Jeg har egentlig aldri vært spesielt opptatt av utseendet. Det tok mange år før jeg i det hele tatt brydde meg om hvordan jeg så ut, hvordan klær jeg gikk i og hvordan kroppen min så ut. Selv om det var utrolig deilig å ikke måtte stå å se seg i speilet hver eneste dag å føle at man alltid må endre seg, så føler jeg likevel at selvtilitten min er bedre nå. Merkelig er det ikke? Jeg vet ikke om mye av grunnen til dette er at puppene mine veier en del gram mer enn hva de gjorde før, eller om alle disse små endringene jeg har gjort har spilt en rolle.
Likevel så har jeg ikke følt meg helt fornøyd. Nesten hver gang jeg ser i speilet så ser jeg noe jeg kan endre på, noe som egentlig er ganske trist. Det siste halvåret har det vært leppene jeg har irritert meg over, hvorfor er de ikke store nok? Jeg har likevel hatt en kamp mot meg selv om å ikke ta restylane, for innerst inne vet jeg at jeg ikke trenger det. Likevel fant jeg meg et halvår senere på venterommet for en konsultasjonstime. Jeg hadde egentlig ingen forventinger til denne timen, kun å bli enige om hvor mye vi skulle sprøyte inn i leppene mine. Det jeg absolutt ikke hadde forventet med denne timen er at jeg skulle gå ut av døren med enda bedre selvtilitt enn når jeg gikk inn, UTEN å ha tatt restylane.
Det første som møtte meg når jeg kom inn døren var ” har du tatt restylane før?” noe jeg ikke har gjort. Jeg trodde dette var et spørsmål de stilte alle kundene, rett og slett for å få litt info. Men saken var at leppene mine så ut som lepper andre jenter betaler for å få. What, er dette virkelig sant? var min første tanke. Hun tok bilder av leppene mine for å vise meg hvordan de faktisk ser ut, samtidig som hun alltid kom med komplimenter. ” Hadde jeg lagt ut bilde av denne leppa på instagram å skrevet XO lips ville jeg fått 100 likes” Hæ?, tenkte jeg. Er virkelig leppene så bra? Hvorfor klarer jeg ikke å se dette selv?
Etter en lengre samtale der jeg hadde fått både skryt for lepper og utseendet fikk denne fantastiske dama meg til å skjønne at jeg faktisk er mye bedre enn hva jeg selv ser. Jeg følte likevel at jeg ville prøve det ut, for det er en sånn person jeg er. Har jeg bestemt meg for noe så gjør jeg det også. Men er det en ting som er sikkert så er det at jeg skal bruke god tid til å tenke over det før jeg eventuelt velger å ta restylane. For hvorfor skal jeg bruke mye penger på noe jeg egentlig ikke trenger? Kanskje jeg faktisk heller skal jobbe med å godta meg selv som jeg er, selv om det ikke alltid er like lett.
Poenget mitt med dette innlegget er ikke å skryte over utseendet mitt. Poenget er at man må bli flinkere til å se seg selv gjennom andre sine øyne. De største kritikerne vi vil møte er oss selv. Kanskje vi må bli flinkere til å stenge ute egne meninger og høre litt på andre sine også. Jeg har hørt utrolig mange ganger at jeg ikke trenger restylane og at jeg har store lepper naturlig. Men trodde jeg på dette? NEI. Men en ting er sikkert, jeg fikk meg virkelig en oppvekker etter denne episoden og det er jeg utrolig glad for. Så til deg som føler at du må endre på noe med deg selv, ta deg heller litt tid til å høre på hva de rundt deg sier. Jeg kan garantere at de ser hvor vakker du egentlig er, selv om du ikke alltid ser det selv. Hadde du bare kunne sett deg selv gjennom deres øyne er det ikke sikkert du hadde følt noen av de tingene du føler på nå. For DU er bra nok!
Jeg vil bare gi Elin på injeksonspesialisten en stooor takk for å være så ærlig mot meg og gi meg en selvtilitt jeg ikke har kjent på lenge. Ikke minst takk for å være så ærlig og ikke tenke på pengene du kunne fått av å ikke si noe. Mennesker som deg tror jeg ikke man møter overalt. Samtidig vil jeg takke den jenta som stoppet meg på byen å ga meg så mye skryt for utseendet mitt. Det du ikke visste var at akkurat den dagen følte jeg meg helt jævlig og hadde egentlig ikke lyst til å dra ut på byen. Du gjorde kvelden min så mye bedre, bare med å gi en jente du ikke kjente engang et kompliment. Sånne mennesker som dere trenger verden flere av ♥
