Nå burde jeg egentlig pakke, men istedenfor drikker jeg Pepsi Max og ser på barne-TV. Det sto på i det jeg skrudde på TV, og av en eller annen grunn fant jeg dette spennende. Det handler om drager og noen som sloss, nesten litt Hercules. Nok om barne-TV, i dag reiser vi til Tønsberg. Det er bare 3 dager til Slottsfjell, herregud som jeg gleder meg. Det skal bli så utrolig godt å se alle vennene mine igjen, noen har jeg ikke sett siden forrige sommer.
Som jeg har fortalt dere før så reiser jeg direkte fra Tønsberg til Trondheim etter Slottsfjell. Det eneste som er kjipt med at jeg har bodd over halve Norge er at jeg må reise Norge rundt for å besøke alle. Jeg skal ikke være mange dagene i Trondheim før jeg reiser til Bodø, også skal Morten og jeg til Portugal. Med andre ord skal jeg ikke være hjemme i Oslo på lenge. Jeg er jo veldig rastløs av meg, så det at jeg skal reise så mye passer meg perfekt.
Forresten, som jeg fortalte dere før så reiste vi til Palmesus sammen med MTV-Norway. 14.07 har MTV arrangement på Foynhagen i Tønsberg, du finner det her. Sommerfest er et årlig arrangement i Tønsberg, og det er alltid like morsomt. Da dette skjer under Slottsfjell kan jeg garantere masse mennesker og god stemning. Det er ikke noe som er bedre enn The Sense om sommeren, så det er virkelig verdt å ta turen. Kanskje vi sees? <3
FACEBOOK HER – INSTAGRAM SOFIEENILSEN -SNAPCHAT SOFIEEEC
Nå er jeg på vei til å gjøre noe jeg mest sannsynlig kommer til å angre på i morgen. Dette er så typisk meg, og det er kanskje derfor det alltid tar 3 uker lengre for meg å bli frisk enn alle rundt meg. Jeg er nå på vei ut, hehe. Edru vel og merke, for formen er ikke så bra at jeg kan drikke i dag. Jeg vet selv at jeg burde holde meg hjemme og helst ligge i sengen i dag, men det jeg klarer ikke. Det er også bursdagen til broren til Morten, så jeg føler nesten jeg må stikke innom en tur. Han bor i Bergen, så det er ikke så ofte han er her i Oslo.
Alle skal også ut i dag, og det verste jeg vet er å gå glipp av noe. Jeg vil ikke ligge i sengen å se på snap hvor morsomt alle andre har det, det er uaktuelt. Jeg har med andre ord ikke lov til å klage på formen i morgen, for jeg velger dette helt selv. Nå må jeg nesten løpe, vi snakkes i morgen <3
Så hører vi liksom sammen? Skal virkelig et kjønnsorgan bestemme hvem man skal forelske seg i og ikke? Ikke faen. Etter at jeg skrev et innlegg om det å forelske seg i samme kjønn (HER), fikk jeg noen kommentarer jeg reagerte kraftig på. Enkelte var så stygge at jeg valgte å ikke godkjenne de, rett og slett av respekt for homofile. Akkurat som det ikke er vanskelig nok å komme ut fra før av, så skal mennesker som deg gjøre det enda verre.
Holdninger som dette hører ikke hjemme noen steder, og det er ekstremt gammeldags. Det er ingen som tvinger deg til å bli sammen med det samme kjønn, så hvorfor plager det deg så mye da? Det er ikke ditt liv og det går ikke utover deg på noen som helst måte, så hvorfor må du blande deg? Kjærlighet er det samme, om det er en gutt og en jente, eller to gutter. Vi må virkelig lære å respektere hverandre, er det virkelig så forbanna vanskelig?
“At noen ikke aksepterer at andre har andre meninger gjør meg kvalm og forbanna. Det er litt synd egentlig, for det bør være mulig å være uenig uten å bli kvalm og forbanna” Denne kommentaren fikk jeg også, etter at jeg skrev at holdinger som er i mot homofili gjør meg kvalm. Selvfølgelig skal man være uenige uten at noen blir kvalm. Vi kan være uenige i politikk. Du kan stemme høyre, mens jeg stemmer AP. Du kan like Donald Trump, jeg kan mislike han. Du kan elske den nye toppen du har kjøpt, mens jeg kan synes den er stygg. Du kan like mye sminke, mens jeg kanskje liker minst mulig. Uenigheter er fint, og det er sunt å diskutere. Det er bare forskjell på å ha meninger om noen sin legning og skattelette. Politikk er for å diskuteres, for det er umulig å gjøre alle fornøyd. Vi har fått en stemme for å bruke den, men IKKE når det kommer til andre sitt privatliv. Det er og skal heller ikke være en skam å forelske seg i det samme kjønn. Det er helt normalt. Det er vakkert som alle andre forelskelser, og ikke minst beundringsverdig.
Ja, det er beundringsverdig. For jeg vet ikke selv om jeg hadde turt å være åpen om min legning om jeg hadde vært homofil, når jeg ser hvor trangsynt samfunn vi lever i. Jeg kjente jeg ble oppriktig sint etter å ha lest noen av kommentarene, og det er akkurat derfor jeg velger å bruke min stemme. Jeg snakker for de som kanskje ikke tør, eller for de som er lei av å kjempe for en respekt som burde være en selvfølge. Det burde aldri, og da mener jeg aldri være en skam å ikke være hetero. Kjærlighet er kjærlighet, uansett.
Klokken er snart halv 11, og jeg har prøvd å skrive dette innlegget i 2 timer nå. Hele kroppen verker og alt jeg vil akkurat nå er å sove. Jeg har kanskje sovet 2 timer i natt, for influensa og hoste har tatt over kroppen min. Dette er virkelig det verste tidspunktet å bli syk på, jeg har ikke tid. Det er lenge siden jeg har vært så her dårlig også, det tror jeg er mange år siden. Dette er faktisk helt jævlig, jeg har virkelig glemt hvor vondt influensa kan være. Det gjør vondt i fingertuppene bare av å skrive på tastaturet, haha. Da er det ille vettu
Planen idag er egentlig å dra ut for å feire bursdagen til Morten sin bror, men akkurat nå føles det ut som at jeg må holde meg hjemme. Om jeg drar ut i dag vil jeg nok gjøre situasjonen vondt verre, og det er ikke noe jeg ønsker. Nå er det bare 4 dager til Slottsfjell, og da MÅ jeg være frisk. Tenk så utrolig kjipt å ikke kunne være med på Slottsfjell, det hadde vært krise 🙁
Nå skal jeg slutte å synes synd på meg selv, sorry for et skikkelig klageinnlegg. Jeg er dessverre sånn at jeg går fra å være 22 år til 7 år med engang jeg blir syk, kan ikke noe for det. Nå skal jeg prøve å få i meg noe mat, så må jeg komme meg avgårde til vippetimen min. Du vet man er avhengig av vipper når man ikke avlyser timen selv om kroppen er full av influensa og hoste, haha. Vi snakkes senere i dag <3
Dette ordtaket har en viktig betydning, for det ligger så mye sannhet bak. Som jeg har fortalt dere før så var jeg veldig skeptisk til Kevin i det jeg fikk se han. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd at han kom til å bli en av mine bestevenner. Hvorfor? Rett og slett for at jeg dannet meg et inntrykk av han uten å kjenne han. Beklager for at Kevin har vært nevnt mye den siste tiden, men historien vår passer perfekt til dette innlegget.
Et av mine beste minner fra PH <3
Det er ikke ofte jeg dømmer andre mennesker før jeg kjenner de, men det skjer. Jeg har lært meg at man ikke skal dømme før man vet, men noen ganger tar følelsene over. Det er ikke alltid jeg klarer å fortelle meg selv at jeg må gi det en sjanse, før jeg skal ha en mening om noe jeg egentlig ikke vet noe som helst om. Da jeg fikk Kevin som partner skjedde dette. Jeg trodde helt seriøst at det kom til å bli kjempe kleint å dele rom med Kevin, kun på grunn av et bilde der det sto en tekst under. “Vi har ingenting til felles, jeg kan ikke være partner med han“. Tenk at jeg faktisk har sagt noe sånt om et menneske jeg har så utrolig mye til felles med. Jeg er evig takknemlig for at jeg ble presset til å være i en situasjon jeg egentlig ikke ønsket å være i, for Kevin og jeg ville aldri hatt det samme vennskapet idag visst ikke.
Kevin er en helt fantastisk gutt, og jeg føler meg så heldig som har en sånn som han i livet mitt. Aldri hadde jeg trodd at gærningen med alle tatoveringene skulle bli en av mine bestevenner. Han jeg ringer til klokken 02.00 på natten når jeg er full, kun for å få trøst over meningsløse ting. Han som kan bli irritert på meg når hønemor Sofie kommer frem. Han som ler av meg hver eneste gang jeg løper rundt for å rydde småting han har plassert rundt om kring i leiligheten. Jeg vasker faen meg bokserne til Kevin, og han sover her flere ganger i måneden. Tenk alt jeg hadde gått glipp av, om jeg ikke hadde blitt kjent med Kevin. Selv om det bare er småting, betyr de likevel veldig mye.
Jeg har heldigvis vokst, og det er veldig sjeldent at jeg dømmer andre mennesker. Det kan likevel skje, som i dette tilfelle. Jeg tror likevel at jeg har lært nå. Det å faktisk bli kjent med Kevin var en skikkelig oppvekker, og det er jeg glad for. En så fantastisk gutt som han skal man lete lenge etter, og hun som kaprer han en dag er verdens heldigste jente. Kevin er så mye mer enn masse tatoveringer og en klein beskrivelse av seg selv(hehe sorry). Kevin har en unik personlighet og et hjerte av gull, og det er det som virkelig betyr noe.
Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Eller, jeg vet vel egentlig det. Jeg vet selv at vi mennesker har alt for lett for å forhåndsdømme, og jeg tror helt ærlig at vi går glipp av mye fint på grunn av dette. Vi må lære oss å utfordre oss selv noen ganger, og bli kjent med mennesker vi kanskje ikke tror vi har noe til felles med. En ting er sikkert, du vil lære utrolig mye.
HAR MORTEN FLYTTET INN TIL ANDREA OG MEG?
Nei, det har han ikke. Alle Morten bodde sammen med har flyttet ut, og nå flytter noen nye inn. De ble derfor enige om å gjøre leiligheten hjemmekoselig, noe den virkelig har blitt. Jeg gleder meg til å vise dere 😀
Når kommer AQA-videoen med Kevin?
Vi spilte den inn i går, så jeg skal redigere den med engang jeg har mulighet.
Hadde du noen ganger følelser for Kevin?
Nei, det hadde jeg ikke! Kevin og jeg ble gode venner med engang, og sånn har det alltid vært 🙂
Hvor er den røde toppen fra?
Dette er også en badedrakt, som er fra Triana <3
Hva synes du om at Martine L og Aleksander skal på surcamp samtidig som deg og Morten?
Det synes jeg er såå koselig <3 jeg gleder meg masse!
Har du noen tips for å komme seg ut av en tøff periode?
Dette spørsmålet er egentlig ganske vanskelig, for det er så individuelt fra person til person. Det som funket for meg var å ikke legge meg ned å synes synd på meg selv. Noen dager er OK, men ikke la dette bli en vane. Jeg var masse ute sammen med venner for å holde meg opptatt. Prøv å tenk på noe annet, hver med mennesker som gjør deg godt. Nå vet jeg ikke din situasjon, men det vil alltid ordne seg til slutt <3 ikke gi opp
Hvor mye tid legger du i blogging?
Minst 10 timer om dagen, ofte 12-15. Jeg bruker halve dagen min til å planlegge, skrive innlegg, ta bilder, redigere og publisere. Blogging tar laaang tid for dere som tror dette er så enkelt 🙂 Verdens beste jobb da, vel og merke <3
Hvorfor kastet dere Morten ut av leiligheten?
Dette var noe vi bare tullet med, Morten er ikke kastet ut 🙂 Han er her enda hveeer eneste dag <3
Som jeg har fortalt dere tidligere så har jeg en ganske travel sommer. Dette er faktisk siste uken jeg er hjemme i Oslo før midten/slutten av august. Morten og jeg har kanskje planlagt å gjøre noe veldig morsomt, men vi har ikke bestemt oss enda. Det kan være at vi avventer å reiser til andre siden av jorden i september istedenfor. Jeg skal fortelle dere alt senere ♥
9-16 TØNSBERG/SLOTTSFJELL
På søndag reiser Morten, Julie, Sebastian og jeg til Tønsberg for å være der i en uke. Det er snart Slottsfjell, noe vi selvfølgelig skal på. Vi alle er litt lei av Oslo, så vi bestemte oss for å dra noen dager før. Hva er vel bedre enn sommer i Tønsberg? Vi skal grille, bade, sole oss og kjøre båt. Herreguud som jeg gleder meg <3
16-20/21 TRONDHEIM
Min kjære bestevenninne har kjørt hele veien fra Trondheim til Oslo for å være sammen med meg i 2 uker. Jeg skal derfor sitte på med henne tilbake til Trondheim igjen, sånn at jeg får vært der i noen dager. Jeg har mange av vennene mine der, og noen av de har jeg ikke sett på lenge. Stine som også er en av mine bestevenner befinner seg i Trondheim i hele sommer, så jeg må selvfølgelig reise dit en tur.
21-2 AUGUST / BODØ
Vi skal igjen til Bodø, noe jeg selvfølgelig gleder meg til. Jeg hadde det utrolig fint den uken vi var der i juni, for Morten har virkelig verdens beste familie. Menneskene som er fra Bodø er generelt veldig hyggelige, noe jeg liker godt! Vi skal ikke bare på ferie for å kose oss, vi skal også på Opptur mens vi er der. Det kan være at Andrea og Kevin også skal være med. Dette blir koselig <3
Dette blir et sent og siste innlegg for denne dagen. Jeg burde egentlig gjøre alt annet enn å blogge nå, men jeg føler likevel at jeg må vie litt tid til bloggen også. Jeg har vært opptatt i hele dag på IKEA, haha. Som dere sikkert har fått med dere så har det ikke vært så veldig fint hjemme hos Morten. Det har faktisk vært så uhyggelig at han rømte til Andrea og meg. Jeg har ikke vært på besøk hos Morten en eneste gang siden jeg fikk leiligheten i Oslo 5 april, det sier kanskje sitt? Nå som alle i kollektivet flytter ut utenom Morten, ble det nye kollektivet enige om å gjøre det litt hyggelig her.
Her er altså bilder av guttebula ingen ønsker å bo i. Som dere ser så er det bare kaos her akkurat nå, eller fullstendig kaos som Morten ville sagt 😉 Jeg tror dette blir en lang natt om vi skal gjøre alt ferdig i kveld, men jeg er 100% sikker på at det vil bli veldig fint til slutt. Dere får se resultatet i morgen, gled dere ! Ha en fin kveld alle sammen ♥
Aldri har jeg vært sammen med ei jente, men kan jeg egentlig forelske meg i det samme kjønn? De jeg har vært sammen med og holdt på med har alltid vært gutter. Jeg har aldri blitt tiltrukket av en jente før, og jeg tror nok heller ikke dette er noe som kommer til å skje. Hadde jeg blitt forelsket i en jente derimot, så hadde det vært helt greit. Det skal ikke være sånn at det skal være feil å elske det motsatte kjønn. Slike holdninger gjør meg kvalm og forbanna.
For hva er det egentlig som gjør det så forbanna feil ? Kjærlighet er kjærlighet, uansett. Om du elsker en gutt eller en jente, så er fortsatt kjærligheten lik. Eller, den er kanskje ikke lik. For alle viser kjærlighet på sin unike måte. Min måte trenger kanskje ikke å være den samme som din, men det er uansett kjærlighet. Forstår dere? Uansett hvordan man ser eller føler den, så er det vakkert.
Holdinger som at kvinner og menn hører sammen er gammeldagse, og burde ikke-eksisterende i 2017. Det skal ikke være sånn at du skal føle på skam for at du forelsker deg i det samme kjønn. Det er ingenting å skamme seg over, for igjen så er det bare kjærlighet. Det er ingen som kan fortelle deg at det du gjør er feil, og mennesker som sier ting som dette har det dessverre ikke bra med seg selv. Tenk om vi bare kunne akseptere hverandre for den vi er. Uansett rase, kjønn eller legning. Når alt kommer til alt, så er vi alle bare mennesker. Vi er bare født på forskjellige steder, oppdratt på forskjellige måter og utviklet oss deretter. Noen tror på gud, andre tror på Allah. Noen blir forelsket i gutter og andre i jenter.
Du er den du er, og du er mer enn bra nok. Du skal aldri skamme deg for å gjøre det som føles rett for deg. De som virkelig er glad i deg og bryr seg om deg, vil støtte deg uansett. Kjærligheten er den samme, uansett.
De neste ukene før 22 juli kommer jeg til å dele noe veldig personlig med dere. Jeg har tekster som jeg skrev rett etter Utøya, som jeg har tatt vare på. Det er utrolig rart å lese dette igjen, for mye har forandret seg. Det er også mye detaljer jeg ikke husker, eller fortrengt er vel det rette ordet å bruke. Jeg har ikke endret noe på teksten, og det vil dere nok merke med litt skrivefeil her og der. Jeg tenker uansett ikke at det har så mye og si. Nå får dere lese den uredigerte sannheten. Overskriftene på innleggene jeg kommer til å legge ut er overskrifter jeg skrev da. Alt er som det var for nesten 6 år siden..
Jeg får ofte spørsmål av forskjellige lesere som lurer på om jeg kan skrive om ting de lurer på, derfor har jeg nå bestemt meg for å svare på spørsmålene deres kanskje 2 ganger i uken. Det var veldig mange som har spurt om det samme, og det er ” Hvordan er ditt forhold til gjerningsmannen, hva føler du når du ser eller hører noe om han?”
Det er egentlig veldig mange stygge ting jeg har lyst å skrive ned her. Hvor jævlig han er, hvor mye jeg hater han, hvor lyst jeg har å gjøre livet hans til et helvete, og hvor mye han har ødelagt. Hva hjelper egentlig dette meg? Det hjelper absolutt ingenting, og alt jeg sitter igjen med etter å ha tenkt på han er sinne og sorg. Derfor prøver jeg ikke å tenke på han, jeg vil ikke tenke på han. Jeg vil glemme han, for godt. Jeg vet at jeg aldri kommer til å glemme han, hvordan kan man glemme en person som tok fra oss 77 mennesker? en person som har ødelagt så mange liv, en person som prøvde å drepe deg. Jeg kommer ikke til å gå rundt å snakke om han, for han fortjener ikke et eneste ord. Jeg nevner aldri navnet hans heller,for det burde bli glemt. Jeg ser nesten aldri på nyheter eller leser aviser for jeg klarer virkelig ikke å høre om han. Jeg har ikke lyst å høre om hvor forferdelig barndom han har hatt, eller alle feilene politiet har gjort. Hvorfor han klarte å gjennomføre planen sin. Alt han har planlagt i 9 år. Hva får man ut av å høre på sånne ting? Jeg får i alle fall ingenting ut av det. Bortsett fra at det tapper all energi ut av meg og at jeg har lyst å legge meg under dyna å bli der en god stund.
Jeg har også tenkt ofte, hva kunne jeg gjort annerledes? Men jeg får aldri noe svar, for det er ikke noe vi kunne gjort. Vi var stuck på en øde øy sammen med en massemorder, hva kunne vi gjort? Det har vært så mange ganger jeg har ønsket at jeg hadde turt å gjøre noe, at jeg ikke hadde vært så redd. Kastet meg over han, løpt mot han og dyttet han ned når han sto ved stupene. Jeg vet at det er også en tanke jeg burde legge fra meg, for det hjelper meg ikke det heller. Jeg vet at det er mange som sitter igjen med sånne tanker. Er det virkelig vår skyld? Hva kunne vi gjort? Det var en jente som la ut et bilde der noen av oss svømte og skrev under ” Det var 500 ungdommer på en øy, hvorfor tok dere han ikke sammen istedenfor å flykte?” Når jeg leste det kjente jeg at det stakk i magen. Tror virkelig enkelte at det var så lett? 500 ungdommer som hadde panikk, hva skulle vi gjort? Samlet oss i en flokk å løpt mot han? Skulle vi da diskutert hvem som som skulle løpt først for å så bli skutt og drept først? Vi var hjelpeløse. Det var ikke noe vi kunne gjort annerledes. Det eneste vi kunne gjøre var å prøve og redde livet sitt og de du sammen var med. Vi kunne passe på hverandre, og det gjorde vi.
Som dere kanskje har forstått så har jeg valgt å ikke bry meg så mye om gjerningsmannen, selv om det er vanskelig. Uansett hvor man går så hører man jo snakk om han. Han har ødelagt for mye, og jeg skal ikke la han ødelegge mer.
