Kategori: Personlig

Hvor høy er du?
172 cm

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hva er du mest redd for?
Døden

Hva er din største drøm?
Flytte til L.A og New York i et år. Den drømmen skal oppfylles etterhvert, i promise 😉

Hvor mange kjærester har du hatt?
2 seriøse forhold før Morten

Hva gjør deg sint?
Stress og urettferdighet

Hva gjør deg glad?
Reise, venner og familie

Beskriv deg selv med tre ord?
Masse energi, reflektert og krevende

Har du noen hobbyer?
Hehe nei, blogging er vel hobbyen min?

Hva er favorittsangen din?
Helt klart Justin Bieber – No pressure. Den er så nydelig ♥

Hvilken kjendis ville du møtt/datet?
Gjett en gang? Justin Bieber ofc 😀

Favoritt drikke og mat?
Helt klart Pepsi Max, jeg er faktisk avhengig.. Det er flaut å innrømme, men jeg drikker det faktisk hver dag. Før brukte jeg ikke sugerør, så tennene mine har blitt litt misfarget 🙁 Jeg må få bleket de snart. Taco er helt klart favorittmaten min, det spiser jeg flere ganger i uka. 

Neste reisemål?
Bali

Favoritt årstid? 
Egentlig sommer, men nå har jeg begynt å like vinter utrolig mye. Jeg tror egentlig bare det er jeg som savner alt som har med jul å gjøre, ellers har det skjedd noe helt utrolig med meg.

Hvordan ser drømmelivet ut?
Hus i LA, nok penger til å gjøre akkurat det jeg vil, sånn at jeg kan reise og oppdage verden. Også vil jeg ha fred.

Hva er du mest avhengig av?
Bloggen og mobilen min. Litt trist egentlig.

Hvem er din bestevenn? 
Jeg kan ikke bare si en, jeg har faktisk 4 <3

Hva liker du best med deg selv? 
Det at jeg er så spontan og trygg meg på selv, det elsker jeg.

Hva er ditt fulle navn?
Sofie Caroline Nilsen

Liker du best å være singel eller i et forhold?
Jeg trodde jeg likte best å være singel, men livet mitt viser vel noe annet, haha. Jeg får meg faen meg ny kjæreste like ofte som jeg bytter undertøy. Neida, så ille er det ikke, hehe. Jeg var bare singel et år før jeg møtte Morten da, så det har jo absolutt gått fort.

Har du en utdannelse?
Nei. Jeg fullførte videregående, og that’s it. 

Hva er stjernetegnet ditt?
Jeg er født 30 mars, så væren.

Hvordan har du det akkurat nå?
Jeg er litt trøtt og prøver virkelig å motivere meg selv på trening, hehe.. Ellers er alt bra, jeg har ingenting å klage på <3

Jeg tror ikke på kjærlighet
Det er selvfølgelig mange grunner til at mine tidligere forhold ikke har funket. Likevel tror jeg, eller jeg vet at innstillingen min rundt kjærlighet har hatt en negativ påvirkning i mine tidligere forhold. Av en eller annen merkelig grunn har jeg vanskeligheter for å tro at et forhold kan vare for alltid, noe som egentlig er kjempe trist. Det er heldigvis annerledes denne gangen. Nå klarer jeg ikke å se for meg noe annet enn et liv sammen med Morten <3 

Jeg er ekstremt følsom
Og litt av en dramaqueen. Følelsene mine tar skikkelig overhånd, og jeg kan derfor overdramatisere alt. Oppfører noen seg litt rar mot meg en dag, tror jeg at denne personen er sur eller ikke vil ha noe kontakt med meg. Jeg blir derfor kjempe stresset, og tror ikke på svar som “det er ingenting”. Det har heldigvis blitt bedre med årene, for tidligere var jeg kjempe redd for at noen skulle mislike meg eller være sur på meg. Om jeg ikke blir likt av alle nå er det helt okei. Jeg bryr meg ikke. Det viktigste er å være seg selv, og ta vare på de menneskene som godtar deg for akkurat den du er <3

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er veldig avhengig av menneskene rundt meg
Spesielt Morten, hehe. Vi er jo sammen veldig mye, og det føles ikke ut som at jeg noen gang skal bli lei. Det var en kveld Morten tullet med meg at han skulle sove hjemme, og jeg ble nesten SUR. Eller, stresset er vel kanskje det riktige ordet å bruke. Jeg svare han bare ” Hmm okei. Natta da.. <3″, haha. Akkurat i det jeg sendte meldingen kom han inn døren, hehe. Jeg takler veldig dårlig å være alene, og er veldig avhengig av å ha mennesker rundt meg 24/7.. Hadde ikke Morten kommet hit den natten hadde jeg vært kjempe lei meg og redd, haha. Jeg hater å sove alene i leiligheten.. 

Jeg er kontrollerende
Jeg elsker at ting skjer på min måte, og jeg synes (nesten alltid) at mine forslag er best, hehe. Jeg kan derfor være veldig kontrollerende til tider, noe som jeg selv synes er slitsomt. Den lille tiden jeg gikk til psykolog sa hun at det var helt normalt å være litt kontrollerende etter å ha opplevd det jeg har opplevd, og at det mest sannsynlig ville gå over etterhvert. Jeg må jo selvfølgelig jobbe med problemet om det skal gi seg, det vet jeg. Det er på listen over ting jeg SKAL oppnå og jobbe med, tro meg 🙂 Litt kontrollerende er det bare sunt å være, men jeg kan være litt for mye noen ganger. 

Jeg er ekstremt dårlig med penger
Uff, dette er så flaut. Jeg tenkte faktisk at jeg skal skrive et innlegg om mine dårlige egenskaper når det kommer til penger, for det er sikkert veldig mange som vil kjenne seg igjen? Jeg har aldri hatt masse gjeld, men jeg har brukt ALT for mye penger. Er dette noe dere vil høre om?

Jeg hater å klemme
Det å gi en hei og hadeklem er helt ok, men om det er sånne lange klemmer får jeg helt panikk. Jeg føler meg nesten litt…kvalt? Jeg klarer ikke helt å beskrive hva det er for noe, men vennene mine plager meg alltid med dette. Spesielt Julie, hun skal alltid klemme meg en gang ekstra eller gi meg verdens lengste klem. Jeg får nesten litt panikk, det er helt merkelig. Jeg skjønner bare mer og mer hvor sær jeg er, hehe…

Stress gjør meg sur
Jeg takler stress EKSTREMT dårlig. Jeg liker at alt skal være på stell, og når noe uventet stressende skjer ender jeg alltid opp med å bli sur. Jeg stresser rundt mens jeg kjefter på alle rundt meg… Det gir seg heldigvis veldig fort, og jeg sier alltid unnskyld. Om noen av dere har noen gode tips til hvordan man kan takle stress på best mulig måte, så vil jeg veldig gjerne vite. I need it. 

Det er frykt du vil skape, og det er frykt du har skapt. Jeg burde kanskje være redd, men det er en del av meg som ikke klarer. Jeg har vært gjennom dette før, burde jeg ikke være redd? Kanskje det er akkurat derfor jeg ikke er redd, for aldri igjen skal noen få ha en sånn makt over meg. Det kan skje, men jeg skal ikke tillate deg. Jeg skal ikke bruke resten av livet mitt på å være redd for hva som kan skje, for det er akkurat det du ønsker.

I går under Karpe konserten hørte jeg to jenter si ” Hva om det skjer noe nå? skal vi gå før konserten er over?” Jeg hadde lyst til å snu meg å si at det bare var å slappe av, men samtidig var det et eller annet som fikk meg til å holde igjen. Det er ikke bare å be noen slappe av når det kommer til terror, for det skjer. I 2017 har vi dessverre blitt vant til å lese og høre om terror, sånn var det ikke når jeg vokste opp. Jeg visste så vidt hva terror var før jeg selv fikk kjenne det på kroppen. Jeg fikk lære det på en brutal, men viktig måte. 

Etter hva jeg har vært gjennom burde terror skremme meg.. Jeg burde tenke “terror” hver gang jeg møter opp på en stor festival eller feirer 17.mai, men jeg gjør det ikke. Tiden etter var jeg livredd for å ta buss, dra til byen og være på steder med masse mennesker, men jeg måtte ta et valg. Skal terror bestemme over livet mitt? eller skal jeg bruke tiden jeg har og istedenfor nyte det livet jeg har fått? Jeg ville valgt nummer to ti av ti ganger.  Vet dere hva jeg angret på mest 22.Juli ? Alt jeg ikke hadde gjort, på grunn av at jeg var redd.Jeg hatet meg selv for å ikke ha vært tøff nok, og at jeg nå skulle dø uten å ha tatt muligheter og valg som utfordrer og skremmer meg. Vi lever mest sannsynlig bare en gang. Det er kanskje veldig klisje men så forbanna sant. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg sa til meg selv “overlever jeg dette skal jeg gjøre akkurat hva jeg vil, og ta de sjansene jeg får”. Det er nøyaktig det jeg har gjort, og aldri har jeg vært mer lykkelig. Aldri skal terror få skremme meg fra å dra på en festival og høre på Karpe Diem som jeg elsker, aldri skal terror skremme meg til å dra et sted der det er masse mennesker, aldri skal terror få skremme meg til å reise og oppdage verden. Aldri skal terror få skremme meg til å ikke leve det livet jeg ønsker. Aldri. Slutter vi å møte opp på konserter og andre offentlige arrangementer, har de oppnådd akkurat det de ønsker. De vil skape frykt. Selvfølgelig kan det skje, men du kan også dø i en bilulykke. Setter du deg ikke i bilen til jobb hver eneste dag? Vi må slutte å tenke på alt som kan skje, og heller leve her og nå. Jeg kan love deg at du ikke vil angre på de tingene du ikke gjorde, det er den kjipeste følelsen i verden. 

I går når jeg hørte kommentaren til jentene bak meg så tenkte jeg  ” så drep meg da”. Kanskje brutalt, men terror skal aldri igjen få bestemme over livet mitt. 

Når vi først er inne på dette, så vil jeg gjerne si at alle mine tanker går til de berørte av terroren i Barcelona.. <3

Akkurat nå har jeg ganske dårlig tid, og hva skjer da? Jeg klarer ikke å skrive. Jeg får totalt skrivesperre når jeg er stressa, så vanligvis legger jeg fra meg bloggingen. Jeg har skjønt at jeg må begynne å utfordre meg selv, for dette er virkelig noe jeg må jobbe med. Alle har sine mål, eller hva? haha

Som dere mest sannsynlig har fått med dere så er jeg syk, rett og slett for at jeg er en skikkelig sutreunge. Jeg har bombadert Snapchat, Instagram og bloggen med sykdommen min, i håp om få litt sympati ♥ Sympati har jeg fått nok av, dere er så snille. Nå snakker jeg meg veldig bort her, så over til poenget. I går var det Findings og vors hos Morten, i og med at jeg er ganske dårlig bestemte jeg meg for å holde meg unna alkohol. Tror dere jeg klarte det? Selvfølgelig ikke. Jeg klarer ikke å stå i mot press når det kommer til alkohol, det er utrolig irriterende. Jeg synes det er skikkelig kjipt å være den eneste som er edru, og begynner derfor alltid å drikke. Dere aner ikke hvor dårlig jeg er, og likevel drikker jeg? Det gir ingen mening, og nå har jeg faktisk ikke lov til å klage. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg beundrer virkelig de menneskene som klarer å møte opp på fest etter fest uten alkohol. De menneskene som likevel klarer å nyte selskapet og kose seg, selv om menneskene rundt bare blir fullere og fullere. Jeg skjønner virkelig ikke hvordan dere klarer, fyfaen som jeg beundrer dere. Ta Grunde som et eksempel. Reiser ned på Paradise Hotel og er edru en hel sesong, og ingen merket forskjell på han. Han var like mye med på festen som oss, danset og laget masse stemning. Det hadde jeg aldri klart.

Vi er klare for dag to på Findings, og jeg kan ikke vente med å se Karpe Diem. Jeg er skikkelig fangirl, og skulle gjerne vært venn med disse guttene. De er så utrolig flink med hva de driver med og for noen forbilder, i love them <3 I dag skal jeg virkelig prøve å holde meg unna alkohol, og heller nyte kvelden som edru 🙂

Nå skal jeg fortelle dere noe jeg er 99% sikker på at jeg aldri har snakket om på bloggen, for det er egentlig ganske privat. Som dere kanskje har merket så er jeg ekstremt åpen og jeg deler kanskje litt for mye noen ganger? Jeg har ingen problemer med å være åpen med dere, for jeg vil at dere skal bli kjent med meg. Jeg har mine svake sider jeg også, og jeg tenker det er viktig at dere ser helheten, og ikke bare fasaden.

Uansett, over til det innlegget egentlig handler om. Det var en periode for noen måneder tilbake der jeg vurderte å droppe all kontakt med Morten. Med engang jeg merket at Morten og jeg begynte å bli seriøse, ble jeg livredd. Når vi møttes i Mexico hadde jeg aldri sett for meg at vi kom til å bli sammen, og jeg følte meg egentlig ikke klar for en ny kjæreste. Som dere vet var det ikke så lenge siden jeg hadde kommet ut fra et et annet forhold, og tanken på et nytt skremte meg. Jeg er livredd for å bli såret, og har derfor en uvane med å trekke meg unna når jeg føler at det blir for seriøst.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det gikk en hel dag der jeg ikke prøvde å snakke med Morten for å kjenne på hvordan livet uten han ville være. Helt ærlig, det sugde. Jeg hadde en lang prat med Andrea den dagen, der hun ba meg satse på Morten om dette var noe jeg virkelig ville. Jeg er så glad for at jeg hørte på Andrea, og at det akkurat var hun jeg snakket med. Hun hadde hele veien sett hva jeg følte for Morten, og jeg tror Andrea visste like godt som meg at dette var noe å satse på. Så ja, det var faktisk en tid der jeg vurderte å droppe Morten, kun for at jeg var redd. Herregud så glad jeg er for at jeg ikke var så feig. Jeg er så utrolig lykkelig nå ♥ 

Den siste tiden har jeg fått en del spørsmål om hva jeg tenker rundt det at det skal lages film om 22.Juli. Jeg har også fått spørsmål om jeg skal være med i denne filmen, noe jeg kan avkrefte med engang. Skal jeg være helt ærlig med dere så har jeg ikke satt meg noe inn i det, og jeg unngår å lese alt av nyheter som omhandler akkurat dette temaet, for det gir meg ingenting godt. Jeg prøver å gå videre i livet mitt, og da hjelper det ikke oppsøke problemet, eller å lese om hvor forferdelig han har det i fengselet for at han ikke får spille nok Playstation.

Hadde det ikke vært for dere så hadde jeg ikke visst at denne filmen skulle produseres, så lite har jeg faktisk fått med meg. Jeg tror nok ikke dette er en film jeg kommer til å se, men jeg synes det er viktig at historien blir fortalt. Dette er en stor del av Norges historie, så det burde absolutt være i pensum til de som var alt for ung til å huske denne dagen, og for de som kommer etter. Terror må snakkes om, uansett hvor ubehagelig det er. Om jeg har forstått det riktig så skal noen av de overlevende fra 22.juli være med i filmen, noe jeg synes er veldig imponerende. Jeg hadde personlig aldri klart å vært med i en film der historien skal gjenfortelles, for jeg vet det ville dratt meg langt tilbake.. Så dere er tøffe. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Som dere kanskje ser så har jeg ingen kunnskap til denne filmen, men jeg håper likevel dere fikk svar på det dere lurte på. Jeg fant ut av det var lettere å svare dere i et innlegg, istedenfor for svare på en og en kommentar. 

Jeg elsker å være forelska i deg, selv om det skremmer meg. Det er skummelt, men samtidig så bra. Jeg er plutselig så forbanna sårbar, noe som føles både godt og vondt.. ♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er mange av dere som lurer på hvorfor jeg aldri har nevnt hva som egentlig skjedde med pappa, altså dødsårsaken. Jeg skjønner veldig godt at dere er nysgjerrige, for jeg ville nok vært det selv. Jeg tenkte derfor å forklare dere hvorfor jeg ikke snakker om det på bloggen, sånn at dere kanskje forstår. Jeg kan si så mye som at pappa hadde ingen dramatisk død. Han har heller ikke blitt drept som noen av dere tror. Grunnen til at jeg ikke forteller hvordan han døde er rett og slett for at det er andre involvert. Pappa etterlot ikke bare meg, men en hel familie. Vi er mange som sitter igjen, og alle reagerer selvfølgelig på forskjellig måte. Og akkurat dette er veldig privat.

Det er helt forståelig at ikke alle ønsker at jeg skal skrive om pappas død på en så offentlig blogg, og det er rett og slett grunnen til at jeg aldri har gjort det. Det er ingenting dramatisk, men enkelte ting vil man gjerne holde privat. Store deler av privatlivet mitt er allerede så offentlig, og jeg tenker det får være nok. Jeg er generelt en veldig åpen person som deler mye med dere, bare ikke dette. Jeg håper dere forstår, og at dere nå har fått en forklaring på hvorfor jeg aldri har snakket om pappas død på denne bloggen. Det jeg derimot kan snakke om er han, livet etter og hvordan livet uten en far har vært. 

<3 verdens beste

Nå skal jeg fortelle dere om en veldig ubehagelig opplevelse som skjedde for noen år tilbake i tid. Denne personen har aldri blitt nevnt på bloggen, så jeg vil ikke at dere skal begynne å spekulere hvem som kan ha gjort det, for det kommer jeg aldri til å fortelle. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget er rett og slett for å advare unge jenter og gutter, ikke for å henge ut noen. Jeg vet selv hvor stort presset kan være, og det er akkurat derfor jeg synes dette er et viktig tema å ta opp. 

Som dere sikkert forstår på grunn av overskriften ble nakenbilder av meg sendt rundt. Den personen som sendte disse bildene videre var en jeg virkelig stolte på, og det var kanskje det som var det verste. Man tror så gjerne at de menneskene du ønsker godt, ønsker deg også godt. Det er dessverre ikke alltid sannheten, og det gjør jævlig vondt noen ganger. Jeg fikk heldigvis beskjed om dette ganske tidlig, av en person jeg faktisk ikke kjenner engang. Det er så utrolig godt å vite at det finnes gode mennesker der ute, som sier i fra når slike situasjoner oppstår istedenfor å være med på å bidra til å sende de videre. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det var en hard, men viktig lærepenge for min del. Aldri etter dette skjedde har jeg sendt bilde av kroppen min til noen, og jeg kommer aldri til å gjøre det igjen. Ikke Morten engang. Vil han se kroppen min så kan han se den når vi er sammen, og dette har ingenting med at jeg ikke stoler på han å gjøre. Jeg ønsker bare ikke at noen skal ha bilder av kroppen min på sin telefon, enkelt og greit.  Jeg skulle så gjerne ønske at noen kunne fortelle meg noen år tilbake at jeg aldri må føle meg presset til å sende bilde av kroppen min. For meg var det veldig viktig å bli akseptert av denne gutten, og at han skulle like meg. Det er så utrolig synd at jeg noen gang trodde at jeg kom til å bli akseptert på grunn av noen nakenbilder. Jeg har heldigvis blitt eldre, og nå forstår jeg at det ikke er kroppen min jeg skal søke aksept for. Det er personligheten min og mine verdier og holdninger. Aldri føl deg presset til noe du egentlig ikke vil for at noen skal like deg. 

Det er ikke unormalt å endre seg litt når man kommer i et forhold. Jeg snakker ikke om å endre personlighet (det er jo dessverre noen som gjør det også), men det er jo alltid noen ting som endrer seg. Kanskje man begynner å drikke mindre? Noe man synes var gøy før man fikk kjæreste er plutselig ikke så gøy mer. Det er alle disse små tingene vi kanskje ikke legger merke til selv, men som de rundt oss merker. Jeg har garantert endret meg på noen måter etter jeg gikk inn i et forhold med Morten, men det er en spesiell ting jeg har lagt merke til selv.

Jeg har plutselig begynt å like musikk jeg aldri har klart å høre på før. Jeg har aldri vært spesielt fan av norsk musikk, og nå er jeg skikkelig fan av Arif og Unge Ferrari. Morten har hørt så mye på disse to at jeg plutselig har begynt å digge musikken selv. I starten fikk jeg vondt i ørene mine hver gang han skrudde på en norsk sang, men nå er det jeg som frivillig setter på Alene og D&G. Flere ganger om dagen også, hehe. 

Han har også fått meg til å like en klesstil som jeg aldri trodde jeg kom til å like. Jeg har aldri brydd meg om jeg har kjøpt Nike eller Adidas, og jeg vet i alle fall ikke hvilken type eller modell jeg kjøper meg. Nå vet jeg plutselig det meste om alt, og det er plutselig viktig med hvilke type sko jeg kjøper. Den outfiten jeg har på meg på bildet under er aldri noe gamle Sofie kunne tatt på seg, men nå elsker jeg det plutselig. Det verste er at han ikke har gjort noe spesielt for å få meg til å like det, han har bare introdusert meg for det uten å kanskje vite det helt selv? Det er litt morsomt og ikke minst fascinerende å se hvilken påvirkningskraft de menneske rundt deg har. Det er ingen tvil om at Morten har en stor påvirkningskraft på meg, uten at noen av oss egentlig har lagt merke til det. Før nå da, hehe. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå