Etter en 10 timers lang flytur er vi endelig i London. Nå har vi bare 3 timer med dødtid før flyet går videre til Oslo, så kan jeg endelig komme meg hjem å sove. Jeg valgte å ikke blogge de siste dagene i Los Angeles, rett og slett for at jeg heller ville bruke tiden min på noe annet. Jeg har hatt det så utrolig bra mens jeg har vært der og ville derfor prioritere annerledes. Jeg trodde jeg skulle være mer lei meg for å reise hjem, men så kom jeg på at jeg snart flytter. Jeg vet jeg kommer til å savne vennene og familien min når jeg skal flytte så langt vekk, derfor er det viktig å nyte disse tre månedene hjemme. Jeg kommer også til å Savne Celine, herreguud som jeg kommer til å savne henne. 

Over til noe helt annet, hva skjer med de som jobber på flyplassen i USA? Generelt syntes jeg Amerikanere er super hyggelige og har en helt annen oppførsel enn oss nordmenn, men disse menneskene topper de mest overlegne nordmennene. Begge gangene jeg har reist til USA har jeg kun møtte sure, uhøflige og tror seg bedre enn alle andre mennesker. De har en attitude jeg ikke har møtt noen andre steder og er virkelig super uhyggelig. Det virker som det eneste kravet for å søke jobb som security er å være surest mulig. Du skal ikke kunne å smile, du skal ikke være høflig, du skal skremme andre og du skal gjøre dagen til andre like surt som livet ditt. I just love them <3 

Nå er det nok snakk om flytting og sure security. Vi snakkes senere i kveld om jeg i det hele tatt er i form til å blogge når jeg kommer hjem. Ha en fin dag alle sammen <3 sorry for no pics btw. Nettet på flyplassen vil ikke samarbeide. 


 240 N Beverly Dr, Beverly Hills, CA 90210, USA

Akkurat nå har jeg og Julie kommet hjem fra byen, derfor skriver jeg i litt beruset tilstand. Klokken er nå 05.00 her i Los Angeles å vi skal opp om 3 timer. Planen var egentlig bare å dra en liten tur på byen, så hvordan vi endte opp med å komme hjem så sent har jeg ingen anelse om. En av grunnene er vel at vi kjørte i rundt 25 minutter EN vei for å kjøpe donuts. Det er uansett så verdt det, det kan jeg jeg love dere! Jeg tenkte uansett at jeg skulle anbefale en cafe/restaurant til dere hvor vi virkelig har vært faste kunder mens vi har vært her i L.A og det er Sweet Beverly. Jeg er en utrolig stor fan av crepes og de kan virkelig å lage verdens beste crepes på dette stedet. Ikke nok med verdens beste crepes har de også utrolig gode sandwicher, burgere og salater. Det er selvfølgelig overpriset som alt annet her i Los Angeles, men det er virkelig verdt hver eneste krone. Nåå skal jeg få meg litt søvn før den siste dagen her i L.A venter 🙁 goood natt <3

Alle som kjenner meg vet hvor mye jeg elsker denne bloggen. Hvor mye tid jeg legger ned for å gjøre den best mulig og alt jeg ofrer for å få det til. Bloggen går foran utrolig mye i livet mitt, jeg føler nesten at det er barnet mitt. Det er litt morsomt å merke forskjellen fra når jeg er her og hjemme i Norge. Når jeg er her glemmer jeg litt denne bloggen, men når jeg er hjemme er det det første jeg tenker på når jeg står opp og det siste jeg tenker på når jeg legger meg. Jeg kjenner det er litt deilig egentlig. Det er deilig å bare slappe av litt for engangs skyld. 

Det sier vel bare litt om hvor mye jeg koser meg her. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har hatt det så bra før som jeg har det her. Jeg føler meg bare så hjemme. For første gang på lenge føler jeg meg endelig rolig, det føles som at jeg har funnet min plass. Jeg har lenge ment at Norge er for lite for meg om min personlighet, det har aldri vært bra nok. Misforstå meg rett for jeg er veldig glad i Norge, men det er likevel noe som ikke stemmer. Det er bare deilig å endelig føle seg hjemme et sted. Det er deilig å føle at man tilhører et sted uten å egentlig tilhøre.

Jeg vet ikke hvor disse dype tankene kom fra. Jeg tror egentlig bare at jeg har fått svar på noen spørsmål jeg lenge har lurt på. Over til noe annet så er klokken snart halv 12 her i Los Angeles å bestemødrene har tenkt å få seg litt søvn. Det ble litt for mye alkohol i går, noe som gjorde formen og humøret litt dårligere enn hva det pleier å være. Jeg ser derfor fram til en ny og uthvilt dag i morgen. Kjenner jeg oss rett skal vi vel ut i morgen også, så det varer vel ikke så lenge. 

20.35 PM. I dag valgte vi å dra til Santa Monica Pier da solen skinte og det ikke var en sky å se på himmelen. Jeg syntes Santa Monica skiller seg litt ut fra resten av det jeg har sett her i Los Angeles. Jeg syntes mye av gatene/ husene er mye finere og det virker så avslappet her. Jeg klarer ikke helt å sette ord på det, men det virker ikke som at du befinner deg midt i en storby. Jeg kan ikke tro at det bare er 3 måneder til dette er mitt hjem, herregud som jeg gleder meg. Akkurat nå føles jeg meg som verdens heldigste jente som har fått denne muligheten. Jeg føler meg bare så hjemme her, det er deilig.