DET ER OK OM MORTEN FORLATER MEG

De siste ukene har jeg hatt samtaler som virkelig har fått meg til å tenke. Tenke på hvor avhengig vi mennesker er av andre. Hvor hjelpesløs vi føler oss uten et spesielt menneske og hvor dårlig vi skulle følt oss om vi mistet han/henne. Vi trenger å ha noen der for å ikke føle oss ensomme, alene eller fortapt. Det virker som vi mennesker er livredde for å være alene, for hva skjer da? Hvordan føles det når man skal legge seg helt alene? våkne alene? spise frokost alene? hvem skal vi ringe når vi har noe morsomt eller trist å fortelle? Alle disse spørsmålene skaper panikken for å være alene og forlatt. 

Jeg skal ikke nekte for at jeg også har vært redd for å være alene. Etter et forhold på tre år etterfulgt av et år som singel, for å så møte Morten så har jeg på en måte alltid hatt noen der. Selv om jeg var singel i et år så hadde vi fortsatt kontakt, noe som gjorde at jeg alltid hadde den tryggheten rundt meg. Det er derfor mange år siden jeg har kjent på den følelsen av å være helt alene. Jeg skal ikke nekte for at tanken på å være alene har skremt meg, for hvordan fungerer livet og hverdagen da? 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Pausen Morten og jeg hadde var kanskje det beste som kunne skjedd spesielt meg, men også oss. Jeg var mer innstilt på at det kom til å bli slutt enn at vi kom til å bli værende i dette forholdet, noe som forberedte meg veldig på å være alene. Jeg tror ingen kan forstå eller vet hvor mye jeg jobbet med meg selv de ukene Morten og jeg ikke hadde kontakt. Jeg var helt bestemt på at jeg ikke skulle være sammen med et menneske kun for at jeg var redd for å være alene, så svak er jeg ikke. Det ordnet seg heldigvis mellom Morten og meg. Vi ble ikke sammen igjen for at jeg var redd for å være alene, vi ble sammen for at vi virkelig ønsket å gi forholdet vårt en siste sjanse. Noe jeg er så glad for den dag i dag <3

Jeg fikk smaken på det å være alene og vet dere hva? Det var ikke så skummelt og forferdelig som mange av oss tror. Jeg kunne snakke med Andrea eller mamma om det skulle være noe. Jeg kunne reise til Trondheim for å være med de menneskene som fikk meg til å føle meg trygg. Jeg ble kjent med sider av meg selv som jeg ikke visste om. Jeg vet nå at det er helt ok om Morten en dag ønsker å fortalte meg. Misforstå meg rett, for selvfølgelig vil det være veldig kjipt om han ikke ønsker å være med meg mer, MEN jeg vet nå at jeg vil klare meg alene. Jeg er ikke sammen med Morten på feil grunnlag, jeg er med han for at jeg virkelig vil være med han. 

Jeg vet at jeg ikke er alene med å kjenne på frykten for å være alene og det er akkurat derfor jeg ønsker å fortelle deg dette her. Du trenger ikke en kjæreste for å være lykkelig. Jeg tror vi begge vet at du ikke blir lykkelig av å være med noen du egentlig ikke ønsker å være sammen med. Livet er for kort til å bruke det på mennesker som ikke gir oss det vi trenger. Livet er i alle fall for kort til å sløse det bort på et menneske du egentlig ikke vil være sammen med. Hvorfor skal du bruke tid på et menneske du ikke vil være med, når du en dag kan møte en person som kan gi deg akkurat det du trenger og mer? Du er sterkere enn hva du tror, husk det ♥