OVER 300.000 KR ER BORTE







Nå skal jeg dele noe veldig privat med dere, som jeg sjeldent snakker om. Grunnen til dette er rett og slett for at jeg synes det er flaut, og for at jeg er veldig sint på meg selv. Etter Utøya fikk jeg erstatning, og den første erstatningen jeg fikk ble overført til meg da jeg bare var 18 år gammel. Jeg var langt i fra moden nok til å håndtere disse pengene, så jeg brukte mye av de bare på tull. Vi snakker om sminke og klær nå, og dette var heller penger jeg kunne brukt på å investere i fremtiden min. 

Som dere sikkert vet klarte jeg ikke å fullføre videregående på 3 år, jeg måtte dele det opp. Jeg klarte heller ikke å komme meg ordentlig i jobb, så jeg fikk mer i erstatning etterhvert. Jeg hadde utrolig mye fravær fra jobb, noe som gjorde at jeg fikk en veldig liten lønn. Dette var en lønn jeg ikke kunne leve på da jeg ikke bodde hjemme, men i Trondheim. Jeg klarte heller ikke å komme meg på NAV for jeg synes det var utrolig flaut i en alder av 19-20 år. Man kunne ikke se på meg at jeg var syk, derfor føltes det helt feil at jeg skulle motta penger. (Nei, jeg ser absolutt ikke ned på andre som går på NAV. Alle har sine grunner og historier, nå snakker jeg bare om mine EGNE følelser.) 

Årene gikk og pengen forsvant mer og mer. Det er nesten sånn at jeg ikke vil logge inn på nettbanken, for hver eneste gang jeg gjør det slår virkeligheten meg. Dere aner ikke hvor mye jeg hater det, og noen ganger er jeg sint på meg selv. Likevel forstår jeg at jeg ikke kan være det, for på det tidspunktet der kunne jeg ikke gjort noe annerledes. Jeg kunne søkt om penger fra NAV, men det klarte jeg ikke. Jeg fikk litt hjelp en sommer jeg knakk helt sammen, for da skjønte jeg selv at jeg ikke kunne fortsette sånn her. 

Da vi kom hjem fra Mexico levde jeg på sparekontoen min også, for jeg skjønte at jeg måtte gi 100% om jeg skulle få til denne bloggen, noe jeg også klarte. Så hvem vet hvor denne bloggen hadde vært i dag om jeg ikke hadde hatt muligheten til å vie all min tid til den? Jeg har heldigvis begynt å tjene penger igjen, og fremover skal jeg være kjempe flink til å spare så mye som overhodet mulig. Planen er jo etterhvert å kjøpe seg noe eget, og da må man virkelig være flink med hva man bruker pengene sine på 🙂 Er det en ting jeg har lært av alt dette, så er at jeg virkelig å være mer forsiktig med pengene mine. Det var en hard, men viktig lærepenge. 

16 kommentarer
    1. Trist å høre det du har vært igjennom. Har også en i familien som var der som var heldig å overlevde. Dere er utrolig sterke! Hvor lang tid tok det før du fikk erstatning?.

    2. Fullført vgs nå i ettertid da? Anbefaller evt privatist vedsiden av bloggen! I tilfelle du vil noe annet etter

    3. Så trist å lese bloggen din. Du har alt, og samtidig ingenting. Det er helt vanvittig at du ikke klarer å sette mer pris på livet enn det du gjør. Er du virkelig så ulykkelig som det du gir inntrykk av burde du seriøst vurdere å ta grep

    4. Trist og høre om utøya,jeg heier virklig på deg og håper at du har det bedre nå 💎du er en sterk og flott jente og har hele livet ditt forann deg 💖 jeg har slete i mange år med rus, men har vært rusfri I 3år no, jeg også fikk ei erstatning og brukte opp pengene ganske fort,men i ettertid har jeg også lært at når jeg får penger så skal jeg tenke meg både to og tre ganger før jeg kjøper noe, heller spare litt slik jeg har litt vist jeg evt skal invistere i bolig fremover☺så man lære så lenge man lever og man failer både en og to gang før man lykkes, så lykke til fremover stå på 👍🙌💞

    5. Kjenner meg veldig godt igjen i dette. Mamma døde i 2013, og da fikk jo vi barna penger i arv, og de forsvant i ferier, klær og what not. Synd å si det, men det føltes riktig der og da! Så dette kjenner jeg veldig godt igjen, vit at du ikke er alene 🙂 <3

    6. Hei! Synes du er veldig sterk! Har familie som var på Utøya, som overlevde, jeg også. Men jeg har skjønt hvor vanskelig og tøft det har vært i ettertid.
      Stå på! Jeg heier på deg, vakre ❤

    7. Har ikke samme inntrykk som hun over. Synes du virker helt sinnsykt sterk som har komt deg gjennom dette. Og du viser gjennom bloggen at su har gode og vonde dager som alle andre. Stå på Sofie, elsker det du gjør

    8. Du skriver at du har slitt det forstår jeg. Men du sier dualitet med sosial angst? Åsen kan du da stille opp å ta bilder? Fester og så videre. Du burde lære å sette mer pris på ting en du utrykker deg her på bloggen. For meg virker som du spiller veldig på denne utøya hendelsen det er trist da jeg selv kjenner folk som var der og døde. Ene personen lå under lik men er i dag i ordinær jobb. Hadde nav i begynnelsen. Lever et fint liv i dag. Med barn, hus og mann.

    9. Sørlandet: Så at jeg hadde sosial angst da jeg var 16 år gammel, må følge med hele veien til jeg er nesten 23? Nei vet du hva, man kan jobbe med problemer for at de skal bli bedre 🙂 Jeg kommer aldri til å være en blogger der jeg kun skriver om de positive tingene i livet, det kommer aldri til å skje. Jeg har det selv veldig bra, og jeg er også i en jobb 🙂 Om du virkelig hadde kjent noen som hadde vært på Utøya, ville du heller aldri skrevet denne kommentaren. Takk for meg 😀

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg