NÅ ER JEG HELT ÆRLIG MED DERE

Nå skal jeg være dønn ærlig med dere. Jeg skal fortelle dere akkurat hva jeg føler her og nå, hvordan livet mitt egentlig er. Det er lett å skjule seg bak denne bloggen, men det er ikke et ønske jeg har. Jeg vil involvere dere i livet mitt på godt og vondt. Hver forberedt på et skikkelig følelseskaos

Dette innlegget har jeg prøvd å skrive 5 ganger nå, men hver gang jeg er ferdig hvisker jeg det bare bort. Det er mye mer skummelt å dele dette enn hva jeg først trodde. Det er så personlig at jeg ikke har delt det med noen andre. Så sitter jeg noen dager senere å skriver det på en blogg, der mange mennesker kan lese det. Saken er at jeg ønsker å flytte igjen, noe som er utrolig flaut å innrømme. Ikke for dere, men for meg selv, venner og familie. Jeg har på nytt failet med hva jeg trodde var riktig for meg. 

Jeg har skapt et hjem som ikke er et hjem, hadde det ikke vært for Andrea ville ikke leiligheten vært noe. Bare et sted jeg oppbevarer tingene mine. For hva er egentlig jeg uten Andrea og Morten? Hvem har jeg egentlig i Oslo? Ingen som står meg så nær. Ingen jeg kan løpe til om det er noe. Ingen som kan trøste meg. Ingen. Jeg er livredd for å bli den personen som ikke har noen. Det gjør vondt å vite at det er så mange av dere der ute, som ikke har noen. Jeg vil være noen for deg.

I går spurte jeg Morten “Hva er det som skjer med oss egentlig?” Den siste tiden har jeg følt at ting har vært annerledes. Vi fant fort ut at vi bare suger til å kommunisere. Det er noe så enkelt.  Istedenfor å spørre så har jeg grublet så mye over noe som egentlig er så lite i mange dager. “Kommer vi til å gjøre det slutt?”. Nei, Sofie. Du må bare lære deg å snakke om følelsene dine. Kanskje det ikke skal være enkelt å være oppå hverandre i nesten tre uker, uten noen andre mennesker rundt. Kanskje det er normalt å bli litt lei. Jeg kan jo bli lei vennene mine også. Kanskje jeg er ekstra usikker, på grunn av alt som skjedde i starten av forholdet vårt. Der var ikke lett å komme hjem fra Mexico, også hadde man plutselig en kjæreste. 

Så her sitter jeg da. Skaper problemer som egentlig ikke er der, og føler meg fanget i Oslo. Morten ville aldri flyttet til Trondheim, noe jeg forstår veldig godt. Han har ingen der, akkurat sånn som jeg ikke har noen i Oslo. Jeg flyttet frivillig, så jeg har ingen andre å takke enn meg selv. Men jeg tror alt skjer av en grunn, og kanskje dette er grunnen. Kanskje jeg måtte komme meg bort litt for å innse alt jeg har. Kanskje jeg skal gruble over hvilke valg som er riktig å ta. Kanskje man skal flytte, kanskje ikke. Kanskje jeg bare skal la livet skje, og ta en dag om gangen. En ting som er sikkert. Jeg føler meg mye bedre bare av å skrive dette. Takk dere, takk for at dere lytter. ♥


For å gjøre dette innlegget litt hyggelig tenkte jeg at jeg skulle dele noen hyggelige minner fra Trondheim med dere <3 Det nesten litt rart å tenke på hvor mye man opplever på bare 3 år. Jeg måtte faktisk legge med det siste bildet her, for det har en ganske morsom historie bak. Nei, det er ikke Restylane som har gått galt, jeg fikk en flakse kastet på meg. En venninne av meg fant plutselig ut at hun skulle kaste en flaske, som selvfølgelig måtte treffe leppa mi. Dere aner faktisk ikke hvor sur jeg var denne kvelden, haha. 

25 kommentarer
    1. Fatter hva du går gjennom. Men prøv og ikke tenk på det negative, vinn over frykten. Bestevenninå mi flyttet fra Bergen til stavanger. Er sykt glad jeg møtte henne ellers hadde ikke jeg vert her idag. Hun hjalp meg. Andrea hjelper deg. Hun hadde mange venner i Bergen hun ønsket og flytte tilbake men det gjor hun ikke. Uansett hvis mye hun ville flytte til Bergen og hvor mange venner hun hadde her så valgte hun og bare sette seg ned og fokusere på det viktigste. Ig finne og lage mer venner enn bare meg. Det må du også gjøre. Sett deg ned skikkelig og Finn ut hva du selv har lyst til. Idag er vi Yas kolleger. Vi er med hverandre overalt. Du har mange venner i Oslo du bare ser dem ikke

    2. Det er veldig fint å lese at du setter pris på at du har noen å løpe til om det skulle være noe. Jeg har ingen så gode venner lenger og nå er jeg bare livredd for å miste de få, siste jeg har, som jeg heller ikke møter så ofte. Har ingen å prate med lenger, det er ingen som spør meg en ekstra gang om det faktisk går bra, ingen av de vennene jeg har som kjenner meg på den vonde siden. Det gjør litt vondt i seg selv, men jeg håper det ordner seg med tid.
      Så takk for at du setter pris på sånne små ting og ikke bare tar alt som en selvfølge. <3 Du fremstår som et ganske godt menneske!

    3. Skjønner godt hvordan du har det. Men, prøv å snu litt på det. Er nok ikke lett for Morten heller, å hele tiden høre at du vil flytte hit og dit….uten at han egentlig er med i planene….kan gjøre han usikker.
      Selv har jeg slitt med rastløshet i mange år. Har flyttet hit og dit, frem og tilbake, uten egentlig å bli noe lykkeligere av det. Koster bare jævlig med penger.
      Er på en måte aldri fornøyd…driver å bytter ut ting i heimen, shopper i vilden sky….hjelper det?? Ja, der og da, så gjør det det. Men, i det lange løp, så biter jeg meg selv i halen.
      Har ikke noen nære venner her jeg bor nå, men har innsett at her skal jeg bo. Nok er nok…må bli voksen og slå meg til ro. Være fornøyd med livet og tilværelsen. Det er de som har det verre. Dette er bare et luksusproblem 🙂
      Håper du finner utav det. Masse lykke til, og husk at det er mange som er glade i deg, selv om de ikke er rett rundt hjørne <3
      Skulle gjerne hatt deg som venn, selv om jeg har bikket 30 og vel så det 🙂

    4. Jeg å samboeren min var på 4 uker ferie i sommer, Paris var en av stedene å det var magisk! Paris var som forventningene. Men jeg kjente på tanpen av ferien at jeg var møkklei han, jeg var sur og lett irritert. Det et for lenge å reise alene med kjæresten sin har jeg funnet ut. Kanskje bedre om noen ndre er med. Når vi kom hjem var jeg like glad i han igjen. Hehe

    5. Blir så glad av å lese blogger til folk som velger å legge vekk fasaden noen ganger!! Du er inspo på topp nivå😍

    6. Nå har du og typen “bodd oppå hverandre” i flere uker. Ta 5 minutter fra hverandre når dere kommer hjem, slik at dere rekker å savne hverandre litt. Du har jo Andrea der å snakke med. Litt jentetid skader sikkert ikke nå. Savner du venner i Trondheim? Reis dit en tur.
      Du har en viktig stemme, og du bruker den. Det er det mange som setter pris på, slik at andre mennesker ikke føler seg så alene med sine problemer.
      Når det er sagt, ville jeg om jeg var deg, funnet meg en profesjonell å snakke med. Jeg tror det er viktigere for din fremtidige lykke enn det du aner.
      Men du må aldri slutte å ta opp viktige ting:)

    7. TE: Han er inkludert i planene, men han ønsker ikke å være med noe som er veldig forståelig!

      Hehe, det høres ut som vi har mange av de samme problemene, og det et godt å høre at du har klart å endelig slå deg til ro!

      Tusen takk for det <3 så utrolig hyggelig å høre 😀

    8. Hei Sofie!
      Kjenner at jeg blir litt smålig provosert av dette innlegget, samtidig som at jeg bare får vondt av deg.
      Jeg har bodd i Oslo i seks år nå, men er opprinnelig fra verdens beste lille bygd. Jeg har aldri helt forstått meg på Oslo, og aldri helt slått meg til ro her (hvis det gir mening). Nå har iallefall nesten alle av mine venner plutselig fått seg kjæreste, og jeg føler meg så sinnsykt ensom og lei meg. Alt jeg vil er å flytte tilbake til hjemstedet mitt, hvor familien min er. MEN, jeg kan ikke gjøre dette før jeg har fått meg jobb på hjemstedet. Og jeg vil/kan ikke flytte dit for å f.eks bli sykepleier (fordi det er så langt unna min utdannelse man kommer). Så da er jeg stuck her i usle Oslo enn så lenge.
      Grunnen til at jeg blir provosert er fordi du (med den jobben du har), har enhver mulighet til å flytte hvor du vil i verden og fortsatt klare deg helt fint. Du har en kjæreste du kan snakke med, og som forhåpentligvis støtter deg i valg du tar.
      Jeg skjønner at dette er mer komplekst enn som så. Men prøv å se fordelene du har ved jobben din, og støtten du har i din nærmeste og gå for det du har absolutt mest lyst til! Du er så utrolig heldig som har muligheten til å gjøre dette!
      Jeg heier på deg.

    9. For hva det er verdt, er du så absolutt ikke alene om å ha kipe perioder hvor en har denne typen følelser av tomhet og ensomhet. For mitt vedkommende har det en tendens til å komme i perioder med mye aktivitet, hvor mye skjer, og en egentlig ikke skulle tro ville mane frem slike følelser..
      Hadde det ikke vært for at det kan ligne veldig mye på hvordan livet ditt har vært det siste året, ville jeg nok ikke ha tenkt på å nevne det en gang.. Men du har reist og opplevd ekstremt mye i denne perioden, noe som gjerne fyller en ,med enorme forventninger på forhånd, og som ofte ender opp med iallefall å bli annerledes enn en så for seg.
      Videre har du & Morten kommet dit hvor tilliten og tryggheten tar over for den syke spenningen som er i den første forelskede perioden. Dette er i bunn & grunn en bra ting, men kan nok lett gi et anfall med tomhetsfølelse ved tapet av det intense følelsesgreine. Samtidig er det nå det liksom går opp for dere at den andre ikke er noen perfekt fantasi-figur, men et menneske med sure sokker, kjøtt & blod (he he).
      Mitt råd, er at du jobber med kommunikasjonen med Morten. Han virker som en fantastisk fyr som du absolutt ikke burde skyve fra deg. Husk at det ikke er mengden av mennesker en har i livet sitt som teller, men at de du har er virkelig bra, noe jeg har inntrykk av at du virkelig har i Morten & Andrea i Oslo. Flytter du fra de, er det oxo en reell kjanse for at dere glir fra hverandre, hvilket jeg har en følelse av at ville vært et tap du ikke har råd til å gamble med..

    10. Kjenner meg så utrolig godt igjen i hva du skriver… jeg begynte å studere nå og har aldri følt meg mer ensom. Hadde det ikke vært for at jeg hadde fått meg deltidsjobb med veldig hyggelige kollegaer og et godt miljø, hadde jeg gått helt under. Alle venner har flyttet til andre byer for å studere og kjæresten bor i Trondheim, mens jeg studerer i Oslo. Det er kjipt å ikke ha noen ordentlige bestevenner i nærheten som jeg kan snakke med om alt og som kan besøke meg når som helst 🙁

    11. Har ikke noe med innlegget å gjøre, men hvordan reagerer du om noen spørr om å få ta bilde med deg? Har så lyst til å møte deg❤️

    12. Du og Morten må ta vare på hverandre❤ Dere er så fine sammen❤ Det er en grunn til at han er kjæresten din Sofie❤ Kan ikke dere to finne ut et sted dere begge vil bo da?❤

    13. Egt, du har Isabelle og Martine i Oslo. Martine er du ihvertfall ganske god venn med, dere som dro til Portugal sammen. Og så vidt jeg vet er jo du og Isabelle ganske koslige venniner isammen. Leser bloggen din så mye, tror jeg har lest siste 20 innlegg akk nå, kjeder mg. Loveu stå på❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg