DET ER OK

Er det ikke litt morsomt å tenke på hvordan livet bare kan endre seg totalt? Hvordan man kunne se for seg noe og planlegge hvordan ting skulle bli, til at alt bare har endret seg nesten over natten. Jeg har aldri likt å planlegge, for jeg har lært at det som oftest ender opp med å bli helt annerledes enn hva jeg først hadde sett for meg. Både Morten og jeg var veldig åpen fra start om at vi ikke kom til å bestemme oss for noe når det kom til Trondheim. Vi var usikker på om det kom til å funke å bo her med tanke på jobb, og vi måtte finne ut om Morten kom til å trives eller ikke. Som jeg skrev i blogginnlegget så ble vi enig om å selge da Morten valgte å flytte til Oslo, til tross for at det ble en veldig kort periode 😂 Nå ønsker han mest sannsynlig å begynne på studie, og jeg ønsker å følge min aller største drøm.

Dere vet hvor lenge jeg har snakket om USA, men jeg har rett og slett ikke følt meg klar. Jeg har vært alt for redd, samtidig som at jeg har følt meg dratt i tusen forskjellige retninger. Jeg tror egentlig vi begge har følt oss veldig dratt mot dette ” være etablert” livet, og akkurat nå så er det ikke det noen av oss ønsker. Mange på min alder ønsker å slå seg til ro med hus, barn, bil, hund og fast jobb, og selv om jeg ikke kan kjenne meg igjen i det så respekterer jeg likevel det. Jeg tror vi må bli flinkere til å se at vi mennesker er forskjellige, og at det ikke er feil å ønske noe annet enn de rundt deg. Vi viser kjærlighet på ulike måter, vi har forskjellige ambisjoner, drømmer og mål. Vi er annerledes enn vennene våre, og selv om vi ikke alltid forstår valgene hverandre tar så vil de likevel ikke si at det er noe galt. Vi er bare forskjellige.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Da jeg var barn var jeg livredd for å være annerledes eller føle meg utenfor, men nå synes jeg ulikheter er det fineste i verden. Jeg synes for eksempel det er fantastisk at Julie har vært min beste venninne i 9 år til tross for at vi er som dag og natt. Jeg pleier å tulle med at hun har grodd fast, samtidig som at hun ber meg roe meg ned. Vi har helt ulike drømmer og mål, men likevel så utfyller vi hverandre så bra, og forstår at vi har ulike syn på hvordan ting skal være.

Jeg har følt veldig på skammen over å snart være 25 år, men likevel ikke ha enn fast plan for fremtiden. Jeg har ingen anelse om hvor jeg vil bo, hva jeg vil jobbe med og hvor jeg ønsker å være i livet om for eksempel fem år. Alt jeg vet er at jeg akkurat nå bare har lyst til å følge drømmene mine og være litt fri fra alt ansvar som ingen av oss trenger akkurat nå. Det kommer en tid for hus, bil og kanskje familielivet, men den tiden er ikke nå. Det er aldri for sent til å snu, og man lærer noe uansett hvilken vei man velger å gå. Ender man opp med å snu i døren for at man finner ut at det ikke er rett akkurat nå, så er det ingenting å skamme seg over.

Til tross for at det har vært noen kjipe og ikke minst vanskelig valg å ta, så føles det veldig rett. Jeg vet at dette kommer til å bli et helt amazing år, og jeg tror nok at både Morten og jeg kommer til å utvikle oss mye som mennesker dette året. Jeg gleder meg mye til å ta dere med på denne reisen, og jeg gleder meg til å fortelle dere om alt som skal skje fremover <3