Det er noe som har provosert meg denne uken. Eller vent nå, det har faktisk provosert meg en god stund nå. Er det noe jeg alltid har vært, så er det åpen rundt dette med at jeg ikke ønsker barn. Det er vel ingen hemmelighet at jeg føler meg litt alene, for de fleste jeg kjenner ønsker å stifte en familie. Likevel møter jeg noen mennesker som sitter med de samme tankene og følelsene som meg. Hvorfor er det sånn at jeg ikke ønsker barn? Det er ingen spesiell grunn, jeg har bare aldri følt behovet. Akkurat nå har jeg andre drømmer, som å reise jorda rundt.
For noen dager siden valgte jeg å skrive et innlegg om akkurat dette. De fleste kommentarene var positivt og støttende, men jeg fikk også spørsmål om jeg ikke synes det var drøyt å si at jeg ikke ønsket å få barn. Det kom også en DM på Instagram der jeg fikk en lang tekst med at mennesker som ikke vil ha barn er egoistiske, og at jeg umulig kunne like barn. Meldingen ble avsluttet med at jeg burde skamme meg. Er det virkelig sånn at jeg skal sitte her å skamme meg for at jeg ikke ønsker å få barn? Nei vet du hva, det kommer jeg ALDRI til å gjøre. Noen ønsker å få barn, og andre ikke. Vi har forskjellige liv og behov, og det er akkurat derfor vi skal respektere hverandre.
Mange av de jeg har møtt som tenker og føler det samme som meg, har fortalt meg at de har møtt fordommer. Skal jeg være helt ærlig med dere, så trodde jeg ikke på det. Hvorfor skal man oppleve å ikke bli respektert for at man ønsker noe annet enn hva kanskje flertallet gjør? Dere med slike holdninger, skjerp dere. Det er helt greit å ikke forstå, men det er ikke greit å dømme andre for at de ønsker noe annet enn deg. Kanskje jeg en dag ønsker å få barn, hvem vet. Jeg er bare 22 år gammel, og akkurat nå har jeg andre mål og drømmer jeg skal oppnå først. Jeg elsker barn, selv om jeg ikke har kjent på følelsen av at jeg vil ha mitt eget. Det burde absolutt ikke være unormalt i min alder. Jeg kommer ikke til å sitte her å skamme meg, for at du ikke respekterer meg.
