NOEN PERSONLIGE TANKER

❤️ Jeg føler virkelig så med alle som er bosatt i Oslo, som har måtte holdt ut med strenge tiltak i alt for lang tid nå. Jeg kan virkelig ikke forestille meg en gang hvordan det må ha vært, og jeg håper bare at de nye tiltakene vil gjøre sånn at smitten går ned og at livet sakte, men sikkert kan gå tilbake til normalen. Jeg håper også at de som har mulighet er flinke til å støtte opp restaurantene ved å bestille takeaway, og handler på nettsidene til butikkene som man vanligvis drar innom.

❤️ Jeg har tatt meg noen dager “fri” fra mye av jobb for å kunne jobbe med prosjektet jeg holder på med akkurat nå. Jeg håper derfor at ingen blir sure eller skuffet for at jeg ikke er like aktiv som jeg vanligvis pleier å være. Jeg prøver bare å få gjort meg ferdig, og da må jeg “fjerne” andre distraksjoner som gjør at det tar lengre tid. Det morsomme er at jeg har prøvd å koble helt ut, få meg  nok søvn og virkelig bare slappe av for å ha mest mulig energi til å jobbe med dette, men jeg klarer ikke å sove lengre enn til klokken 08.00?!?! Uansett hvor lenge jeg sitter våken og jobber, eller hvor sent jeg legger meg, så har jeg ikke sjans til å bare sove ut. Det er nok for at jeg lenge har hatt faste rutiner på å stå opp klokken 07.00, og da er det nok vanskelig for kroppen å skulle venne seg til noe annet.

❤️ Er det en ting jeg har lært meg det siste året, så er det at det å være i aktivitet og trening virkelig har vært den beste terapien for meg. Hver gang jeg er stresset, sint, lei meg eller generelt bare ikke føler meg bra, så har det alltid hjulpet å bare gå ut døren, få litt frisk luft, dra på trening, stå på ski eller hva enn det måtte være.

❤️ Jeg har brukt så mange år på å være misfornøyd og usikker på kroppen min, men etter at jeg klarte å gi slipp på alle tankene og følelsene rundt det at kroppen min skulle være bra for andre, så har jeg fått det så mye bedre med meg selv. Jeg tror bare alt for mange av oss streber etter det som er “trendy” eller tenker at man skal trene og oppnå et visst resultat for at noen andre skal synes du er bra nok, og det er jo så trist å tenke på. Jeg har fått en helt annen selvfølelse etter at jeg begynte å gjøre ting for meg selv, og ikke etter hva alle andre tenker og tror. Det var jo en lang periode der jeg var så usikker på hvordan rumpa mi så ut for at jeg hver eneste dag ble fortalt at den ikke var stor nok eller fin nok, men vet dere hva? Fuck it. Jeg synes rumpa mi er mer enn bra nok, og jeg kommer aldri igjen til å høre på mennesker som skal trykke andre ned for å føle seg bedre selv. Hvor trist menneske er man ikke når man har behov for å fortelle andre at kroppen deres ikke ser bra ut? Hvorfor vil man egentlig høre på sånne personer? 😂