Jeg vet ikke om dere husker da jeg spurte dere om hvor mye dere pleier å handle mat for i uken? Først og fremst må jeg si at noen av dere bruker helt syke summer på mat, og dere ga meg plutselig god samvittighet for alle gangene jeg har handlet for latterlig mye. Jeg tenkte uansett at jeg skulle begynne å ha en litt annerledes “ukens handel” der jeg hver uke må holde meg innenfor et budsjett. Jeg bestemte meg derfor for å høre hva dere bruker på mat i uken, og tok gjennomsnittet derfra. Jeg skal begynne å handle for 400 kroner, noe som egentlig er ganske lite til å være meg. Jeg er en sånn person som kjøper akkurat det jeg har lyst på, uten å tenke på hva det koster.

Jeg tror likevel at det kommer til å være en morsom utfordring, og jeg håper at flere av dere kanskje har lyst til å slenge dere med. Jeg må nå begynne å sjekke pris på alt jeg kjøper, og kanskje bytte ut noen av de dyre merkene med rimeligere varianter. Velger man å for eksempel ikke kjøpe så mye kjøtt og bytter det ut med bønner så kan man spare veldig mye. Nå kjøper ikke jeg kjøtt, men bare et lite eksempel på hvordan man kan gjøre handelen billigere. Jeg tenkte uansett at jeg skulle vise dere hva jeg klarte å få med meg hjem for 4o0 kroner.

For aller første gang på en evighet så sjekket jeg hva jeg hadde hjemme av mat før jeg dro på butikken. Jeg fant ut hva jeg skulle spise den kommende uken, også kjøpte jeg kun det som var nødvendig. Jeg kjøpte til og med Jarlsberg for at den var billigere enn Norvegia, noe som satt langt inne da jeg er en skikkelig Norvegia-fan.

Jeg klarte å holde meg 9 kroner under budsjettet, noe som ikke hadde gått om jeg ikke valgte å gå for en rimeligere ost enn hva jeg først hadde tenkt. Det føles også sykt digg å ikke ha brukt mer enn 400 kroner på mat, og jeg gleder meg til å virkelig få testet ut dette nye prosjektet mitt. Jeg håper også at flere av dere som bruker mye penger på mat vil være med på denne utfordringen.

HAllOUMIBURGER

1. Halloumi. Jeg kjøper denne i Sverige, men jeg har fått tak i det på butikker som Coops Obs og Meny her hjemme.
2. Løk, sylteagurk og Paprika
3. Aioli og Ketchup

Burger handler jo egentlig bare om smak og behag, og som alle andre burgere så kan man bruke akkurat de ingrediensene man selv ønsker og liker. Halloumiburger er kjempelett å lage, og det smaker så digg. For dere som er glad i ost så er dette den perfekte erstatter for kjøtt. Jeg er vel kanskje en av få som også elsker sylteagurk til tross for at alle vennene mine kaller meg for kresen. Det som er litt morsomt er at jeg liker sånne ting som andre ikke liker. Jeg elsker for eksempel sennep, NAM.

“KYLLINGBITER” MED PESTO 

1. Bitar (Får tak i det på de fleste matbutikker, men igjen så er det Coop Obs jeg finner det meste på)
2. Løk, Paprika og Purreløk
3. Bønnepasta
4. Pesto

For øyeblikket så prøver jeg å spise meg ut av kjøleskapet før jeg drar å handler, så jeg ville nok egentlig hatt litt flere grønnsaker i. Det her er jo også smak og behag, så du tilsetter jo bare det du selv vil. Er du en av de som spiser kylling til vanlig så ville jeg virkelig anbefalt deg å Qourn Bitar. Til og med Julie som er den av vennene mine som er mest skeptisk til vegetarmat likte det. Det smaker superdigg, og kan brukes til absolutt alt. Jeg vil også anbefale dere å kjøpe Jacobs sin Pesto, selv om den er litt dyrere enn andre alternativer. Jeg liker egentlig ikke pesto, men denne synes jeg er kjempegod på smak.

Jeg har vurdert å begynne med å dele oppskrifter til vegetarmat en gang i uken om det skal være av interesse. Så gjerne legg igjen en kommentar om hva du synes om dette innlegget slik at jeg vet om det er et yes or no<3

Det irriterer meg hvor mye jeg lar lengden på håret mitt påvirke meg, men det får meg bare til å føle meg så.. ikke meg? Jeg ble automatisk så mye mer sårbar med engang extensions ble tatt ut, og det er nesten sånn at de hjelper meg til å føle meg bedre uansett hvor trist det måtte høres ut. Langt hår har på en måte alltid vært meg, og i alle år har jeg alltid fått høre at jeg er “hun med det lange håret”. Det er nesten som at jeg “mister” en liten del av meg selv når det forsvinner, og den delen får meg automatisk til å føle meg litt dritt og litt usikker.

Jeg må likevel bare jobbe med det, for det er jo kun hva jeg forteller meg selv som er problemet. Vi mennesker kan være så forbanna harde mot oss selv, men det er kanskje ikke så rart i en verden der vi alltid blir fortalt at vi ikke er god nok. Vi har så mange forventinger og krav til om hvordan ting skal og ikke skal være, og det er noe jeg virkelig prøver å jobbe med. Self love er så viktig, og jeg tror vi dessverre noen ganger glemmer det.

Har dere forresten lagt merke til arret jeg har over leppa? Jeg tok piercing som 13 åring, og det virker ikke som at det øverste laget med hud noen sinne vil gro helt igjen. Jeg skulle gjerne vært foruten, men 13 år gamle Sofie tenkte ikke over at jeg ikke kom til å digge piercing i overleppa for resten av livet. Min daværende kjæreste hatet det så mye at jeg han truet meg med å gjøre det slutt om jeg tok den, men som dere kanskje ser så brydde jeg meg ikke så mye om det, haha.

Det er nå to dager siden jeg har møtt et menneske, så dere kan tro jeg har hatt litt av en utfordring de siste døgnene med tanke på hvor sosial jeg er. Jeg overdriver selvfølgelig litt, for jeg møtte jo noen på trening. Jeg møtte også mannen som tok i mot bilen vår til reparasjon i dag tidlig, men vi kan vel si det sånn at jeg kanskje ikke har snakket så mye de to siste døgnene. Det er jo litt morsomt at jeg flyttet hit for å være nærmere vennene mine, men de er konstant opptatte. Jeg er heldig om jeg ser de en gang i uken, så jeg må bare lære meg å være alene. Skal jeg likevel trekke frem noe jeg har elsket med å bare være rundt meg selv det siste døgnet er hvor kreativ jeg egentlig er. Jeg har planlagt så mye de to siste dagene, så Elise og jeg skal ha en skikkelig workday i morgen. Det kommer til å skje mye spennende i 2020, det kan jeg love dere.

SEEE HVA JEG FIKK I KALENDERGAVE AV MORTEN I GÅR 😭 🖤 Det er lenge siden jeg har sett noe så søtt, fint og nydelig på en og samme tid. Jeg elsker jo enhjørninger, og bruker det ganske mye her på bloggen også som dere kanskje har lagt merke til. Jeg var en av de som måtte spole over scenen i Harry Potter når Voldemort spiste blodet til enhjørningen, det knuste hjertet mitt. De er bare så fine!

Jeg har også fått godteri og Oreo kjeks av Morten, og jeg er så spent på å se hva jeg får de neste dagene. Han har innrømt at det er en del tullegaver, så jeg gleder meg veldig til å se. Jeg kjøpte både Kinder og Haribo kalender til Morten, men de etterlot han her i Trondheim så jeg har for øyeblikket tre kalendere. Det er mange år siden jeg hadde en sist, så dere kan tro jeg koser meg nå. Jeg skal jo egentlig ikke spise godteri utenom i helgen, men i jula er det vel lov? Er det ikke?

Celine snur seg ALLTID bort når jeg prøver å ta en selfie med henne. Skulle tro hun var Ariana, Justin Bieber eller noen.

Tvangskos <3

Jeg elsker hvor koselig vi har fått det hjemme hos oss, og jeg elsker enda mer alle dere søte mennesker som forteller meg at vi har fått det så fint her. You guys are the best <3

Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om hvordan jeg synes livet har forandret seg fra før jeg var med på Paradise og fikk en stor blogg, til nå. Det kommer nok helt sikkert ikke som et sjokk at livet mitt ble snudd på hodet sekundet Paradise begynte å gå på TV. Det å gå fra å “bare” være Sofie som jobbet i hjemmetjenesten og bodde i Trondheim til å være en person som mange skulle ha en mening om var en ganske stor omvending for meg. Selv om jeg ikke kunne byttet ut livet jeg har nå, så er det likevel noe jeg savner. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle om det som kanskje har vært det kjipeste, men også det som har vært skikkelig bra.

🦄  Er det en ting jeg virkelig savner så er det det å kunne dra ut på byen uten å måtte tenke over alle andre, og hva de eventuelt måtte tenke om meg.  Alle mennesker sier og gjør dumme ting vi aldri ville gjort i edru tilstand, og det er ikke spesielt kult om enkelte dømmer deg ut ifra det. Jeg har blitt skikkelig sjenert og nesten litt kjedelig når jeg er ute, rett og slett bare for at jeg er redd for hva andre skal si og tenke. Klarer jeg å gjøre en “dum” ting, så stresser det meg i flere uker etterpå.

🦄  Uten bloggen hadde det ikke vært noen av dere, og jeg føler meg som verdens heldigste person som har så mange fine følgere. Selvfølgelig kan jeg møte på kjipe mennesker som jeg beskrev over her, men de aller fleste er hyggelige. Det er virkelig ingenting som gjør meg mer glad enn å møte dere, og kunne få snakke med de som følger og heier på meg. Da jeg var i Oslo møtte jeg ei som fortalte at hun leste bloggen min, og at hun synes at vi hadde fått det så fint hjemme hos oss. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg gikk rundt å smilte i kanskje to timer etter komplimentet hennes, det betydde virkelig så mye.

🦄 Er det noe jeg virkelig savner ved å bare være Sofie så er det kanskje det at jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville uten at noen skulle peke finger og fortelle meg hvor forferdelig jeg er som menneske. Det kan til tider være slitsomt at vi må finne oss i alt, og jeg er helt ærlig veldig lei av å høre at på grunn av at man er en offentlig person så det må man bare tåle det. Selvfølgelig er det negative sider ved å dele livet sitt på nettet, men det er veldig mye som går over grensen til hva som er greit. Det er ikke sånn at jeg er en robot og er noe sterkere enn alle andre, og jeg tar til meg mye mer enn hva jeg kanskje viser utad.

🦄 Jeg har fått oppleve utrolig mye 2 siste årene som jeg aldri hadde hatt muligheten til uten mine plattformer. Jeg er så evig takknemlig for alt som har skjedd i livet mitt, og jeg kommer aldri til å ta noe av dette forgitt. Bloggen, menneskene, samarbeidene, mulighetene, reisene og bloggerne. Jeg er så ekstremt heldig, og ikke minst takknemlig.

🦄 Jeg er så ekstremt lei av ordet dobbeltmoralsk, og at det skal brukes til enhver mulighet. Jeg ser at det er mange som klager på at influencere ikke snakker nok om samfunn, klima og andre verdensproblemer. Jeg skulle gjerne brukt stemmen min mer, men velger jeg å for eksempel uttale meg om klima så er moralpolitiet på jobb bare noen timer etterpå. Det er nemlig sånn at om du velger å uttale deg om noe som du engasjerer deg for, så må du gjøre denne tingen 100% perfekt. Det er ingen mennesker som klare det, så hvorfor er det i det hele tatt en forventing? Tenk så bra denne verden hadde blitt om ALLE hadde gjort LITT, istedenfor å sitte på rævva å vente på å ta de menneskene som ikke gjør alt helt perfekt. Jeg tror dessverre vi går glipp av mange gode meninger, synspunkter og diskusjoner for at det er mange av oss som ikke orker å ta alle kampene som kommer etterpå.

🦄 Dere som kjenner meg vet jo hvor rastløs jeg er, så dere kan tro hvordan jeg hadde det inni meg når jeg var såpass bundet til en jobb som holdt meg igjen i Trondheim. Jeg husker enda hvor mye stress og uro jeg hadde inni meg, og hvor ulykkelig jeg til tider kunne være. Det er ingenting som stresser meg mer enn de gangene jeg føler at jeg er fastbundet til noe, og det er akkurat derfor jeg er så takknemlig over at jeg har den friheten jeg har i dag. Jeg er min egen sjef, og bestemmer nesten alt. Jeg kan pakke sakene mine å dra til Los Angeles i morgen om jeg vil, og det er den friheten ville jeg ikke byttet ut mot noe. Jeg har kanskje ikke vært så god til å bruke den som jeg kanskje hadde ønsket, men jeg håper og tror at jeg endelig skal begynne å ta tak i det nå. 2020 kommer til å bli et spennende år, det er jeg helt sikker på.

Reklame | annonselenker Nelly

Genser. HER

De 2 siste årene har jeg vært veldig heldig med å ha Morten som kan hjelpe meg med absolutt alt, noe jeg virkelig fikk kjenne på sekundet etter at jeg kom hjem fra Oslo. Jeg måtte dra til Elise klokken 10 på kvelden for å få hjelp med noen annonsør-bilder, noe jeg ellers har hatt tilgjengelig så og si 24/7 hjemme. Jeg skal jo være ærlig å innrømme at jeg nok har tatt det litt forgitt, og at jeg nå virkelig må gå inn i nye rutiner og planlegge mer enn hva jeg har måtte gjøre tidligere.

Jeg har heldigvis Elise som driver med mye av det samme som meg, og som seriøst alltid stiller opp. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten henne, og jeg kan si så mye som at jeg nok ikke ville klart å levere like gode bilder som det dere er vandt til. Det er mange omstillinger i min “nye” hverdag, men jeg har bare fått mer og mer troen på at jeg kommer til å klare meg helt fint. Det skal sies at jeg sov med alle lysene på i natt for at jeg var så redd, men jeg vet at det bare er midlertidig. Det morsomme er at jeg har fikset alarm til alle dører og vinduer, men la meg med nøkkelen i ytterdøren i natt. Jeg forsto ikke hvor den var da jeg våknet, og ble mildt sagt oppgitt over meg selv da jeg innså hvor den var. Det er ikke akkurat så mye vits med låste dører og alarm om jeg lar nøkkelen stå ute i døren en hel natt, haha.

Det er jo så mange andre influensere som ikke har en kjæreste som kan hjelpe de døgnet rundt, så jeg vet at jeg kommer til å klare meg helt fint jeg også. Vi mennesker er jo ekstremt vanedyr, men jeg tror at så lenge man gir det litt tid så vil alt bli bra til slutt. Jeg har jo lenge snakket om at jeg hadde hatt godt av  å bo alene for å utvikle meg og ikke være så avhengig av andre, så jeg fikk jo dessverre det jeg “ba” om. Jeg er jo også så klisje som menneske at jeg tror alt skjer for en grunn, så jeg vet at vi begge kommer til å vokse mye på dette og kommer til å ta med oss mange erfaringer videre i livet. Jeg er jo så heldig at jeg har så mange gode venner rundt meg, og om savnet en dag skal bli for sterkt så er det jo bare å sette seg på et fly. Alt ordner seg uansett, det vet jeg.

Denne dagen vil alltid være litt vond, litt rar og litt trist. I dag skulle du egentlig ha fylt 55 år, men du fikk ikke sjansen til å bli eldre enn 45. Jeg tenker på deg ofte, og liker å drømme meg bort i tanker om hvordan livet ville vært om du fortsatt var her den dag i dag. Hva ville du sagt? Hva ville du ha tenkt? Det er så mye du har gått glipp av, og så utrolig mye som har skjedd i livene våre. Jeg tenker også ofte på hvor du hadde vært og hva du hadde gjort.

Jeg savner deg bare så uendelig mye, men jeg må på en eller annen måte bare lære meg å leve med savnet. Du vil aldri komme igjen, og vi vil aldri få sjansen til å skape nye minner sammen. Det er derfor viktig å ta vare på de vi har, for du vil alltid være i hjertet mitt. Det er det ingen som kan ta fra meg, uansett hvor langt borte du er… <3 Gratulerer med dagen fineste pappaen min, jeg elsker deg så mye.

Reklame | Annonselenker Nelly

Den siste tiden har jeg søkt mye ny informasjon og har hatt et sterkt behov for å kunne utvikle meg. Jeg har begynt å lese en del bøker, og det er skremmende hvor mye du kan lære av å faktisk interessere deg for noe annet enn å scrolle nedover Instagram. Jeg har vel kanskje innsett at jeg har søkt informasjon på feil steder, og at jeg på en måte har blitt stående litt fast. Jeg har ikke følt noe særlig utvikling det siste året, noe som igjen har gjort at jeg følt meg litt nedenfor. Det har alltid vært viktig for meg å lære nye ting, presse meg utenfor komfortsonen og gjøre noe nytt.

Etter at jeg fikk bloggen så har jeg lært og utviklet meg ekstremt mye som menneske. Jeg har dummet meg ut, tråkket feil, gått veier som jeg kanskje trodde var riktig for meg også har jeg senere innsett at jeg tok feil. Jeg føler virkelig har jeg har vokst som menneske, samtidig som at jeg kanskje har stått litt fast når det kommer til jobben min. Den største forskjellen på da jeg hadde en “vanlig” jobb er at jeg alltid møtte andre mennesker. Jeg tror det er veldig viktig å omgås mennesker som er forskjellig fra deg. Mennesker som tenker annerledes og kanskje har et helt annet syn på ting enn hva du har. Jeg lærte veldig mye i mine tidligere jobber, for jeg var rundt mennesker som visste mer enn meg. Mennesker som kunne lære meg at det var bedre å gjøre det på en annen måte enn hva jeg selv kanskje hadde tenkt.

De to siste årene har jeg vært min egen sjef, og jeg har kanskje følt at jeg ikke har klart å utvikle meg selv som jeg ønsker på grunn av at jeg ikke lengre har de menneskene rundt meg. Jeg er jo alene i firmaet mitt, og har ikke så mange andre å rådføre seg med enn meg selv. Jeg bestemte meg derfor for å spørre dere, for dere har jo egentlig alltid vært der selv om jeg kanskje ikke har sett det på den måten. Jeg tror man kan ha litt vanskeligheter for å ta til seg konstruktiv kritikk når man på daglig basis møter mennesker som absolutt ikke vil deg godt. Jeg har nok hatt litt vanskeligheter med å se de som sier ting for at de oppriktig vil mitt beste, for at jeg kanskje har gått litt inn i et forsvarsmodus. Jeg skal ikke nekte for at det skjer noe med deg som person når du ofte får høre slemme ting om personlighet, utseendet og væremåte.

Jeg kan si så mye som at jeg ikke har lært så mye på kanskje de tre siste månedene som jeg lærte av å lese tilbakemeldingene jeg fikk fra dere i går. Jeg fikk så mange åpenbaringer og jeg forsto mye av det dere snakket om, og jeg satt plutselig med mye motivasjon. Det er lenge siden jeg har følt en sånn “utvikling” og motivasjon til å gjøre noe nytt. Jeg vil derfor bare takke alle dere som tok dere tid i går til å skrive til meg. Jeg tar fortsatt gjerne i mot tips og ønsker fra dere, så om du som leser dette å har noen tanker eller ideer, gjerne del med meg <3 Jeg vil veldig gjerne vite hvordan jeg kan bli bedre i jobben min.

Jakke. HER / Jakke/Genser. HER / Bukse. HER

I går hadde vi pressedag med Bloggerne der vi tok bilder og filmet litt til kommende sesong, noe som var så morsomt. Jeg skrev litt om det på Instagram i går, men jeg er bare så evig takknemlig for å ha blitt kjent med alle sammen. Det er en helt fantastisk gjeng som jobber både foran og bak kameraet, noe som er så viktig når man skal dele mye av livet sitt. Jeg fikk jo også møte Iselin for aller første gang i går, og for ei rå dame. Jeg synes det er kult at vi har fått inn noen med sterke meninger som virkelig tør å by på seg selv. Jeg hadde selv aldri turt, så jeg er helt sikker på at hu kommer til å bli et friskt pust i den kommende sesongen. Det er jo også veldig morsomt at Anne Brith er med igjen, og jeg er helt sikker på at dere har mye å glede dere til.

Jeg er i alle fall veldig spent på å se bildene vi tok i går, for jeg ble veldig fornøyd med de jeg fikk se. Bildene av Morten og meg ble så fine, selv om det kanskje ikke så sånn ut på videoen jeg delte på Snapchat. Det morsomme er at jeg har VONDT i nakken i dag for at jeg måtte stå i en så rar stilling. Jeg tror egentlig at Morten og jeg ikke har høyden til å ta slike bilder, men jeg gleder meg veldig til å se resultatet. Jeg er så spent på sesong 12 da jeg har delt utrolig mye, og egentlig mer enn hva jeg trodde jeg kom til å dele. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg kanskje var litt for opptatt av hva andre synes om meg da vi spilte inn forrige sesong. Jeg har følt meg litt misforstått til tider, og var nok dessverre litt for opptatt av å motbevise. Jeg viste jo frem den jeg virkelig er, men jeg var nok litt for redd til å dele alle sidene av livet og hverdagen.

Jeg har derfor åpnet meg skikkelig opp denne sesongen, og jeg håper at dere vil like å bli enda bedre kjent med meg. Det er ikke alt som kan deles gjennom en blogg, så jeg er veldig glad for at jeg endelig har turt å tatt denne muligheten <3 Det er alltid litt skummelt å skulle åpne seg opp, men jeg er ganske sikker på at jeg vil være takknemlig for det senere.