Angst kommer i mange varianter og former, og vi må være åpen for de som ikke har det like ille også.
Det handler ikke om å ha det verst, det handler om åpenhet og det å kunne hjelpe hverandre.
De gangene jeg har spurt dere hvilket innlegg dere ønsker på bloggen så er det veldig mange som har savnet “whats on my phone”. Jeg har ventet litt med å dele dette innlegget da det ikke er så mye som har forandret seg på noen måneder, men nå har det skjedd et par endringer. Jeg har blant annet lastet ned sykt spennende apper som “nabobil” og “Tromsø Taxi”. Det skjer med andre ord veldig spennende og hemmelige ting på telefonen min.
BAKGRUNN OG APPER
Noe som er nytt derimot er Jodel. Jeg måtte selvfølgelig følge med på hva folk sier om Love Island, men nå kommer jeg sikkert ikke til å tørre å sjekke på noen dager, HAHA.
SISTE DM OG TEKSTMELDING
Jeg DØR av meldingene fra Ine, hahaha!
SISTE SNAPCHAT OG GOOGLE-SØK
BANKKONTO
Jeg har som sagt ekstremt angst for å bli svindlet, så jeg går nesten alltid med lite penger på bankkotoen. Jeg har en “sparekonto” der lønningen min ligger, så overfører jeg fra den hver gang jeg skal bruke kortet. Ja, det er slitsomt, men jeg vil IKKE bli svindlet. Mamma ble faktisk akkurat svindlet for et par tusen kroner på grunn av at kontoen hennes var registrert på Viaplay????? Dere kan tro jeg fortet meg å si opp brukeren min der, haha.
DEEP SHIT THAT BEEN ON MY MIND LATELY
♥.Det er begrenset hvor mange ganger men kan tilgi et menneske før nok er nok. Er det ikke litt ironisk at når du endelig setter ned foten og står opp for deg selv, så kommer det som et sjokk for vedkommende at du velger å trekke deg unna? Jeg kjenner bare at jeg er ferdig med å bruke tid og energi på mennesker som konstant trekker meg ned. Det hjelper ikke å komme med advarsler og trusler om at du snart ikke orker mer, for enkelte mennesker tror at de kan behandle andre rundt seg på en dårlig måte, uten å få noe konsekvenser for handlingene sine. Jeg vet det er vanskelig å trekke seg unna, men det er enda vanskeligere å være rundt mennesker som får deg til å føle deg dårlig. Ha nok respekt for deg selv til å gå når noen ikke behandler deg bra. Du er verdt så mye mer <3
♥.Er det en ting jeg savner med å ha en “normal” jobb så er det at noen andre hadde kontroll på skatten min. Jeg synes det er kjempeskummelt å skal ha ansvaret for den selv, og går konstant rundt med en redsel for å få skattesmell. Jeg må virkelig finne en annen løsning som funker bedre for meg, for jeg kan virkelig ikke gå rundt å stresse over det hver eneste dag.
Jeg må ærlig innrømme at det irriterer meg ganske mye at jeg får ansvaret for å ikke ha kontakt med tidligere venner mer. Jeg husker tiden rett etter Paradise så var det så mange som forventet at jeg skulle være den som alltid tok kontakt for at det var jeg som hadde vært med på et TV-program. Hvorfor var og er det ikke begge sitt ansvar? Jeg fikk mye kjeft den tiden også, for at jeg ikke prioriterte gamle venner nok. Jeg har fortsatt mine aller nærmeste venner, og jeg har alltid vært opptatt av å ta vare på de, på lik linje som at de alltid tok vare på meg. Ingen har satt noen høyere krav eller forventinger til meg, sånn som enkelte gjorde. De forsto også at det var et nytt liv for meg, jeg hadde mange inntrykk og følelser å fordøye, samtidig som jeg ønsket å tilbringe tid sammen med PH-gjengen. HEIA HEIA for gode venner som alltid vil være der uansett hva <3 i love you guys
♥.Er det noen gang lov til å ikke føle seg bra nok uten å være et dårlig menneske eller forbilde? Jeg tror vi alle mennesker har perioder der vi kanskje føler at vi burde trent mer, spist sunnere, jobbet hardere, studert mer, vært flinkere på skolen, vært mer sosial and you name it. Jeg føler presset på å være så “perfekt” står så sterkt i dagen samfunn. Vi skal alltid være så fornøyde med oss selv, være lykkelige og elske livet. Misforstå meg rett, for det er jo bare helt fantastisk å være de tre tingene jeg nevnte, men jeg føler på en måte at det ikke er greit og ikke alltid være lykkelig eller fornøyd. Jeg vet ikke med dere, men jeg trenger både gode og dårlige perioder for å utvikle meg som person og for å lære. Jeg er ikke alltid fornøyd eller lykkelig.
♥.Jeg sendte inn et spørsmål til Andrea som jeg vet kommer til å gjøre henne skikkelig ukomfortabel, HEHE! Det er virkelig på tide at Andrea begynner å utfordre seg selv litt, for akkurat nå er hun alt for tilbaketrukken. Det som er med Andrea er at hun trenger litt tid før hun viser hvem hun egentlig er og før hun blir komfortabel. Jeg vet ikke om dere husker vår sesong av Paradise Hotel der Andrea blant annet ble tatt opp etter veggen av Kevin? Ikke bokstavelig talt vel og merke, men den scenen var ganske intens. Hun har det i seg, hun må bare møte en gutt hun liker først. Det skal sies at jeg håper det kommer inn flere deltakere med litt mer personlighet, for akkurat nå er det alt for mange tilbaketrukne personer der inne. Jeg synes ikke det er noen som klarer å by helt på seg selv eller å lage stemning, noe jeg kjenner jeg savner skikkelig. Jeg tror de må sende Sofie inn igjen, slik at vi får litt mer action.
Reklame | alle lenker er annonselenker - Nelly
Jakke. HER / Topp. HER / Bukse. HER / Sko. HER / Solbriller. HER
Beklager for at dere ikke hørte noe fra meg i går, men formen var rett og slett så dårlig at jeg ikke klarte annet enn å ligge i sengen. Ine og jeg bestemte oss for å ta det rolig i og med at vi hadde et tidlig fly hjem på søndag, noe vi selvfølgelig ikke klarte. Jeg fikk med andre ord som fortjent, selv om det var veldig synd på meg… Hadde det ikke vært for min kjære bestevenninne som kom for å vekke meg klokken 08.00 så hadde jeg forsovet meg til flyet. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg enda var full da hun kom, så dere kan sikkert forstå hvordan resten av reisen gikk. Jeg rakk heller ikke å dusje, så jeg gikk med festivalhår og gårdagens sminke. Jeg tror de aller fleste tenkte at jeg hadde tidens walk of shame, for det var akkurat slik det så ut.
Det er lenge siden jeg har hatt det så jævlig som jeg hadde i går, så jeg har virkelig lært min lekse. Det var både tårer, kvalme og oppkast. Morten måtte være min personlige assistent hele dagen da jeg ikke klarte å gjøre noe som helst selv, så dere forstår sikkert hvordan ståa var. Det var uansett verdt det, for jeg har virkelig hatt tidenes morsomste helg. Tusen takk Trondheim og venner for å alltid lage kjempegod stemning. Ikke minst, tusen takk til alle dere som kom bort til meg. Trøndere er virkelig SÅ hyggelige og SÅ søte. Jeg elsker å møte alle dere som følger livet mitt både her på bloggen og på andre kanaler. Dere er best <3
Reklame | Festningen festival
Dette må faktisk være noe av de morsomste bildene jeg har sett på lenge. Jeg er ikke irriterende som full, lover 🙂
Ingen av oss vet hva som skjer her btw.
pen <3
Dette er meg når fremmende gutter prøver seg på meg 🙂 hehe neeida. Jeg gikk faktisk i klasse med han før, det var bare jeg som ikke kjente han igjen først. Ine fikk virkelig kapret øyeblikket her, jeg DØR av reaksjonen min, haha.
Som dere kanskje ser så hadde vi det utrolig morsomt på festivalen i går. Jeg vet ikke hva som har skjedd med meg, men jeg har endelig begynt å like festivallivet. Før så synes jeg det var alt for mange mennesker, litt for mye rølp og litt for lange dager, MEN NÅ ELSKER JEG DET. Jeg hadde det kjempemorsomt på Findings og jeg hadde virkelig the time of my life i går. Trøndere er så mye hyggeligere enn Oslo-folket og lager dobbelt så god stemning, så jeg kan garantere dere at jeg kommer til å reise hit til neste år også.
I dag skal jeg ta det litt roligere i og med at jeg har et fly som går tidlig i morgen, so wish me luck. Jeg kan virkelig ikke bestille meg et nytt et, for nå skal jeg bli økonomisk. Watch me 😀