Jeg har lært

Jeg har lært at venner kommer og går. Det har vært venninner jeg har vært helt sikker på kom til å være i livet mitt for alltid, som forsvant. Det kan føles jævlig kjipt der og da, men etterhvert vil du se at det kanskje var for det beste. Hadde dere virkelig vært så nære venner ville dere holdt sammen. Samtidig som at vi endrer oss, og noen personligheter passer bare ikke sammen. 

Jeg har lært at ikke alle mennesker kan like meg. Jeg har alltid vært så opptatt av å bli godt likt av alle, noe som egentlig er kjempe slitsomt. Du trenger virkelig å bli godtatt av alle du møter gjennom livet, det er ikke nødvendig. Det viktigste er at du liker deg selv, og at du har mennesker rundt deg som liker deg for akkurat den du er. Du skal aldri føle at du må endre deg for å passe inn. 

Jeg har lært at det er viktig å tilgi. Du kan dessverre ikke gå gjennom livet uten å oppleve at noen sårer deg. Noen sår er dypere og vondere enn andre, men jeg tror likevel det er viktig å tilgi. Det er selvfølgelig ikke alt man skal tilgi, men for meg har det å tilgi vært nøkkelen for å komme meg videre i livet. Skal du gå rundt å være sur og lei deg for noe noen gjorde mot deg vil du nok aldri føle deg helt lykkelig, og det er synd. Du trenger ikke alltid å tilgi for at den som såret deg skal føle seg bedre, men for at DU skal føle deg bedre. 


 

Jeg har lært at voksne ikke alltid har rett. Sorry alle mammaer og pappaer der ute, men dere har dessverre ikke alltid rett. Det skal fortsatt sies at de voksne har mye rett da de har mange år med opplevelser og erfaringer bak seg, MEN det vil ikke alltid si at man kan absolutt alt i denne verden som enkelte tror. Det er alltid godt med tips og råd fra noen som er eldre, men noen ganger må man prøve selv for å lære. 

Jeg har lært å godta at alle er forskjellige. Når jeg var fjortis hadde jeg veldig vanskelig med å godta at ikke alle var som meg. Jeg kunne ikke skjønne at noen ville gå i helt svarte klær med masse svart sminke og jeg kunne heller ikke forstå at noen ikke ville bruke sminke i det hele tatt, og fjortis Sofie kunne kanskje være litt direkte noen ganger. Innerst inne mente jeg nok aldri å såre noen, men det var vel bare min egen usikkerhet. En dag hadde jeg fått et dødsdikt på pulten min, noe jeg helt sikkert fortjente. Jeg tror nok ikke hun ønsket meg død, men det var vel hennes måte å uttrykke frustrasjon på haha! Jeg har heldigvis lært mye på disse årene, og nå syntes jeg det bare er kjempe kult at ikke alle er like. Mitt tips til deg er å bli kjent med noen du tror ikke vil passe deg i det hele tatt, du kan få deg en positiv overraskelse. 

Helt til slutt har jeg lært noe som er utrolig viktig, og det er det å ta vare på de du har rundt deg. Du vet aldri når du kan miste en du bryr deg om, og jeg kan love deg at du ikke har lyst å angre på noe. Man skal selvfølgelig ikke være hysterisk, for det er hverken bra for deg eller de rundt deg. Jeg har i alle fall lært at det er unødvendig å krangle over små bagateller og si ting man egentlig ikke mener. Det føles så mye bedre å si jeg er glad i deg

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg