Hei dere <3 Hvordan har dagen deres vært så langt? Min har vært litt stressende, men ellers har jeg ingenting å klage på. Morten og jeg er på vei til Værnes for å møte resten av gjengen som skal til Åre. Vi skal ta en felles buss derfra, så vi kommer til å la bilen stå på flyplassen i helgen. Jeg er som sagt veldig spent på det som skjer de neste dagene, men jeg vet at jeg kommer til å ha det så gøy. Celsius har ordnet et skikkelig opplegg for oss som jeg gleder meg til å vise dere.

Over til noe helt annet, for den siste uken har det vært et spørsmål som har vært veldig gjentagende så jeg velger å svare i et innlegg istedenfor å svare hver enkelt av dere som lurer. Som kanskje mange av dere allerede vet så har NRK kommet med en serie som omhandler 22.juli, og naturlig nok så er det flere av dere som har lurt på om jeg har sett den og mine tanker rundt serien.

Jeg kan vel starte med å si at jeg ikke har sett den. Jeg føler meg enda ikke klar for å sette meg inn i det som har blitt laget i ettertid, og har vel vel bare sånn halvveis sett en film. Jeg følte meg ikke akkurat bedre etter å ha sett litt av filmen, så jeg har vel kanskje innsett at det ikke er tid for det helt enda. Jeg synes derimot at det er bra at det lages dokumentarer og filmer slik at flere kan sette seg inn i hva som skjedde den dagen. Det er jo snart 9 år siden, og mange var nok for ung til å huske noe særlig av den dagen. Det er derfor veldig viktig, men jeg kjenner jo allerede til historien og detaljene.

Jeg er kanskje svak eller feig som velger å unngå, men så er det også sånn jeg har vært gjennom hele livet. Jeg unngår å snakke om det som er vanskelig helt til jeg ikke klarer å holde det inne mer, også later jeg som ingenting dagen etterpå. Det har funket greit så langt, men jeg vet jo at jeg en dag må sette meg ned å virkelig jobbe med det. Det er likevel ikke vits å starte før man føler seg helt hundre prosent klar, for det har jeg jo allerede fått erfare. Jeg må jo også innrømme at jeg er litt redd. Redd for at det skal være så vanskelig å jobbe seg gjennom at jeg ikke klarer hverdagen på en stund. Min største frykt er å ikke kunne levere på alt jeg har klart å bygge meg opp de siste årene, selv om min største frykt egentlig burde være å aldri klare å gå helt videre. Det vil alltid være der, men jeg vet jo at jeg kunne kommet mye lengre i prosessen om jeg hadde klart å åpne meg litt mer. Alt til sin tid tenker jeg, så håper jeg i alle fall at dere har fått svar på det dere lurer på.

Jeg kan allerede fortelle at denne dagen kommer til å bli stressende. Jeg har så mange ting jeg må ordne før avreise i morgen, og jeg har nok vært litt dum som har utsatt absolutt alt til i dag. Jeg skal på litt forskjellige ærend, også må jeg pakke og forberede jobb for hele helgen. Jeg vet at jeg ikke kommer til å ha hverken tid eller energi til å jobbe de neste dagene, så jeg må få gjort unna mest mulig på forhånd. Jeg skal jo ikke akkurat skryte på meg at jeg er flink til å jobbe etter en god fest, så jeg må få gjort mest mulig i dag. Jeg vil jo oppdatere dere mens jeg er borte, og nå som jeg endelig skal gjøre noe annet enn å bare sitte hjemme i sofaen så vil jeg i alle fall ta dere med på denne turen, haha.

Som jeg allerede har fortalt dere så kommer Elise og Thomas til Åre på lørdag, noe jeg synes er veldig betryggende da jeg ikke kjenner så alt for mange. Det irriterer meg at jeg er så utrolig sjenert i store forsamlinger, men jeg har bare godt av denne utfordringen. Jeg vet jo innerst inne at det kommer til å bli kjempegøy, så jeg må bare komme meg over dette om at alt skal være så “skummelt”. Jeg var jo også veldig usikker på om jeg skulle dra på Vixen, men ettersom at Elise og jeg allerede er i Oslo den helgen så vil det jo være litt dumt å ikke møte opp. Elise skal være med as always, også kjenner jeg jo en god del andre som skal. Jeg må derfor bare slippe alt det stresser jeg har rundt store forsamlinger, og begynne å ta meg litt sammen. Jeg var jo ikke sånn her før, så hvor det har kommet fra har jeg ingen anelse om.

Jeg fikk et tips om at jeg kunne vise dere hva jeg hadde i kjøleskapet, og jeg tenkte at det kunne vært litt morsomt å vise seg hva son befinner seg der istedenfor bare å ha “ukens handel”. Nå er det snart en uke siden Morten og jeg handlet sist, så det er jo litt mindre varer i kjøleskapet enn hva det egentlig ville vært. De siste månedene har jeg blitt mye flinkere til å spise opp det jeg har før jeg kjøper nytt, noe som er bra for både miljøet og lommeboka. Det er så utrolig kjipt å kaste mat, så jeg prøver å ikke være et av de menneskene.

Her ser dere en god blanding av energidrikk, Pepsi Max, grønnsaker, pålegg, ketchup, sennep og litt middager. Kjøttet er selvfølgelig ikke mitt, men Morten sitt.

Jeg prøver så godt jeg kan å ha orden i kjøleskapet mitt, men jeg ser jo nå at det kanskje var liiiiiitt rotete, hehe.

Jeg lager mye middagsretter med grønnsaker og bønner, så her har dere noe av det jeg bruker mest. Jeg er for eksempel helt avhengig av løk, purreløk og chili. Jeg er også kjempeglad i bananer som er grønne og ikke gule.

Jeg har hele livet blitt kalt kresen, men hvilken kresen person har to forskjellige typer sylteagurker og sennep i kjøleskapet? 😎

Jeg hamstret selvfølgelig masse sjokolade når de hadde tilbud i jula. Jeg synes faktisk den med pepperkake var skikkelig god, så jeg måtte kjøpe en før de forsvant fra butikkene.

Berit Nordstrand sitt smør er seriøst det beste. Det smaker skikkelig godt i tillegg til at det er vegansk, ANBEFALES!!

Jeg elsket leverpostei før, og jeg har slitt veldig med å finne en erstatning som faktisk er god. Jeg må derfor bare anbefale denne herligheten videre til dere, for den var amazing.

Cottage Cheese som jeg bruker i havrelappene mine. Det var over 500 stykker som screenet oppskriften da jeg la den ut på Snapchat!!

Gingershot, naaam!!

Jeg får uendelig mange spørsmål om LA, så jeg tenkte egentlig bare å samle det beste og det verste i et innlegg slik at dere forhåpentligvis får svar på alle de tingene dere lurer på. Som jeg har sagt til dere før så er det ikke bare fantastisk i Los Angeles, selv om jeg virkelig elsker å være der. Det er for eksempel…

Helt crazy trafikk. Jeg vet ikke hvor store deler av ferien som går bort til å bare sitte i kø, men det er mange. Det er alltid kø i LA, uansett tid på døgnet. Noen perioder er selvfølgelig verre enn andre, men skal du ut å farte midt i den verste rushen så må du belage deg på å sette av god tid og at det vil koste litt i uber.

Det er mye kriminalitet i LA, så du skal for eksempel ikke gå rundt alene på kveldstid. Zelia og jeg skulle dra å kjøpe mat på et sted som var 5 minutter unna å gå, men Nina nektet oss da det tydeligvis ikke er særlig trygt å gå i gatene når kvelden begynner å nærme seg. Noen steder er selvfølgelig verre enn andre, men det er viktig å ta sine forhåndsregler.

Det er ekstremt dyrt å være i LA, og det er ganske mye dyrere enn i Norge. Jeg vil si at det koster like mye for en matrett om du skal ut å spise, men du skal helst tipse MINST 18%. Servitørene har jo ikke fastlønn, og får derfor betalt gjennom tips, så det er ganske ufhøffelig å ikke gjøre det. Vi kommer jo ikke akkurat fra et land der vi kaster tips rundt oss, så det er kanskje viktig å huske om du skal reise dit.

Det kan være kjempevarmt på dagen, men med en gang solen forsvinner så blir det som oftest ganske kaldt. Jeg trodde LA hadde sydentemperaturer året rundt, men det stemmer altså ikke haha.

Det er ikke særlig nice å være i LA i juni, for da er det noe som det kaller for “June Bloom”. Det vil altså si at store deler av juni, men også litt mai har overskyet vær. Jeg anbefaler derfor ikke å booke reise dit rundt den tidsperioden om du lengter etter sol, for det vil du nok mest sannsynlig ikke få noe særlig av.

Det er veldig dyrt å bo der, spesielt om du booker deg inn på hotell. Jeg synes også Airbnb kan være ekstremt dyrt om du ønsker en OK stander i et tryggere område. Jeg skal ikke si at jeg ikke forstår de, for det er ekstremt dyrt sted å bo. Du betaler mellom 18-30.000 om i måneden om du skal ha en OK leilighet som vi kanskje ville betalt 10-13.000 for her. Jeg fikk seriøst sjokk når Nina fortalte meg det, for prisene der er helt ville.

Det er et veldig stort skille mellom fattig og rik, og det har i alle fall for meg vært veldig tøft å se hvordan mange mennesker har det. Det er veldig mange hjemløse i LA, og det virker dessverre ikke som at det er så mange som er interessert eller bryr seg nok til å hjelpe. Det knuser hjertet mitt like mye hver eneste gang.

Jeg skal jo ikke bare snakke ned om LA, for ettersom at jeg elsker å være der så er det selvfølgelig mange ting jeg liker også. Det første jeg må dra frem er nok maten, for herreguuud så mye god mat man kan få tak i over alt. De har et helt ekstremt godt utvalg, både på restauranter, men også matbutikkene. Norge kan virkelig ikke sammenlignes, og det er utrolig digg å være et sted der du kan få tak i så mye forskjellig og ikke minst variert.

Det er alltid noe å finne på, og det er helt perfekt for en rastløs sjel som meg. Jeg elsker jo å være der det skjer, og at det er en by med mye liv i gjør at jeg bare elsker å være der enda mer. Jeg tror jeg aldri har hatt en dag der jeg har kjedet meg og hatt vanskeligheter med å finne på hva jeg kan gjøre.

Er du glad i å feste så er LA det perfekte stedet å dra. Det skjer alltid noe moro, og klubbene der er utrolig bra. Du møter mye mennesker, musikken er på topp og du kan få oppleve ganske mange kule afterparties.

De har Universal Studios, og som dere kanskje har forstått så ELSKER jeg å være der. Det er virkelig ikke noe som er bedre enn å finne frem barnet i meg, og jeg elsker å være i fornøyelsesparker. I tillegg til Universal så har de Six Flags og Disneyland også. Jeg synes ikke sistnevnte var så veldig bra, men det kan godt være for at jeg har blitt litt for voksen kanskje. I dont know.

Til tross for June Bloom og kalde kvelder så elsker jeg klimaet i LA. Jeg blir jo som sagt ekstremt påvirket av mørketiden, så det å være et sted der det alltid er lyst, sommer og at man er omringet av palmetrær er jo bare helt perfekt.

Du kan spotte ekstremt mange kjendiser i LA, og selv om mange kanskje synes det er flaut å innrømme så synes vel de fleste av oss at det er ganske kult å møte på mennesker vi ellers bare har sett på TV eller hørt på radioen. Hvor fjernt er det ikke å tenke på at du noen gang skal møte Kylie, Justin Bieber, Ariana Grande, Ellen Degeneres, Kim and you name it, men der er det jo HELT vanlig. De er ute å shopper, spiser og fester som alle oss andre. Kylie var blant annet i en bursdag på restauranten vi var på, og jeg vet ikke om dere husker når han bestevennen til Kim satt rett ovenfor Martine og meg? Foodgod eller hva nå han kaller seg, haha. Jeg ble i alle fall skikkelig starstruck (eller startruck som vi på pærra sier) 😂

Folk er veldig lite dømmende, og det er mye enklere å være den du er uten at noen skal kritisere eller prøve å endre deg. Det er så sinnsykt mange forskjellige mennesker der, så jeg tror på en måte at de har blitt vandt til å både se og høre det meste. Det virker derfor som at ingen bryr seg så særlig om alle andre, og det er på en måte litt lettere å være seg selv. Jeg føler meg alltid litt fri de gangene jeg er der, og jeg tør på en måte å vise litt mer hvem jeg er. Alle er jo så opptatte med seg selv, så ingen bryr seg om hva du gjør eller hvordan du ser ut eller hvordan du går kledd.

Jeg elsker å hike, og LA er virkelig det perfekte stedet. Det er så mange fine steder man kan gå, og man får som oftest en skikkelig fin utsikt.

Vi må ikke glemme det viktigste…. FLAMING HOT CHEEETOS!!! Jeg savner så mye å bare kunne gå i matbutikken å kjøpe meg det 🙁

Jeg husker enda så godt den dagen det ble slutt, selv om det er nesten 11 år siden. Jeg var knust, og jeg følte at livet aldri ville bli okei igjen. Jeg var forelska, sånn skikkelig forelska. Jeg husker jeg synes at det var skummelt, for han hadde alle muligheter i verden til å knuse meg, noe han også gjorde. Han var aldri like forelska som meg, og han var heller ikke like redd for å miste meg som jeg var for å miste han. Han visste at uansett hva han gjorde så ville jeg tilgi, og jeg tilga gang på gang. Det ble nok til slutt kjedelig, og han trengte nok en ny utfordring. Han fant seg en ny kjæreste før han i det hele tatt hadde rukket å gjøre det slutt med meg. Jeg husker jeg skrek at han aldri skulle snakke til meg igjen, selv om jeg egentlig mente det motsatte. Jeg hadde et håp innerst inne om at han ville ta meg tilbake om han innså at jeg ble borte, borte for alltid.

Dagene gikk, og jeg hørte ingenting. Han hadde allerede gått videre, og jeg ble stående igjen. Det var så forferdelig vondt, og jeg tror jeg aldri kommer til å klare å beskrive med ord hvordan jeg faktisk hadde det. Det er vondt å elske noen som ikke elsker deg like mye tilbake,  og enda vondere er det når de forsvinner, for godt. Jeg klamret meg til håpet og troen om at han en dag ville elske meg like mye, og det var kanskje det håpet som gjorde det enda verre den dagen han ikke ville mer. Jeg kan enda huske hvor vondt jeg hadde det i hele kroppen, og det føltes virkelig ut som at noen hadde gitt meg et skikkelig slag i magen.

Det virket aldri som at det skulle gi seg eller bli noe bedre, men heldigvis så ble det det. Litt etter litt, dag etter dag og steg etter seg. Slaget i magen forsvant etterhvert, tårene sluttet å komme, sinne slapp taket og latteren kom tilbake. Livet var ikke lengre så jævlig som jeg først trodde, og jeg klarte å glemme han litt etter litt. Når jeg ser tilbake på det den dag i dag, så er det faktisk noe av det beste som kunne skje meg. Det høres nok kanskje helt sinnsykt ut, men jeg lærte så utrolig mye da jeg gikk gjennom alt dette. Jeg vokste som person og jeg hadde mange nye erfaringer å ta med meg inn i mitt neste forhold. Det  var det verste, men også det beste jeg kunne gå gjennom. Jeg fikk også lære at det på en eller annen måte blir bedre til slutt, og det er virkelig en erfaring som har vært viktig å ha med seg.

x Det var så deilig å våkne opp tidlig i dag. Jeg føler meg alltid så mye bedre når jeg klarer å komme meg opp tidlig, framfor de dagene jeg sover til 10. Jeg var ferdig trent, jobbet og fikset klokken 15.00, noe som vil si at jeg har hele ettermiddagen til bare koz.

x Det er så hyggelig å være rundt Celine. Jeg føler noen ganger at hun er et menneske, for hun oppfører seg så utrolig… spesielt?. Hun spooner med meg om natten der hun har hele kroppen under dynen utenom hodet. Hun sover seriøst som et menneske, og hun er bare så skjønn. Jeg er virkelig så heldig som har en så fantastisk hund. Jeg har en så sterk kjærlighet for Celine, hun er jo faktisk lille babyen min <3

x Jeg drakk et glass Pepsi Max i går, og det var skikkelig digg. Så digg at jeg faktisk kjente på lykkefølelsen, haha!

x Den siste tiden så har jeg noen minutter i løpet av dagen der jeg føler meg som tidenes taper, haha. Jeg vet ikke hva det er eller hvorfor jeg har det sånn, men det er akkurat sånn at jeg mister all troen på meg selv. Det varer bare i noen minutter, det er kjemperart.

x Har dere merket hvor opp og ned jeg er med vippeextensions? I noen perioder elsker jeg det, mens i andre perioder føler jeg meg mye bedre uten. Det er jo bare positivt for vippene mine ettersom at de alltid får en liten pause, men det er bare så rart at jeg kan være så enten eller.

x Jeg elsker leiligheten vår, og da mener jeg virkelig elsker. Den har blitt så utrolig fin, og det føles endelig ut som hjem. Jeg har aldri kjent det sånn her før, og det føles bare så trygt og godt.

x Denne dagen har blitt brukt til å sjekke opp litt forskjellige leiligheter i Los Angeles. Jeg har funnet bosted for den første perioden, men jeg kommer nok ikke til å orke å bo der hele oppholdet da jeg vet det vil innebære mye festing. Jeg reiser jo ikke dit bare for å feste, det hadde jo ødelagt meg totalt. Jeg skal ha ekstremt fokus på jobb i tillegg til at jeg skal njute livet og skape skikkelig bra innhold til dere. Cant wait.

I pappas begravelse hadde jeg skrevet en lang tale om hvor utrolig glad jeg var i han, hvor god han var som person og hvor ekstremt mye han betydde for meg. Det var mange ord jeg aldri hadde sagt til han før, men som jeg ofte hadde tenkt i mitt stille sinn. Jeg er en sånn person som kan tenke mye fint om andre, men alt for ofte så forblir det dessverre bare i tankene mine. Jeg kan til tider være skremmende dårlig til å si alle de fine tingene jeg holder inne i meg, og det har mange ganger fått meg til å tenke på om de fine ordene kanskje kommer når det er for sent?

Hvorfor har vi så lett å beskrive et menneske med de snilleste ord når de ikke lengre er blant oss mer, men tar oss så vidt tid til å si “jeg er glad i deg” når de enda er her? Når vi faktisk har mulighet til å bli hørt og få en respons, hvorfor kommer det ikke da? Når ordene faktisk betyr noe, hvorfor forteller vi ikke? Jeg har mange ganger tenkt på det, og fortalt meg selv at jeg skal bli flinkere, men likevel så er jeg alt for dårlig. Kanskje vi tar menneskene rundt oss for gitt, eller kanskje vi ikke tenker over at det kan være viktig å få høre at man er bra eller flink nok.

Kanskje vi tenker at de vet hva vi tenker og føler om dem, og at vi ikke trenger å minne dem på det før det er for sent. Når de ikke lengre kan høre oss, eller når ordene ikke betyr like mye som de kanskje en gang ville gjort. Vi er bare så alt for flinke til å snakke pent om noen når de ikke er her, og jeg håper og tror at vi en dag kan bli like flinke til å gi komplimenter og heie på hverandre når vi faktisk trenger å høre det.

Tirsdag
Dagen starter tidlig for min del, for Morten og jeg skal opp klokken 06.30. Jeg skal kjøre han på noe spennende, mens jeg skal få få gjort unna morgenøkten og jobbingen. Senere på dagen skal Julie og jeg på… SPINNING. Jeg har seriøst ikke vært på spinning på 4 år, så jeg er veldig spent på hvordan den treningstimen vil gå. Jeg har bestemt meg for å begynne med litt gruppetrening igjen da jeg begynner å bli veldig lei av å bare trene styrke.

Onsdag
Dagen starter 06.30 og jeg skal som vanlig ha en liten treningsøkt og få jobbet masse. Jeg skal på behandling for ryggen min hos Victoria. Det begynner å bli alt for lenge siden sist, så jeg kjenner at jeg har skikkelig vondt. Jeg har også satt av litt tid til bilder da jeg må få utnyttet dagslyset de få timene jeg har det. På ettermiddagen skal Julie og jeg kjøre til Frosta for å hente slalomskiene mine. Jepp, dere leste riktig 😂

Torsdag
Jeg skal prøve å komme meg opp like tidlig som de andre dagene, for det er virkelig SÅ digg å virkelig føle at man får utnyttet dagene sine på best mulig måte. Jeg skal derimot ikke ha en morgenøkt, for på kvelden skal Julie og jeg på…. Zumba hahah!! Jeg har jo alltid blitt “mobbet” av vennene mine for at jeg ikke eier takt, så nå skal jeg altså bli skikkelig flink til å danse. Det er jo også skikkelig god treningsøkt, så det er jo winwin. Jeg må også pakke og skrive innlegg da jeg skal være bortreist hele helgen.

Fredag
På fredag reiser jeg til…. ÅRE sammen med Celsius. Dere som har lest bloggen min en stund vet at det er min tradisjon å reise dit i påsken, så jeg gleder meg skikkelig til å dra tilbake. Det er faktisk så morsomt å være der, og det kribler nesten i magen min bare av å tenke på det. Celsius har også ordnet et skikkelig bra opplegg med å dra i bakken, afterksi, middag, predrinks og senere party. GJETT hvem som skal spise nattmat på Max?? nammm

Lørdag
Ny dag sammen med Celsius,  og i tillegg så kommer Elise og Thomas til åre. Vi skal ha en skikkelig fin dag sammen der vi skal i bakken, dra på afterski, spise god mat og selvfølgelig avslutte kvelden med en liten fest hehe.

Søndag
Hjemreise. Det kommer nok til å være så trist, men sikkert også litt godt ettersom at det er full rulle hele helgen. Jeg skal kjøpe masse digg smågodt i helgen som jeg skal ha med meg hjem.

Er det et mål jeg har for dette året, så er det å skulle kutte ned ganske mye når det kommer til alkohol. Jeg unngår for eksempel å dra på en fest eller ut på byen edru, rett og slett for at jeg synes det suger å være rundt fulle mennesker når man er edru selv. Jeg synes bare at det er skikkelig slitsomt, samtidig som at jeg selv blir veldig innadvendt når alle andre er så ekstremt utadvendte. Det er jo ikke en hemmelighet at man blir mye mer utadvendt av alkohol, og vi kan sikkert ikke telle på en hånd hvor mange nye “bestevenner” vi har fått på jentetoalettet. Mennesker vi aldri ville pratet med ellers, der samtalen plutselig flyter som om man har kjent hverandre i flere år.

Jeg liker en god fest, men jeg liker virkelig ikke hvordan det får meg til å føle meg dagen derpå. Jeg våkner opp med null energi, hodepine og ingen motivasjon til å jobbe. Jeg kjenner meg ofte litt nede, og jeg kjenner vel kanskje at dette er året for mindre fest og mer jobb. Jeg vil prøve å begynne å utfordre meg selv til å kunne dra i bursdager/byen og eventer uten å måtte føle at jeg må ty til alkohol for å klare å være sosial. Det er nesten litt morsom hvordan en som er så utadvendt som meg takler så dårlig å være i store forsamlinger. Jeg gruer meg alltid om jeg skal på steder med masse mennesker der jeg ikke kjenner noen, og jeg ender opp med å være skikkelig innadvendt.

Jeg skal på et event i helgen som jeg egentlig gleder meg til, men som jeg nå har begynt å grue meg til for at jeg har innsett hvor mange ukjente mennesker jeg skal være rundt. Jeg har allerede begynt å stresse for at jeg ikke skal klare å snakke med noen, og at jeg bare skal gå rundt å føle meg som en idiot hele helgen. Det var nesten som at jeg vurderte å trekke meg, men jeg har bestemt meg for at jeg skal klare å reise uansett hvor skremmende det virker nå.