Vet dere hva det aller verste med minner på Snapchat er? Alle blogginnleggene som dukker opp som du aller helst skulle ønske at du aldri skrev. Det vrir seg seriøst langt inn i hele kroppen min når jeg ser hva jeg har brukt som swipe up tidligere, og jeg har mange ganger spurt meg selv om jeg virkelig var så desperat. Svaret er helt klart ja, og det var vel ingen hemmelighet at jeg var desperat etter klikk. Det er likevel litt morsomt å se hvordan tiden har forandret seg, for da jeg var med på Paradise Hotel så var det veldig normalt å ha en provoserende personlighet og det virket som at “alle” var ute etter å provosere. Det er jo bare å tenke tilbake på hvor mange syke blogginnlegg som har blitt delt de siste årene, og jeg tror vi alle kan være glade for at tiden har forandret seg. Tenk at det faktisk en gang i tiden var “normalt” å dele ut rabattkode på fillers? Eller å vise før og etterbilde av operasjoner??
Jeg tenker bare på hvor mye privat jeg har delt rundt forholdet mitt, n0e jeg aldri ville gjort den dag i dag. Det er egentlig så privat og ikke minst personlig, men jeg valgte å skrive om alt fra a til å. Det er nesten skummelt når man bare fortsetter å tøye sine egne grenser, for hvor skal det egentlig stoppe? Det er ubehagelig å se hvor opphengt man kan bli i jakten på likes og oppmerksomhet, og jeg kjenner at jeg er veldig glad for at det har roet seg. Jeg vet ikke om det er for at mange av oss har begynt å bli voksne, eller om at det er en god blanding av det og at bransjen har endret seg veldig de siste årene. Jeg tror nok at så lenge man lever av dette så vil man alltid søke en form for oppmerksomhet, men jeg tenker samtidig at alt har sin grense. Man må vel kanskje miste seg selv litt noen ganger for å finne tilbake, og det er vel det som er det fine med at man lærer så lenge man går.
Ville du fortalt på bloggen nå om du og Morten hadde hatt en pause?
Eller om det gikk dårlig med dere?
Nei, det ville jeg ikke 🙂 Det er alt for personlig, og ikke noe alle har noe med <3