Kjære pappa
Det er helt sykt å tenke på at du er borte. Vi savner deg sånn
Jeg tenker på deg hver dag, og jeg tenker på alle gode minnene vi har sammen.
Jeg har faktisk begynt å like Morten Harket, utrolig eller hva?
Grunnen til at jeg ikke likte han var egentlig bare for å terge deg, siden du elsket musikken hans så høyt. Jeg husker hvor mye jeg elsket å terge deg, spesielt på grunn av at du hadde begynt å se litt gammel ut. Og for at du enda trodde du hadde draget på alle damene her i verden. Jeg elsket også å terge deg for den grå hårveksten du hadde begynt å få. Det var også ganske morsomt at du hadde samme hårfrisyre i alle de år. For å ikke glemme det ene øyenbryns håret du fikk, som var veldig langt. Det stakk rett ut, og jeg måtte alltid nappe det vekk. Du hadde også en stoooor ølmage.
Jeg savner alle kveldsturene vi hadde sammen med bil.
Jeg savner at du holder rundt meg så hardt at det føles ut som jeg skulle kveles. Jeg savner å tegne på deg hver gang du sovnet på sofaen. Jeg savner å drikke cola sammen med deg og spise pølse. Jeg savner å kjøre til Tjøme sammen med deg. Jeg savner at du kaller meg “pappa sin lille jente” Jeg savner at du alltid skulle ha nattakos av meg. Jeg ville ikke ha det da, men nå skulle jeg gjort alt for å få en. Jeg savner å dra på badeland sammen med deg. Jeg savner å sitte på fanget ditt. Jeg savner at du alltid fortalte meg hvor spesiell jeg var for deg. Jeg savner å kjøre bil sammen med deg der vi hørte på Morten Harket, A-ha, Celine Dion og Enrique Iglesias.
Jeg savner at du kysser meg på panna. Jeg savner at du alltid skulle holde meg i hånda. Det var såå flaut, men nå kunne jeg gjort alt for at du skulle holde meg i hånden. Jeg savner å høre stemmen din. Jeg savner smilet ditt. Jeg savner latteren din. Jeg savner hele deg.
Du må alltid huske at du betyr så mye for meg pappa. Jeg elsker deg høyere enn himmelen. Selv om jeg ikke kan se deg, så vet jeg at du er her. Jeg vet du er med meg over alt hvor jeg går. Jeg vet du følger etter meg og passer på meg.
Jeg elsker deg, verdens beste pappa.
Sofie 14 år.
<3 <3
Så utrolig nydelig Sofie!
💔❤️❤️
så fin tale <3 <3 <3
Nydelig tale, Sofie!
Vakkert ❤
Jeg har også mistet pappan min, og jeg føler så med deg! ❣️
Katy: <3 <3 kondolerer så masse
❤️😢
Utrolig fin tale! ❤️
Mistet selv faren min da jeg var på omtrent samme alder som deg❤️ Kondolerer masse!
Dette var rørende, sitter å gråter selv jeg, som aldri gråter omtrent💔
Såå fin tale!! Begynte å grine når jeg leste den❤️
Begynte sånn seriøst å grine mens jeg leste det❤ Jeg er 15 år nå, og jeg hadde aldri klart å skrive noe sånt❤ Nydelig skrevet, Sofie 14 år❤
<3
Kjempe fin tale, fikk noen tårer i øyenkroken!
Nå begynte jeg å gråte😭😭❤️💔
Hvordan gikk faren din bort, alderdom? Sorry vis dette er personlig
kondolerer så sykt mye sofie❤️😭!! utrolig rørende tale, faren din er kjempe stolt av deg!❤️💋
Jeg elaker bloggen din og du gjør alt utrolig mye lettere ved å skrive sanneheten og ikke bare det alle vil høre. Denne talen var helt fantastisk og du minner meg på at vi må passe på alle vi er glad i❤️ Jeg kjenner meg veldig igjen samtidig jeg føler jeg ikke kan si at jeg forstår for jeg har aldri opplevd no så forferdelig❤️ Stå på og elsk deg selv for du r helt fantastisk!
Tørket en tåre der! Vet hvordan det er å miste noen😢Man burde sette pris på de man er glad i når man først har de i livet❤️❤️ kondolerer masse🌹🌹
Hvordan mista du han?
Så utrolig fin tale❤️❤️ Det er akkurat som at jeg kjenner deg, blir så rørt av dette.
kjempefint <3
Utrolig fin tale❤️ Jeg er femten år, og sitter ved siden av pappa nå, når jeg leste dette. Jeg begynte å tenke på at det var min pappa, det var skrevet om, og om jeg mistet han. Begynte å gråte❤️
❤️
Har grått i 5 minutter herregud. Mine foreldre er skilt og før brukte jeg og min bror å dra til pappa hver onsdag og annenhver helg. Etterhvert som vi ble eldre droppet vi onsdagsturene og plutselig var broren min voksen (3 år eldre enn meg) og han var ikke så mye med til pappa. I starten av tenårene mine var jeg ganske rebelsk, jeg ville gjøre mine ting å være med mine venner, jeg ville derfor ikke til pappa. Han bodde i en annen bydel og der hadde jeg ingen venner. Jeg kom på alle mulige unnskyldninger om hvorfor jeg ikke kunne dra. Dette pågikk i noen år, det kunne gå opp til et halvt år før vi så hverandre. Jeg får enda mer tårer av å skrive dette, av å innrømme det, men en liten trøst bak det hele er at jeg alltid har elsket pappa.
Jeg og pappa har aldri vært close på noen måter, jeg forteller han ikke om mine personlige problemer og han vet svært lite om fortiden min. Til tross for min rebelske periode var jeg ekstremt deprimert, jeg holdt på med selvskading siden 8. klasse og vært fylt av mer og mer angst siden da. (Jeg er 19 år nå.) Jeg skjuler fortsatt arrene på armene mine, men det gjør ikke noe om genseren er litt for langt oppe med et uhell, fordi jeg vet at han vet. Han har bare ikke klart å forstå det tidligere og vi har ikke klart å prate om det. Vi begge har vært naive.
Da jeg begynte første året på vgs, begynte jeg å innse litt og litt hvordan jeg har vært mot min egen far. Det er kanskje bare et år siden jeg virkelig forsto alt, men det var så mye å fordøye. Jeg har så utrolig dårlig samvittighet og det hender flere ganger at jeg gråter meg til søvn for dette. Jeg tok fra pappa min egen ungdomstid, han fikk ikke være med å oppleve meg fordi jeg var sta og egoistisk. Han fikk ikke oppleve meg i en tid med masse spennende forandringer. Dessverre kan psykiske lidelser gjøre sånne her ting, men det er ikke for å skylde på det. For det var bare min feil. Og det skal jeg stå for til den dagen jeg dør.
Jeg begynte å lese bloggen din like etter PH var ferdig sendt på TV. Jeg husker enda første innlegg jeg leste om din pappa. Jeg gråt, mye mer enn nå. Jeg var sint på meg selv. Jeg hatet meg selv i et øyeblikk. Jeg husker også du skrev en gang ar vi som enda har en forelder må ta vare på han/henne, for plutselig er de borte. Det er bare et spørsmål om tid. Etter jeg leste det har jeg prøvd å dra mye mer til pappa, til tross for hektiske hverdager. Vi prater mye mer sammen nå og jeg er så utrolig glad for det. Neste helg har han også bursdag og jeg ble invitert på både restaurant og feiring på natta, noe jeg virkelig ser frem til (har heller aldri drukket med han så det blir spesielt!!) Jeg skal også feire jul med han i år fordi jeg har så lyst å være sammen med min pappa. For å være ærlig er jeg livredd han skal gå ifra meg før jeg og pappa har blitt verdens beste venner.
Litt av poenget med dette er at du har oppnådd noe i meg. Du fikk meg til å tenke mer på min pappa. Det kan jeg ikke takke deg nok for. Føler virkelig for å gi deg en klem nå, for fyfaen du er et fantastisk menneske. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste sin egen pappa.
Nå sitter jeg her med klump i halsen og tårene renner bare. Det er likevel godt å innrømme dette og vite at jeg er anonym her. Jeg prater aldri om dette fordi det er en av de største svakhetene i meg. Kommentaren ble nok rotete og jeg vet ikke helt hvorfor jeg ønsker å dele alt dette, men det handler vel mye om å innse fakta om seg selv, stå opp for sine egne handlinger i livet.
Jeg mistet pappaen min for snart 3 mnd siden. Det du skrev treffer så sinnsykt og er som du skulle skrevet om pappaen min. Veldig fint skrevet av enn 14 åring. Samtidig er det en trøst i å se at andre også har hatt en så god pappa som de mistet for tidlig, og likevel er i stand til å være glad og leve livet videre.
Åhhh Sofie❤ Sitter her med en tåre i øyekroken!❤ Kondolerer så inderlig mye❤
❤️❤️
<3 <3 <3 <3 <3
Bare jeg som gråt? Sååå trist å lese det der…fikk frysninger i hele meg❤️❤️
Jenny: Hei 🙂 på grunn av at pappa har andre barn og familie er dette blitt privat. Hadde det bare vært meg skulle jeg gjerne fortalt dere, men jeg har flere å ta hensyn til. Kan si at det ikke var alderdom da, han var ikke mer enn 45 år da han døde!
Så fint ❤️❤️❤️
Ååå sofie❤❤❤❤ føler med deg. Berre at eg ikj miste pappaen min eg mista besten min for 3 år siden. Og han va min beste ven❤❤❤
Dette gjorde meg veldig emosjonell. Jeg kan skjenne tårene presse på, og jeg er veldig lei meg for det du har gått igjennom
Kondolere så masse❤️ Så trist å lese!
Blei faren din kremert? Eller ble han gravlagt? Har du en grav eller en plass du kan gå til?🌹
Utrolig fint å lese dette❤️ Jeg er 14 år gammel nå og faren min døde får 1 år siden.. har du noen tips på hvirdan jeg kan komme igjen denne tøffe tiden? Jeg er alltid så lei meg og jeg takler det ikke bra. Elsker deg og bloggen din<3
Så fin tale! Faren min fikk kreft nå før sommeren, og det har vært helt jævlig :(:( Fint å se at det går bra til slutt uansett hvordan det ender<3
A: Uffameg <3
Leah Marié: Kondolerer så mye <3 Man må egentlig bare ta tiden til hjelp, det er ikke så mye mer man kan gjøre. Når man mister en så nær så vil det alltid være et savn, som man bare må lære seg å leve med.
Sus: Kondolerer så mye <3 <3
Stine: <3 <3 <3 sender deg masse klemmer
Tårene triller💔 Utrolig flott og trist!
Du er sterk, så sterk at jeg ikke forstår hvordan du klarer!
Stå på videre Sofie, heier på deg!!
Sitter her å gråter nå, nydelig skrevet Sofie ❤️