Er det en ting man virkelig blir når man reiser sammen så er det godt kjent. Jeg vil absolutt tørre å påstå at jeg kjenner Ingrid, men jeg har virkelig fått sett flere sider av henne som jeg absolutt ikke visste om. Ingrid har jo gått gjennom utrolig mye det siste året, og hun har måtte håndtere vanskelige situasjoner som jeg ikke unner noen å måtte oppleve. Om du ikke forstår hva jeg snakker om så kan du lese litt HER.
Jeg har aldri hatt en foreldre som har vært kreftsyk, men jeg har mistet en av de viktigste personene jeg hadde i livet mitt. Jeg tror nok vi alle kan kjenne på frykten for å miste noen vi er glad i, og Ingrid går å kjenner på denne frykten mer enn hva jeg tror noen av oss kan forestille seg. Det må være så tøft, og ikke minst skremmende å sitte med alle disse følelsene og spørsmålene.
Som dere vet så er jeg en veldig lukket person når det kommer til de tingene som står meg nærmest, så jeg er derfor veldig dårlig til å spørre de rundt meg om hvordan de har det. Jeg hater selv å snakke om slike ting, så jeg går rundt å tenker at det er like ubehagelig for alle. Ingrid og jeg kom likevel inn på emnet, og jeg fikk vite så mye som fikk meg til å få et helt nytt syn på henne. På en veldig positiv måte vel og merke.
Jeg har alltid digget Ingrid, men jeg har aldri forstått hvor forbanna tøff og sterk hun virkelig er. Jeg forstår ikke hvordan hun klarer å være så positiv og sprudlende når hun har så mye annet å tenke på, for det tror jeg helt ærlig ikke at jeg hadde klart. Det sier bare så mye om viljestyrken hun har, og det er så imponerende at jeg ble skikkelig inspirert av å være rundt Ingrid.
Så kjære Ingrid, du fortjener en medalje for å være så sterk, flott og herlig jente. Du er virkelig en stor inspirasjon for mange, og jeg vet at du vil klare å hjelpe mange som er i samme situasjon som deg ♥