Slappe av
Jeg snakker om stress igjen, hehe. Det er rett og slett for at stress er en så stor del av hverdagen min, det høres egentlig helt forferdelig ut. Jeg skal herved slutte å nevne stress på bloggen. Så skal jeg begynne å lære meg å slappe av mer.
Drikke mer vann
Jeg er alt for dårlig til å drikke vann. Jeg drikker mer Pepsi Max enn hva jeg drikker vann, det er IKKE bra. Jeg synes egentlig vann er kjempe godt. Det er bare det at Pepsi Max er enda bedre, hehe. Nå har jeg fått dilla på Fun sin nye Lemonade saft, den er faktisk bedre enn Pepsi. Hvem hadde trodd det?
Si nei
Jeg er veldig dårlig til å si nei, og det ender ofte med at jeg har alt for mye å gjøre. Jeg vil veldig gjerne tilfredstille alle rundt meg, selv om det er en umulig oppgave om du spør meg. Jeg hadde aldri trodd et liv med blogg skulle være mer travelt enn mitt gamle liv. Jeg har vel egentlig bare meg selv å takke.
Sette mer pris på hva jeg har
Misforstå meg rett, jeg er utrolig takknemlig. Likevel er det sånn at jeg alt for ofte glemmer dette, og istedenfor klager over helt meningsløse ting. Jeg tror ikke jeg vet hvor heldig jeg selv er, eller hvor bra jeg egentlig har det. Derfor må jeg virkelig skjerpe meg og ikke henge meg opp i småting som ikke betyr noe.
Sette av mer tid til vennene mine
Den siste tiden har jeg nesten ikke møtt noen av vennene mine. Jeg er ikke helt vant til denne livsstilen, og sliter derfor med å rekke over alt. Jeg kan uansett ofre litt tid på sofaen for å være med vennene mine istedenfor. Den siste tiden har jeg virkelig begynt å merke hvor mye jeg savner de. Jeg føler meg nesten litt ensom noen ganger. Jeg kan uansett ikke klage, da dette er min egen skyld.
Som jeg nevnte i tidligere innlegg skal Morten og jeg på en ferie i august. Vi hadde egentlig ikke planlagt en utenlandsreise da vi var i Roma for litt over en måned siden. Det er også utrolig mye som skjer hjemme i Norge, så det er vanskelig å rekke alt. For noen uker siden fikk vi tilbud om å reise til Portugal sammen med Lapoint for å være med på surfekurs. Som dere sikker forstår kunne vi selvfølgelig ikke takke nei. Jeg har alltid hatt lyst til å lære meg å surfe, så dette er virkelig en drøm som går i oppfyllelse.Da ingen av oss har surfet før ble vi enige om å velge level 1 i vanskelighetsgrad. Jeg vet ikke med Morten, men jeg tror det er mer enn nok for meg.
Jeg har alltid hatt lyst til å reise til Portugal, og etter å ha googlet litt gleder jeg meg utrolig mye. Ericeira som er byen vi skal være i, ser så nydelig ut. Jeg gledet meg ikke noe mindre etter å ha sjekket ut Lapoint sin hjemmeside. Nå er jeg virkelig klar for stranden, solnedgang, surfing og bli kjent med nye mennesker. Det som gjorde denne turen enda bedre er at vi reiser sammen med Aleks og Martine ♥ Vi reiser til Portugal 6 august, og skal være der en hel uke.
Om noen av dere skal på surfekurs samtidig som oss, ROP UT! Jeg vil veldig gjerne bli kjent med dere lesere, så det å dra på ferie sammen er jo virkelig en god start. Om du ønsker å lese mer om dette kan du trykke deg inn på Lapoint sine hjemmesider som du finner HER ♥
Det er utrolig deilig når du begynner å forstår hvem du trenger i livet ditt, og hvem du ikke trenger. Som jeg har fortalt dere før så har jeg vært veldig opptatt av å bli likt av alt og alle. Heldigvis er den perioden over. Jeg hadde behov for aksept, og når jeg ikke fikk det var det verdens undergang. I mange år har jeg vært desperat etter å holde på venner, som egentlig ikke er venner. De menneskene du alltid må jobbe for å ha kontakt med, de som ikke gir noe som helst tilbake. Hvorfor vil man egentlig ha sånne mennesker i livet sitt? Hvor kom behovet mitt fra?
Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid å be meg selv om å stoppe. Det er dessverre ikke mulig, men jeg har likevel muligheten å be dere som leser dette om å stoppe. Respekter deg selv nok til å kutte ut mennesker som ikke ønsker deg godt. Mennesker som tråkker deg ned istedenfor å løfte deg opp. De som ikke ofrer sin tid og energi på deg, selv om du gir så mye av deg selv. Det kommer en tid der du ikke føler behovet mer for å bli akseptert av de som blir sett på som kul. Herregud som jeg misliker ordene “populær” og “ikke populær”. Hvem faen har egentlig retten til å bestemme det? Jeg kan love deg at om noen år, vil du ikke bry deg om å være venn med han eller hun som alle ønsker å være venn med nå. Du kommer til å le av deg selv. Du kommer ikke til å forstå hvorfor du brukte så mye tid og energi på noe så meningsløst.
Bruk heller tiden din på de menneskene som aksepterer deg for akkurat den du er. De som støtter deg og heier på deg. De elsker deg, selv for dine negative sider. Ingen mennesker er perfekte, noe dessverre ikke alle forstår. Det beste valget jeg har tatt er å slutte å bry meg. Jeg vil mye heller bruke min tid på de som faktisk ønsker å være med meg. Vennene mine, som betyr alt på denne jord. Ingen av oss var en de kule, men vi har alltid hatt det utrolig morsomt sammen. Vi har alltid støttet hverandre, og brydd oss. For meg er dette mye viktigere enn alle disse overfladiske vennskapene. Så kjære du som leser dette. Respekter deg selv nok til å vite hva du fortjener. Du vil få det mye bedre, det jeg kan love deg.
Nå har jeg akkurat kommet hjem fra trening. Det er bare litt under en time til jeg må være ute av døren igjen, så dere forstår sikkert at jeg har dårlig tid. Ikke noe nytt med andre ord, eller hva? I dag skal jeg noe jeg egentlig ikke liker, så jeg kan ikke forstå hvorfor jeg drar. Jeg elsker å være sosial, så det er vel den eneste grunnen til at jeg velger å være med. Jeg skal snart dra for å møte Martine, for vi skal på TUSENFRYD. Før så elsket jeg karuseller, nå hater jeg det. Hvorfor? Det er egentlig så trist 🙁
Vi er en hel gjeng som skal dra, så litt moro blir det vel. Jeg vet ikke om jeg kommer til å være den som står å ser på, eller om jeg faktisk tør å ta noen karuseller. Vi skal filme hele dagen, så det kommer vel en vlog på bloggen etterhvert. Morten og jeg skal forresten reise til utlandet i august, herregud som jeg gleder meg. Jeg skal fortelle dere mer om dette litt senere idag, så det er bare å følge med. Vi snakkes senere ♥
Tidenes diva bilde. Dette var ikke planlagt, så egentlig var det et ganske kult bilde.
Det er vel ingen hemmelighet at jeg ser for meg en framtid sammen med Morten. Jeg hadde aldri orket å bli sammen med en gutt om jeg ikke hadde trodd det var noe å satse på. Likevel skremmer det meg litt med alle forventingene som kommer med et forhold. Det var noe annet når man var ungdom og fant seg en kjæreste, enn hva det er nå. Nå kommer spørsmål som, “skal dere flytte sammen?” og “vil dere ha barn?”
Skal jeg være helt ærlig med dere så har jeg ikke lyst på barn. Jeg føler meg egentlig veldig alene når det kommer til dette. De fleste vennene mine snakker om hvor mye de gleder seg til å få barn. Så har dere meg da, livredd for å bli gravid og ingen ønsker om å få barn. Jeg vil jo tro at dette kanskje endrer seg med årene, for jeg er bare 22 år. Jeg føler meg alt for ung til å få barn, selv om jeg egentlig ikke er det. Eller er jeg det? Noen ganger føler jeg meg som et barn. Jeg kan enda være både sutrete og sykt barnslig. Hvordan skal jeg kunne ta vare på et barn?
Det vil nok helt sikkert føles annerledes den dagen jeg blir gravid. Det kan godt være at jeg rett og slett bare ikke er klar for å få barn. Jeg vet helt ærlig ikke hvorfor jeg føler det som jeg gjør, det er bare noe jeg alltid har gjort. Det er egentlig veldig merkelig, for jeg er utrolig glad i barn. Det er nok bare ansvaret som bekymrer meg. Jeg er også redd for å være en dårlig mor. Jeg har vært så heldig med min mamma, så jeg føler jeg har mye å leve opp til. Jeg unner virkelig mitt fremtidige barn en like bra oppvekst som det jeg har hatt. Jeg kjenner jeg blir stresset bare av å skrivet dette innlegget. Alt jeg klarer å tenke på er ansvar og tid.
Jeg tror den fremtidige meg vil le av dette innlegget. Det blir nok noe helt annet den dagen jeg får mine egne barn.
Jeg vet ikke om det er det at jeg er syk, eller om hodet mitt bare ikke vil fungere. Jeg våkner opp hver eneste dag, uten å vite hva jeg skal skrive om. Vanligvis har jeg masse inspirasjon, ideer og meninger jeg har lyst å dele med dere. Nå føler jeg meg bare tom. Jeg hater å være i perioder som dette, for det eneste jeg klare å tenke på er hva jeg skal blogge om. Jeg er så takknemlig for denne bloggen, likevel vil ikke hjernen fungere. Jeg er daglig innom andre blogger for å hente inspirasjon, men det er vel da jeg har innsett hvor like vi på topplisten er. Vi er helt forskjellige, men vi blogger likevel mye om det samme. Jeg vil skille meg ut, men hvordan? Jeg har lenge ønsket å ha en reiseblogg, men dette er nok enda langt frem i tid. Jeg har planer om å reise bort i noen måneder, og dere skal helt klart være med på dette. Det er ingenting som gir meg mer inspirasjon enn å besøke nye steder. Det å møte nye mennesker og oppleve en annen kultur.
Uansett hvor mye jeg ønsker å blogge mer om reise og nye opplevelser, så er ikke det et tilfelle nå. Jeg vet at dette bare er for en liten periode, og jeg vet også at det er helt normalt. Man kan dessverre ikke være på topp hele tiden, og det er greit. Om det er noe dere savner på bloggen så gjerne si ifra. Jeg er tross alt ingenting uten dere, og jeg føler derfor det er viktig å høre på deres ønsker også 🙂 Takk på forhånd♥
Siste kvelden i Bodø bestemte vi oss for å gjøre noe jeg absolutt aldri gjør, det vil si bowling. Jeg er utrolig dårlig i bowling, og ender alltid opp med å tape. Jeg er likevel ikke vond å be, for jeg er langt i fra en dårlig taper. Da vi kom på andreplass i Mr og Miss Paradise var jeg så glad på Henriette og Andre sine vegne, så det hadde ingenting å si at vi fikk en andreplass. Spør du meg så er det mer enn bra nok. Morten hadde nok en litt annen tankegang, da han er verdens dårligste taper, haha.
Etter å ha møtt familien til Morten forstår jeg at han har fått det fra et sted. Det å være på bowling med Morten og broren hans (begge er like dårlige tapere, hehe), påvirket meg utrolig mye. Jeg gikk fra å ikke bry meg i det hele tatt, til å plutselig bli en skikkelig dårlig taper. Så dårlig at jeg ble god i bowling, haha. Jeg pleier vanligvis å ha rundt 50-60 i poeng, men denne gangen fikk jeg over 100. Jeg har aldri opplevd å få over 100 før, så for meg var det ganske stort. Det er utrolig hva litt konkurranseinnstinkt kan gjøre med deg. Jeg tror jeg må begynne ha med meg Morten overalt, kanskje jeg oppnår flere mål i livet. Hehe neida, joda.
Dere kan jo gjette hvem som er hvem? Sikkert ikke vanskelig i det hele tatt 😉
En liten fun fact om meg, jeg er en veldig hjemmekjær person. Så dere kan tro det var trist å forlate Bodø i går. Kanskje litt merkelig å kalle det hjem, for det er det jo ikke. Eller, det er jo det. På en måte. Foreldrene til Morten er sånne mennesker som får deg til å føle seg hjemme, og det gjorde jeg også. Moren til Morten er faktisk veldig lik min mamma, så det var som å være hjemme på besøk hos henne. Det har vært utrolig deilig å føle seg som en ungdom igjen, der du våkner opp til frokost og får melding når det er middag. Det er lenge siden, og jeg har glemt hvor mye jeg setter pris på det.
Jeg hadde trodd det skulle være nedtur å komme hjem, men der tok jeg faktisk feil. Det var utrolig godt å komme hjem til sin egen leilighet og sin egen seng. Det var deilig å fylle opp kjøleskapet med alle mine favoritter. Det var også utrolig godt å se Andrea igjen. Det var ikke før nå jeg merket hvor mye jeg har savnet henne. Det er godt å kunne komme hjem å lufte alle tanker og følelser. Hun er vel en av få som kan forstå meg på det meste. Kjenner jeg meg selv er det helt sikkert ikke lenge til jeg er lei av å sove i min egen seng og måtte lage min egen middag. Heldigvis skal jeg møte mamma om noen dager, så skal vi tilbake til Bodø igjen i Juli ♥
Skoene er fra Louis Vuitton til alle dere som lurer <3
Tro det eller ei, jeg er stresset igjen. Jeg føler at 2 av 4 innlegg handler om hvor stresset jeg er. Jeg skjønner hvor usunt dette er, og jeg må vel snart begynne å jobbe med det. Jeg har alltid vært en som stresser mye, så hvordan jeg skal klare å slutte å stresse kan jeg ikke se for meg. Vi er snart på vei til flyplassen, som er grunnen til dette stresset. Vi skal hjem til Oslo, der vi ikke skal være mer enn 10 dager før vi skal reise, igjen. Jeg skal fortelle mer om dette senere ♥
Det har vært en helt fantastisk uke i Bodø. Jeg har møtt så mange hyggelige mennesker, så her trives jeg. Ikke nok til at jeg kunne flyttet hit, men det har alt med klimaet å gjøre. Jeg er alt for glad i sol og varme til å bo i Nord-Norge. Det er heldigvis ikke lenge til vi skal tilbake igjen, noe jeg ser frem til. Takk for meg Bodø, vi snakkes snart!
For 10 år siden var jeg 11 år. Jeg bodde i Tromsø og drømte om å bli politi. Nå 10 år senere bor jeg i Trondheim. Her har jeg bodd i 3 år, men nå er jeg lei. Derfor skal jeg flytte til Los Angeles for å studere. Hadde noen fortalt meg dette for 10 år siden, ville jeg aldri trodd på dem.
Har du noen ganger tenkt over at alle valgene du har tatt, har fått deg akkurat dit du er i dag?
Jeg har bodd i Tromsø store deler av livet mitt, men aldri følte jeg meg hjemme. Hadde det ikke vært for alle tårene og maset om å flytte til Tønsberg, ville jeg nok vært på et helt annet sted i livet den dag i dag. Jeg ville ikke hatt all erfaringen jeg har fått ved å flytte og måtte omstille meg. Jeg hadde helt annet liv og venner da, enn hva jeg har nå. Miljøet rundt meg var annerledes. Jeg ville nok vært en helt annen person.
Hadde jeg ikke flyttet til Tønsberg hadde jeg aldri dratt på Utøya i 2010. Hadde jeg ikke dratt på Utøya i 2010 ville jeg aldri møtt Victoria som tok meg med igjen i 2011. Selv om Utøya har gitt meg arr jeg alltid vil ha og tatt fra meg mennesker jeg aldri vil se igjen, har den introdusert meg for mennesker jeg ellers aldri ville møtt. Utøya har også lært meg hvor brutalt livet kan være. Utøya tvang meg til å bli voksen da jeg kun var 16 år, noe som har gjort meg til akkurat den jeg er i dag.
Hadde det ikke vært for Utøya hadde jeg aldri flyttet til Trondheim.
Hvordan hadde livet mitt vært da? Hvor hadde jeg vært i dag om jeg ikke hadde følt for å komme meg vekk fra Tønsberg en stund? Selv om jeg er veldig klar for å flytte hjem igjen å komme nærmere familie og venner, angrer jeg ikke et sekund på at jeg flyttet til Trondheim. Jeg husker hvor redd jeg var for et helt nytt liv. I senere tid har jeg skjønt at det var akkurat dette jeg trengte. Jeg trengte å utfordre meg selv, jeg trengte å bli kjent med andre mennesker og jeg trengte å føle meg usikker og redd.
Jeg er 21 år og har allerede bodd i 3 byer.
Tenk så tøff jeg har blitt. Tenk så mange mennesker jeg har møtt. Så mye jeg har utfordret meg selv og ikke minst hvor mye jeg har lært. Det var ikke dette livet jeg så for meg for 10 år siden og det er jeg evig takknemlig for. Jeg har fått så mye mer enn hva jeg egentlig hadde planlagt. Eller jeg har ikke fått det, jeg har jobbet for det. Nå drar jeg snart til Los Angeles for å bo der i nesten et halvt år, hvem vet hvordan retning livet tar etter det ?
Jeg skulle ønske jeg kunne gitt deg som leser dette alle erfaringene jeg har fått med å utfordre meg selv. Jeg skulle ønske jeg kunne introdusert deg for alle menneskene jeg har møtt. Jeg skulle ønske du kunne kjent alle følelsene jeg har kjent. Jeg kan garantere deg at du ville gjort akkurat det samme. Livet er for kort til å gjøre det samme hver eneste dag, kun for at man er redd for forandring. Forandring er bra.
Dette innlegget skrev jeg 28.06.2016. På dette tidspunktet skulle jeg reise til LA for å studere make-up. Jeg hadde meldt meg på skole og ordnet boplass. På dette tidspunktet visste jeg ikke noe som helst om Paradise. Jeg kan ikke engang huske om jeg hadde meldt meg på. Når jeg først fikk tilbudet var jeg veldig usikker på om jeg skulle takke ja. Los Angeles kunne jeg gjøre når som helst, men Paradise Hotel skjer bare en gang. Det var nå eller aldri. Tør jeg dette? Tenk om jeg ikke hadde takket ja.
Jeg hadde ikke hatt kontrakt med Side2. Jeg hadde ikke hatt Morten, Kevin eller Andrea. Jeg hadde kanskje ikke bodd i Oslo. Livet mitt hadde vært helt annerledes enn hva det er nå. Tenk om jeg hadde dratt til Los Angeles istedenfor.
