Jeg er så lei av å lese ” jeg har valker og er lykkelig” og ” bra du ikke er sånn Instagram-tynn” “jeg elsker at du ikke er kjempe tynn selv om du har en stor blogg”. HVA SÅ OM JEG HADDE VÆRT KJEMPETYNN? Jeg er så forbanna lei av at vi skal mase om kroppsstørrelser hele tiden, både i og utenfor butikken.
Jeg er lei av å lese artikler der folk kjefter på kleskjeder for at de ikke passer inn i størrelse medium og må gå opp til en large eller ekstra large. Den siste tiden har vi fått høre at journalister og bloggere er sinte fordi de ikke finner klær i den størrelsen de mener de bør ha i norske kjedebutikker. Ut av dette skapes visstnok et kroppspress, fordi de mener at størrelsene ikke stemmer med virkeligheten. En størrelse medium er ikke alltid en størrelse medium, fordi kleskjedene opererer med ulike størrelsesskalaer per i dag. Noen ganger må man opp, noen ganger må man ned. Temmelig normalt, spør du meg. Så: Unnskyld meg, hvem skaper egentlig presset? Er det dere som konstant klager på hvordan kroppen deres ser ut og er misfornøyde, eller er det kleskjedene som produserer klærne? Jeg har mange ganger opplevd å gå opp en størrelse i enkelte plagg. Likevel har jeg ikke gått ut i media og kjeftet av den grunn. Noen plagg er mindre i størrelsen, andre er større, og alle klær kan ikke passe alle. Hvorfor er det ingen som klikker når det går den andre veien? Hvorfor skaper ikke butikkene kroppspress når de lager en t-skjorte i størrelse small som egentlig kunne passet en person i størrelse medium?
Selvsagt er det kjipt når man ikke finner klær som man selv føler passer. Det er vondt å føle at man ikke passer inn. Men bør noe så idiotisk som en størrelse på et klesplagg vippe deg fullstendig av pinnen? Jeg mener nei. Selvfølgelig er det ikke kult å føle at man er “jævlig feit”, men det er faen ikke kult å føle at man er ” jævlig tynn” heller. Jeg gikk i klasse med ei jente som daglig fikk høre dette. Hun var veldig tynn, og vet dere hva hun også var? Knust. Hun gråt til meg nesten hver eneste dag for at hun desperat prøvde å legge på seg på grunn av alle kommentarene hun fikk. Hun følte seg helt jævlig på grunn av mennesker som rakket ned på kroppen hennes. Hun var så lei av å få kommentarer som “æsj, så tynn du er” eller ” du ser ut som et skjelett”. Hvorfor er dette OK å si til noen, men ikke ” du ser ut som en flodhest?” Begge setningene er like sårende og absolutt ikke greit å si til et annet menneske.
Det er så vidt lov til å snakke om trening og sunt kosthold på grunn av at noen kan føle på kroppspresset, men skaper vi ikke press med å konstant snakker om kropp uansett? Jeg har ALDRI vært så opptatt av kroppen min, men det er kanskje ikke så rart når det alltid er noen som er ute i media for å fortelle hva som er OK og ikke.
