ER DET KUN GREIT NÅR JENTA IKKE ORKER?

I dag fikk jeg lyst til å snakke om noe som jeg har tenkt veldig på de siste dagene etter at jeg så en episode av Love Island. Kort fortalt så hadde jenta lyst til å ha samleie (lol jeg blir nesten klein når jeg skriver det), men gutten hadde ikke lyst. Hun ble så fornærmet å la seg i sinne. Dagen etterpå “baksnakket” hun vedkommende til venninnene for at han fikk henne til å føle seg så dårlig ved å si at han rett og slett ikke orket. 

Jeg forstår at man kan føler seg dårlig om man blir avvist, det gjør vi vel alle. Likevel så reagerer jeg litt, for jeg begynner med engang å tenke på hva som hadde skjedd om situasjonen hadde vært motsatt. Hvordan hadde vi egentlig reagert om jenta hadde sagt nei, og det var gutten som hadde blitt sur og baksnakket henne dagen etterpå? Jeg kan se for meg at han virkelig hadde fått gjennomgå, men hva gjør egentlig situasjonen annerledes om det er en jente? 

Jeg tenker uansett kjønn så skal man respektere når den andre ikke vil eller orker uten å bli sur eller få vedkommende til å få dårlig samvittighet. Jeg husker jo selv da jeg skrev innlegget om at jeg følte så på presset rundt det å ha “mye sex” ettersom at jeg alltid føler at det er samtaleemnet på vors, fester, bursdager, jentekvelder and you name it. Jeg følte meg rett og slett utenfor for at jeg ikke følte for å ha samleie flere ganger i uken, og det var alltid det samme spørsmålet som kom opp “er dere egentlig forelsket?”

Det viste seg jo etter at Morten og jeg var på god morgen at jeg var “normalen”. Jeg liker ikke å bruke “normalt” som et ord, for det kan være så forskjellig og individuelt fra person til person, men poenget var vel at det er flere enn vi tror. Det var så mange der ute som kjente på akkurat de samme følelsene som meg, og stresset rundt det presset om å ha mye sex. Vi er bare mennesker, og ofte så er vi trøtte og slitne når vi legger oss. Vi kan ha en dårlig dag, eller rett og slett ikke føle for å gjøre det. Det må være greit å si at man ikke orker, uansett om man er jente eller gutt. 

EN KJIP START PÅ UKA

Det er nesten litt komisk at jeg skrev på bloggen i går at jeg hadde fått erfare hvor dyrt det er å kjøpe bolig, og hvor mange utgifter som plutselig kan dukke opp. Rett før helgen begynte vannet å gå veldig tregt hos oss, og i dag våknet jeg opp til et oversvømt bad. Det skal sies at vi har hatt ekstremt uflaks med alt egentlig, men herregud så irriterende og ikke minst frustrerende. 

Jeg satt på badet vårt i tre timer før rørleggeren hadde tid til å komme, og jeg kan vel si det sånn at om vi ikke har fått skader på gulvet eller varmekablene så vet ikke jeg. Morten og jeg måtte stå med bøtte og øse for å fjerne vannet som lå over gulvet vårt, og det stoppet likevel ikke. Det tok TO timer før vi klarte fjerne mesteparten av vannet, og til og med etter det så måtte jeg stå tømme sluken slik at det ikke skulle renne over på gulvet. 

I skrivende øyeblikk er hele badet vårt fylt med kloakk og avføring som kom opp etter spyling, så nå venter vi på noen som skal komme å desinfisere og vaske hele badet vårt. Det er nesten litt tragikomisk hvor mye som har skjedd på de to månedene vi bor her, men vi får bare prøve å være positive. Alt ordner seg jo heldigvis til slutt på en eller annen måte, men det er jo selvfølgelig så kjipt når sånne ting skjer. 

Jeg er bare evig takknemlig for at vi faktisk var hjemme da det skjedde, for jeg vil ikke tenke på hvilke konsekvenser det ville vært om dette ikke hadde blitt oppdaget med engang. Jeg bare håper at dette er det siste som skjer på en god stund nå, og at vi endelig kan begynne å komme på plass. 

TING JEG HAR LÆRT OM JOBB OG LIVET GENERELT

Reklame | annonselenker Nelly

 Her ser dere veldig godt at jeg mangler en tann, haha <3 Genser. HER / Min bukse er dessverre utsolgt, men du finner “Molly” serien. HER (det er de beste buksene!!) / Sko. HER

Det er dumt å ikke satse på YouTube
Det høres kanskje ut som en litt rar ting å ha lært, men om man tenker på hvilken jobb jeg har så er det kanskje ikke så fjernt likevel. Det er ingen hemmelighet at jeg er skikkelig blogg-jente, men jeg har bare blitt mer og mer glad i YouTube. Tar man en titt på andre land så er det nesten kun YouTube som gjelder, men vi i Norge henger litt etter som alltid. Det siste året har jeg virkelig ikke forstått meg på reality deltakere som ikke velger å satse på YouTube?? Jeg føler at blogg bare har blitt en vane, og at derfor ingen tenker på noe annet? Jeg angrer skikkelig på at jeg ikke satset mer, men YouTube har bare blitt større og større de siste årene. Det er heldigvis aldri for sent til å begynne, og nå skal vi virkelig få rævva i gir. Jeg vil forresten høre, hva liker DU best? Blogg eller YouTube? og hvor gammel er du? Jeg har nemlig en teori at de som er på min alder og litt eldre liker blogg best, for at vi på en måte er oppvokst med det. 

Det er viktig å ta egen helse på alvor
Er det noe jeg virkelig har vært dårlig til så er det å lytte til kroppen, og jeg føler endelig at jeg har begynt å ta helsa mi på alvor. Det er nesten skremmende å tenke på hvor dårlig vi mennesker er til å ta vare på oss selv, det ene mennesket vi faktisk skal leve med for resten av livet. Vi bruker så mye tid og energi på å ta vare på de rundt oss at vi glemmer å faktisk elske og bruke tid på egen helse. Selvfølgelig er det viktig å bry seg om de menneskene vi har rundt oss, men vi må ikke glemme at VI også er viktig. Jeg er bare så stolt over at jeg endelig har kommet hit, og at jeg faktisk har begynt å ta tak i alt som er vondt og vanskelig. Jeg har enda en lang vei å gå, men det er i alle fall en start. Det er så viktig å lytte til kroppen vår folkens, og jeg synes alle som leser dette skal bli litt flinkere til å prioritere seg selv <3 

Det er mye ansvar ved boligkjøp
Det er selvfølgelig kjempekult å ha kjøpt sin egen bolig, men jeg tror ikke man kan forstå som førstegangskjøpere hvor mye ansvar som ligger bak. Jeg har leid siden jeg var 18 år gammel, men kunne virkelig aldri forestilt meg hvor mye man faktisk må tenke på. Det er nok litt lettere om man kjøper i borettslag og ikke selveier som Morten og jeg har gjort, men det er vel bare sånn det er å bli voksen haha. Vi har bare bodd her i litt over to måneder, og har allerede måtte betale over 11.000 kroner til rørlegger.

Har jeg egentlig rett?
Jeg snakker ekstremt mye til meg selv, og analyserer utrolig mye før jeg deler det med noen andre. De som kjenner meg vet at jeg er en lukket bok, og at det noen ganger kan være vanskelig å få noe ut av meg. Den personen jeg snakker med aller mest er derfor meg selv, og det siste året så har jeg begynt å stille meg selv litt kritiske spørsmål. “Hvorfor gjorde du det?”, “har du egentlig rett nå?” og “hvorfor er du sint/lei deg?”. Jeg føler selv jeg har vokst mye det siste året, og blitt flinkere til å innse mine egne feil og forstå andre. Jeg tror vi mennesker forventer alt for mye av andre, og at vi kanskje ikke helt forstår hvor annerledes vi faktisk er. Hvor mange samtaler har du ikke hatt der du virkelig har prøvd å forklare vedkommende hvorfor du er sint eller lei deg, men personen har et helt annet syn på situasjonen enn deg? Vi oppfatter ting så utrolig forskjellig, så jeg har lært meg at vi ikke alltid kan forvente at andre skal forstå. Noen ganger må man bare godta at man har ulikt syn på en situasjon. 

NYTT ÅR, NYE MULIGHETER

Som mange av dere allerede vet så reiser jeg tilbake til Los Angeles i oktober for å feire Halloween. Jeg har egentlig aldri vært en sånn person som har vært sånn superfan av Halloween, men etter at jeg fikk oppleve det for første gang da Julie og jeg reiste til Los Angeles i 2016 så endret jeg helt mening. Det er vel ingen hemmelighet at Amerikanere er helt crazy når det kommer til høytider og feiringer, og Halloween er intet unntak. De starter kanskje en uke før der de dekorerer alt som er, og de begynner å kle seg ut mange dager før 31 oktober. Jeg vil ikke tenke på hvor mye penger de bruker på kostymer, for det er nok latterlig mye. Jeg prøvde å være økonomisk på mine kostymer i fjor, men endte opp med å betale i underkant av 2000 kroner for TO kostymer. 

Som mange av dere sikkert husker å kledde jeg meg ut som Barbie og Ariana Grande. Ideen til barbie kom etter at jeg så Hailey kle seg ut som henne, og Ariana Grande hadde jeg vel bestemt meg for ganske lenge i forveien. Jeg synes kostymene mine var litt kjedelig i fjor, og ønsker å være litt mer kreativ i år. Jeg hadde egentlig lyst til å være skummel, men jeg er ikke flink nok med sminke til å gjøre noe spesielt ut av det. Det er liksom ikke kult å kle seg ut som en vampyr om jeg ikke kan sminke meg deretter. Jeg prøvde også å finne noen som var flinke i Los Angeles, men det var ikke så lett som jeg kanskje hadde sett for meg haha. 

Jeg har begynt å planlegge Halloween allerede, for jeg ønsker å gå all in dette året. Jeg vil ha et skikkelig kult kostyme, og ikke kle meg ut som barbie som jeg gjorde i fjor haha. Jeg ønsker derfor å spørre dere om hjelp, for jeg trenger ideer fra noen som er litt mer kreativ enn meg. Om noen av dere vet om noen sider der jeg kan finne inspirasjon, eller om det er noen på Instagram som er flinke. Jeg vil veldig gjerne vite, og takker på forhånd <3 

Her er noen av kostymene jeg har kommet over som jeg synes er kule, spesielt hun som har kledd seg ut som en Zombie og Carli Bybel sitt kostyme. Jeg har heldigvis enda litt tid til å bestemme seg, og jeg skal virkelig prøve å få det til i år. Det er et nytt år med nye muligheter for kostymer haha! 

JEG ER OVERLYKKELIG

Reklame | annonselenker Nelly

Skjorte. HER / Veske. HER / Hårklyper. HER / Sko. HER

For et par uker siden så fortalte jeg Morten at jeg måtte ha familie i USA med tanke på at jeg føler meg så knyttet til et land jeg egentlig ikke har så mye kjennskap til. Jeg vet ikke om dere husker at jeg fortalt dere det, men da Morten og jeg var i NYC så vurderte jeg å være igjen for å feire jul der. Det var helt frem til Morten spurte meg om jeg hadde tenkt å sitte alene på julaften, og jeg innså at jeg ikke hadde noen å feire jul sammen med. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke tenkte over det først, men det var akkurat som at jeg hadde glemt at jeg ikke hadde noe familie i NYC haha. 

Jeg vet ikke hva det er, men jeg har elsket USA lenge før jeg i det hele tatt reiste dit. Det er alltid noe som har dratt meg dit, og det har føltes som hjem siden jeg var der for første gang i 2016. Morten og jeg har lenge snakket om å finne litt mer ut av hvor vi kommer fra, for det er jo spennende å vite litt lengre bak en besteforeldrene sine. Er dere ikke enig? 

Jeg snakket uansett med mamma om dette, og da kom det frem at JEG HAR AMERIKANERE I FAMILIEN. Jeg tror ikke dere kan forstå hvor lykkelig jeg følte meg, for hvor utrolig moro er ikke det?? Det som kanskje var det morsomste var at Morten absolutt ikke trodde at jeg hadde amerikanske gener (om man kan si det sånn?), og synes nesten at jeg var litt teit som tenkte tanken. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg nesten løp hjem for å fortelle han det (ikke på grunn av at jeg elsker å ha rett ;pp). 

Hadde det ikke vært litt spennende om jeg hadde begynt med slektsgranskning for å finne ut hvem disse amerikanerne er? Tenk om jeg for eksempel har familie i Los Angeles eller New York, hvor crazy hadde ikke det vært??  

UKENS SPØRSMÅL

Hvordan ble du kjent med Elise?
Vi har visst hvem hverandre har vært veldig lenge, også begynte vi bare tilfeldigvis å snakke sammen på Stavern i fjor. Vi klikket med en gang, og har bare vært venner siden. Jeg er veldig glad for å ha møtt en så fantastisk jente <3

Ser vi deg mer på TV fremover?
Jeg begynner jo på TV-skjermen på mandag, men utenom det så er det uvisst. Vi får bare krysse fingrene for at noe moro dukker opp. Jeg elsker å gjøre TV, så det er absolutt noe jeg vil gjøre mer av. 

Hvilket TV show vil du helst vær med på?
Jeg elsker jo bloggerne, men utenom det så er det skal vi danse, firestjernes middag og farmen. 

Trener du ofte?
3-6 ganger i uken. 

Planlegger du ukene dine, eller tar du ting på sparket?
Om jeg har noe som skjer så planlegger jeg, men om jeg ikke har en eneste plan så tar jeg typ alt på sparket haha. 

Hvordan har du det?
Det går bare bedre og bedre for hver dag som går. Takk som spør <3

Skal du slutte å blogge?
Nei, det har jeg ingen planer om. 

Ditt beste sommerminne så langt? 
Det er heeelt klart Stavernfestivalen, det var så utrolig moro. 

Når kommer det ny YouTube-video?
Det kommer på søndag, altså i morgen haha. 

Hvis du kunne hatt en alder for resten av livet, hvilken hadde du valgt?
Det må nok være den alderen jeg er i nå. 

Hvordan går det med Morten og deg?
Vi har det kjempebra sammen, jeg er veldig lykkelig. 

Kunne du ha fridd til Morten? 
Nei, det kunne jeg ikke. Jeg er jo ikke akkurat veldig romantisk av meg, men akkurat der så er jeg veldig gammeldags. Jeg har absolutt ikke noe i mot eller synes det er feil at en jente frir, men jeg ønsker at Morten frir til meg. 

Kunne du flyttet til Kristiansand? 
Nei, det kunne jeg nok ikke. Jeg har jo ingen tilknytting til Kristiansand utenom Andrea og Morten. 

Har du prøvd noe narkotika før?
Nei, og det er jeg veldig glad for. Jeg har vært så heldig at ingen av mine venner holder på med sånt, og hadde noen av oss gjort det så hadde det nok blitt brutale konsekvenser etterpå. Vi har null toleranse for slikt, og det er absolutt ikke rom for å begynne med noe som helst i vår vennegjeng. Jeg er glad jeg aldri har måtte kjenne på presset til å ta noe som helst, jeg har virkelig verdens beste venner <3 

Hvorfor bruker du extensions?
For jeg ønsker å ha langt hår. 

Hvor har Morten blitt av?
Jeg har valgt å ikke dele så alt for mye av forholdet vårt da det tydeligvis var en åpen dør for enkelte mennesker som virkelig prøvde å ødelegge mellom oss. Jeg tror ikke dere kan forstå hvor mange meldinger og rykter som oppsto, så vi fant ut at det beste var å skjerme forholdet vårt litt. 

Hvor gammel er Celine?
Hun ble 8 år gammel 4 juli. 

Hvilken artist liker du best? 
Er det et spørsmål??? ARIANA GRANDE SEFF <3 <3 haha

Pleier fans å komme på døren din?
Nei, det har vi heldigvis ikke opplevd enda. Jeg har skrevet det flere ganger før, men jeg sier det igjen. Jeg elsker at dere kommer å sier hei når dere ser meg ute, men ikke oppsøk hjemmet mitt. Jeg synes det er utrolig ubehagelig, og håper at dere kan respektere det. 

Føler du deg som en kjendis?
Nei, så absolutt ikke. Den første gangen jeg har følt meg som en kjendis var da vi lurte turister i LA med livvaktene vi gikk rundt med hahah. Dere har virkelig noe å glede dere til fremover, wuuhuu. 

Når skal dere besøke Andrea og Morten? 
Med engang livet og hverdagen roer seg. Vi flyttet nesten helt likt, og alle som har flyttet før vet hvor mye som kommer med det. Vi har også hatt en del problemer med leiligheten, i tillegg til at vi har vært utrolig opptatt denne sommeren. Heldigvis så vil nok høsten være mye mer rolig, og da kan vi endelig få tid til et besøk. 

Hvorfor er du nesten ikke med på de episodene av bloggerne som har kommet ut? 
Denne uken var Martine, Linnea og Caroline sin uke. Neste uke er det meg, Julianne og Anniken. 

Tror du Andrea ble lei seg etter de spørsmålene på bloggen din? 
Hvilke spørsmål tenker du på? Jeg kan ikke se for meg at Andrea har blitt lei seg for noe, for da hadde hun sagt ifra til meg. 

Gode råd til å kjempe seg gjennom hjemlengsel?
Skal jeg være helt ærlig med dere så har jeg ikke slitt med hjemmelengsel da jeg aldri har følt meg skikkelig “knyttet” til et sted. Jeg er en fri sjel, og er veldig selvstendig av meg. Jeg er liksom den typen som kunne reist til USA i et år uten å lengte hjem, så jeg er nok dessverre ikke den rette personen å spørre. Skulle jeg likevel gitt et råd så er det nok bare å gi det litt tid. Det sies at det tar 1 år å bo seg inn et sted, og jeg har lært at tiden løser alt. Møt venner og gjør morsomme ting, så skal du nok se at det vil være litt lettere. Ønsker deg masse lykke til <3 

Hvem heier du på på Love Island?
Molly og Tommy, de er de eneste som virkelig virker forelsket. 

Var du flink på skolen? 
Jeg var ikke flink, men jeg gjorde det helt OK. 

Har du mye kontakt med de andre fra din sesong på PH?
Jeg har mye kontakt med de dere ser jeg henger med, men utenom det så snakker jeg ikke så veldig mye med de andre. 

Hvor går din neste reise?
Morten og jeg skal reise i september, men vi har ikke bestemt oss for hvor vi ønsker å reise helt enda. 

DE 3 TINGENE SOM VIRKELIG DISTRAHERER MEG

☁️ Angsten min.
Etter mange år med angst så har jeg lært meg å håndtere den mye bedre enn før, men det kan likevel ta vekk all konsentrasjon og fornuftig tankegang. Det er bare noen uker siden jeg var på vei ut døren for å dra på trening, men ble liggende på sofaen istedenfor da jeg fikk en helt forferdelig følelse i hele kroppen. Det føltes ut som at noe vondt hadde skjedd, uten at det hadde skjedd noe som helst. Jeg må også legge fra meg absolutt alt når den kommer snikende innpå, for da klarer jeg virkelig ikke å konsentrere meg. Det som pleier å hjelpe for meg er enten å bruke appen “calm”, høre på rolig musikk eller se på en serie/film. 

☁️ Dårlig konsentrasjon.
Etter 22. juli så fikk jeg skikkelig problemer med konsentrasjonen min. Hele videregående fikk jeg sitte alene på et rom med musikk på ørene for at jeg skulle klare å gjennomføre prøvene. Jeg hadde veldig vanskeligheter med å konsentrere meg når det ble helt stille i et rom da det var noe jeg var veldig plaget med ettersom at vi måtte være helt stille i veldig mange timer før politiet kom å hentet oss. Jeg har slitt med konsentrasjon siden, noe som kanskje ikke er så rart med tanke på at jeg aldri har gått inn for å gjøre noe med det. Jeg kan derfor miste konsentrasjonen min av den minste ting, som for eksempel at noen tygger tyggis ved siden av meg, drikker vann/brus, trykker på mobilen, ser på stories med lyd, snakker i telefon and you name it. Jeg blir distrahert av at noen puster ved siden av meg liksom, så det er vel på tide at jeg begynner å jobbe med det. Jeg har likevel lært meg et lite triks om jeg virkelig skal konsentrere meg, da hjelper det veldig å være på et rom helt alene, der jeg hører på rolig musikk i bakgrunnen. 

☁️ Mennesker som er uhyggelige. 
Jeg burde vel kanskje ikke innrømme dette ettersom at jeg gir en gratis billett til alle som ønsker å såre meg der ute, men jeg kan virkelig miste konsentrasjonen av slemme mennesker. Det er jo veldig mange som mener at vi må tåle absolutt alt på grunn av at vi er offentlige personer, men jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg fortsatt blir lei meg. Sitter jeg å jobber og uheldigvis klarer å lese en skikkelig stygg kommentar om meg selv så mister jeg all konsentrasjon. Jeg fokuserer så mye på den stygge kommentarer at jeg ikke klarer å tenke på noe annet. Jeg har jo selvfølgelig blitt flinkere til å drite i kommentarer som bare prøver å trykke meg ned, men jeg er jo tross alt bare et menneske jeg også. Jeg vet det er mange der ute som dessverre opplever dette daglig på skole, jobb og i “venne”gjengen, og jeg ville bare si at jeg synes dere er fantastisk sterke. Det kan være så sårende og ikke minst vondt, men man må bare huske å fortelle seg selv at man er så mye bedre enn mennesker som holder på på den måten. Det er ingen som oppriktig har det bra med seg selv om skriver eller sier stygge ting til andre, så enkelt er det faktisk bare. Man må tråkke ned andre for å kunne føle seg bedre, og det er jo selvfølgelig synd på de menneskene som føler at det eneste måten for å klare å føle seg bra nok. 

HELLO FRIDAY

Tenk at det er fredag allerede?? Jeg får seriøst panikk av at dagene går så utrolig fort. Det er bare 5 måneder til vi er inne i et nytt år, og er ikke det skremmende så vet ikke jeg. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg virkelig stresser over tiden, for plutselig er vi pensjonert haha. Mange vil sikkert tro at jeg tuller nå, men det er virkelig noe som plager meg. Jeg har skikkelig panikk rundt det å ikke rekke å leve, ikke få oppleve alt og generelt det å bli eldre. Det er nok veldig teit av meg, men det er vel bare sånn jeg er. 

Jeg skal likevel ikke klage (så alt for mye), for i dag så skal vi spise TAAACO <3 Jeg er egentlig ikke den personen som finner glede i mat (kun godteri), men jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig mye til taco friday. Det er jo også bare noen få dager til mamma reiser til Tromsø igjen, så jeg har tenkt å bruke helgen sammen med henne. Jeg regner med at vi ikke skal gjøre noe mer spennende enn å se på Love Island, spise mat, kose oss med potetgull og trene. Det er likevel godt med en rolig helg etter at jeg har hatt Ibiza, Aya Napa, Marbella og Rhodos i Tønsberg. 

Jeg skulle jo egentlig være med hjem til Tromsø, men jeg fant ut at det ble alt for stress med tanke på at mamma drar på tirsdag og jeg må være i Oslo på torsdag. Jeg har derfor bestemt meg for å reise hjem i løpet av september, for jeg vil jo selvfølgelig være der litt mer enn bare to dager. Jeg har jo lyst til å møte både familie og venner, så da har jeg noe å se frem til 🖤 

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG I TRONDHEIM?

Det føles nesten ut som at Morten og jeg har bodd i Trondheim for alltid, men det er faktisk bare litt over en måned siden vi flyttet hit. Jeg har fått en del spørsmål om hvordan vi har det her, og om Morten trives i sin nye by. Jeg tror egentlig det er litt for tidlig for oss begge å svare på hvordan det egentlig går, for vi må nok gi det litt mer tid. Vi har jo vært mer borte enn hva vi har vært hjemme, så det er så utrolig vanskelig å si. Det eneste jeg kan gi dere et ordentlig svar på er at det er mye reising på grunn av jobb, men det var jo noe vi hadde forventet også. 

Det virker jo også som at Morten synes det er greit å bo her, men som jeg skrev over her så har vi ikke fått kjent ordentlig på det. Jeg tror nok kanskje ikke vi vil få følelsen av hvordan det er å bo her før livet har roet seg litt ned og at det kanskje ikke skjer så mye som det gjør akkurat nå. Vi er jo opptatte hver eneste dag, så vi har ikke rukket å kjede oss enda. Jeg håper jo selvfølgelig Morten vil trives, for jeg elsker jo Trondheim. Jeg håper jo også det vil funke med tanke på jobb, men vi må jo bare ta en dag av gangen. Jeg er bare veldig takknemlig for at Morten var villig til å ta denne sjansen på grunn av meg, det er vel det man kaller ekte kjærlighet? <3

Han ofret jo litt ved å flytte hit, og vi har jo på en måte bundet oss litt med tanke på at vi har kjøpt sammen. Vi har jo et større ansvar nå enn hva vi hadde i Oslo, men jeg elsker virkelig å ha kommet hit vi er i forholdet. Det føles trygt og godt, og jeg er veldig veldig lykkelig.