Da er endelig vloggen vår fra Palmesus ute. I går spilte vi inn sminkevideo der Morten sminker meg. Alt jeg kan si er at dere kan glede dere til resultatet, det er noe av det verste jeg har sett, haha. Kevin og jeg skal spille inn spørsmålsrunden i dag også, så dere har mye å glede dere til fremover. Jeg håper dere liker videoen, og gjerne kom med forslag til hva vi kan gjøre neste gang ♥
Jeg trenger forresten hjelp til hvordan jeg kan få youtube videoen større. Jeg lagrer den i størrelse 740×416, men når jeg publiserer innlegget er den plutselig kjempe liten? Whyy ? 🙁
Morten og jeg har valgt å ha et åpent forhold, så det stemmer at Tinderprofilen dere har funnet av meg er ekte. Hehe neida, selvfølgelig er den ikke det. Jeg setter likevel stor pris på at dere sier ifra når dere finner falske profiler av meg, slik at jeg har mulighet til å gjøre noe med det. Denne profilen er tydeligvis registrert på at den skal matche med jenter som jeg har forstått det. Så om noen av dere har matchet med meg på Tinder og hatt en samtale med meg, så er det ikke meg. Så jeg må bare beklage at om noen av dere har hatt en samtale med “meg”. Jeg skal prøve å gjøre alt for å få den slettet 🙂
Akkurat nå sitter jeg i sofaen å blogger mens Julie og Morten lager pizza, hehe. Det er godt å ha bloggen å skylde på, for jeg slipper ofte unna å gjøre ting som dette. Bloggen kommer alltid først, og da nekter de andre å vente som oftest. Jeg synes det er helt greit Morten bidrar litt i og med at han bor her helt gratis. Andrea og jeg har faktisk begynt å gi han oppgaver her hjemme, haha. Her om dagen måtte han brette litt klær. Nå er det bare Kevin igjen, vi får se hva slags oppgaver vi gir til han 😉 Viktig å bidra til kollektivet, ikke sant?
Som dere så på Snapchat og Instagram så har jeg shoppet mye på Nelly de siste dagene. Det er lenge siden jeg har handlet, så det var virkelig på tide å fornøye garderoben. Det er forresten final sale på Nelly akkurat nå, så om du ønsker klær til en billig penge ville jeg sjekket ut salget. Jeg fant så mye fint. Det er nå 20% avslag på varer som allerede er nedsatt i pris, så det gjelder å være rask. Jeg unyttet salget til de grader og må derfor dele opp dette innlegget. Jeg handlet hele 19 varer!! Så det ble litt for mye på et innlegg.
Dere må gjerne si ifra om dere ønsker flere av disse innleggene. Jeg har aldri laget et innlegg som dette før, da jeg er alt for dårlig til å linke til klærne mine. Sorry! Jeg skal skjerpe meg 🙂
I går ble det en liten tur til Sverige da vi skulle handle litt mat og drikke til Tønsberg og Slottsfjell. Selv om harryturer er noe for seg selv, så er det virkelig verdt å hamstre masse godt for en billig penge. Jeg elsker utvalget i Sverige, hvorfor har vi ikke like bra utvalg her i Norge? Vi henger seriøst etter med alt, noe jeg merket ekstremt godt etter reisen til Los Angeles. Vi bor heldigvis i et veldig fint land da, så jeg skal ikke klage.
Jeg angrer på at jeg ikke tok bilde av oss på vei hjem igjen. Vi så ut som en familie på tur, med en alt for full bil. Jeg fikk vibes da man var små og hadde pakket alt for mye for å reise en helg på hytta, haha. Ikke nok med full bil, Julie satt med en kasse øl på fanget mens vi som satt i baksetet var gjemt bak masse poser og Pepsi-Max. Vi så utrolig teite ut og nesten litt kriminell. Jeg forbinder overfylte biler med kriminalitet, har ingen anelse hvorfor. Jeg er iallfall kjempe fornøyd nå som hele kjøleskapet er fylt med Pepsi, sjokolade og Nocco <3
Vi har også fått kjøpt masse digg til Tønsberg og Slottsfjell. Vi reiser til Tønsberg før på Torsdag da Morten, Andrea, Kevin og jeg skal gjøre noe morsomt sammen med Se og Hør før den tid. Jeg prøver desperat å finne en hytte på Tjøme som vi kan bo i fra Torsdag, da jeg ønsker å tilbringe noen dager der. Jeg elsker Tjøme om sommeren, det er så mye deiligere enn å bo i byen. Båttur, stranden, bading og grilling. Ååh, jeg vil. Jeg har sett på hytter i hele kveld, men det er nesten ingenting som er ledig 🙁 Jeg gir uansett ikke opp. Sommer på Tjøme <3
Nå skal jeg fortelle dere noe om meg som egentlig er veldig ironisk. I alle år har jeg alltid sagt at jeg trives best som singel, likevel har jeg vært mer opptatt enn hva jeg har vært singel. Man skulle nesten tro at jeg var redd for å være alene, men det er absolutt ikke det som er problemet. Jeg hadde det veldig bra det året jeg var singel før jeg møtte Morten. Det var utrolig godt å bare ha seg selv å tenke på og slippe å bekymre seg over en annen.
Likevel har jeg det sånn at jeg alltid møter noen. Jeg føler alle vennene mine snakker om at de har så lyst på kjæreste, men aldri finner noen. Så kommer jeg da, som har vært ganske heldig med mine kjærester. Jeg vil nok tro at det har mye med at jeg ikke er på leting etter kjæreste. Alle vennene mine som desperat har vært på utkikk etter kjæreste har aldri funnet, eller så har det vist seg å være helt feil. Det kan selvfølgelig være en tilfeldighet, men jeg føler at man har litt lettere for å ta det man får om man er desperat etter en kjæreste. Misforstå meg rett, det er sikkert mange som vil ta seg nær av den setningen der. Se litt mellom linjene, så kanskje dere forstår hva jeg mener.
Planen var aldri å forelske meg i Mexico, det var faktisk det siste jeg ville. PH-forhold har kanskje ikke vært helt min greie, og i de fleste tilfeller har det ikke funket. Følelsene man har i Mexico trenger ikke alltid å være de samme når man kommer hjem, noe det heldigvis var i dette tilfellet. Jeg er utrolig glad for at jeg har møtt en gutt som Morten. Jeg ville aldri gått inn i et forhold med han om jeg ikke trodde dette var noe å satse på. Forhåpentligvis er det han jeg skal dele resten av livet mitt sammen med, noe jeg virkelig gleder meg til ♥
Det føles utrolig godt å ha funnet en gutt som fjerner alle mine behov for å være singel. Nå synes jeg det er deilig å ikke bare ha meg selv å tenke på. Ikke minst det å alltid ha noen der. En man legger seg med hver natt og våkner opp sammen med. Følelsen av å være så knyttet til en annen på både godt og vondt, det er utrolig fint. Jeg elsker den følelsen.
Jeg har allerede skrevet et innlegg om dette, men da jeg enda får spørsmål daglig velger jeg å skrive et nytt. Spørsmålene som alltid gjentar seg er, “hvorfor er du nesten ikke med på kollektivet?” Ble du kastet ut?” “Gjorde du noe som ikke var lov?” Jeg skjønner veldig godt at dere lurer, for jeg har selv sett at jeg nesten ikke er med. Til og med den episoden der jeg hadde bursdag ble jeg nesten ikke tatt med. Den handler mer om alle andre enn meg, haha.
Jeg har aldri spurt produksjonen om hvorfor jeg nesten ikke er med i programmet, men jeg tror likevel at jeg vet hvorfor. Jeg var utrolig sliten i det jeg kom hjem fra Mexico. Mange tror at jeg brukte dette som en unnskyldning for hvorfor jeg oppførte meg som en bitch på slutten av oppholdet. Jeg var masse hos psykolog da vi kom hjem, og det eneste jeg gjorde var å sove. Det var derfor ganske tøft å skulle spille inn et nytt program samtidig som jeg prøvde å få det bedre. Jeg ga derfor ingenting til produksjonen. Jeg var negativ hver eneste dag og skjønte ikke hvorfor jeg skulle være med på dette. Jeg var også veldig forelsket i Morten, og sov derfor over hos han hver natt. Jeg møtte alltid opp på innspilling, men de merket nok at jeg aldri var tilstedet utenom da vi skulle lage TV.
Produksjonen bestemte seg nok for å fokusere på de som faktisk ga noe, og det er veldig rettferdig. Hvorfor skulle jeg få masse TV-tid når jeg ikke ga noe tilbake? Dere lurer sikkert på hvorfor jeg ikke bare takket nei, men det var rett og slett ikke et alternativ. Da vi skrev under kontrakten til Paradise Hotel skrev vi også under på at vi takket ja til å være med på programmet som skulle komme i ettertid. Så det er ingen spesiell grunn til at jeg er lite med. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere litt drama å fortelle at jeg ble kastet ut, hehe. Neida, forklaringen er veldig kjedelig, men jeg håper dere fikk svar på det dere lurte på ♥
Akkurat nå sitter jeg med en følelse jeg ikke kan beskrive. Ord blir fattige og jeg vet ikke hva jeg skal si. Alt jeg kan si er tusen takk <3 Jeg gruet meg til å poste innlegget om pappa i går, for det er veldig personlig og sårt tema. Jeg har selv fått kjent på kroppen hvor slemme mennesker kan være, og det å da få oppleve så mange snille mennesker gjorde meg godt. Vanligvis vil jeg takle å høre at pappa ikke ville vært stolt over meg, og at jeg kun skriver dette for å få oppmerksomhet, men ikke i går. Det var en vond dag, og det er enda vondt i dag. Jeg fikk heldigvis bare et par kommentarer, men de godkjente jeg ikke. I går fikk dere ikke lov til å trykke meg ned.
Derfor vil jeg takke alle dere som skrev til meg i går. Jeg fikk over 70 kommentarer på blogginnlegget, rundt 40 på Facebook og mange av vennene mine tok kontakt. For dere tar det kanskje noen sekunder å kommentere et hjerte, men for meg betyr det mer enn bare et par sekunder. Selv om jeg ikke har svart en eneste en, så skal dere vite at jeg har lest absolutt alt. Jeg har fortsatt at det er mange som er i den samme situasjonen som meg, og det gjorde vondt å lese. Jeg skulle ønske jeg kunne gi en klem til hver og en av dere <3
Er det en ting jeg lærte i går, så er det at jeg må bli flinkere til å snakke om følelser. Morten prøvde å snakke med meg om det, og det eneste jeg gjorde var å avvise han. Det første jeg sa når jeg når vennene mine tok kontakt var “jeg vil ikke snakke om det” Hvorfor er det så vanskelig å snakke om følelser? Jeg har alltid vært sånn, og det irriterer meg. Jeg hater å vise mine sårbare sider, det er noe av det verste jeg vet. Mitt neste mål er helt klart å bli flinkere til å snakke om følelser. Det har jeg bare godt av.
Nå er det heldigvis en ny dag med nye muligheter. I går kom min kjære bestevenninne kjørende hele veien fra Trondheim, og i dag reiser kollektivet til Sverige. Jeg skal hamstre mat, godteri og pepsi max. Jeg er ikke den som reiser til Sverige for å kjøpe masse alkohol og tobakk. Jeg er vel en av få som ikke snuser eller røyker, og det er jeg evig takknemlig for. Det er mye bedre å bruke pengene sine på en fin kjole istedenfor en “dåse med snus” som dere kaller det. Hver sin smak, haha. Vi snakkes senere ♥
Endelig skal Kevin og jeg lage videoblogg sammen, og denne gangen ble vi enige om Q&A. Jeg vet dere har spurt om dette lenge, så nå var det virkelig på tide at vi spiller inn en video til dere. Morten og jeg skal også lage “Boyfriend do my make-up” video, så dere har mye å glede dere til. Spørsmålsrunden avsluttet 10.00 i morgen tidlig, SÅ SPØR I VEI <3 Det kan enten være spørsmål som vi må svare på om hverandre, eller spørsmål direkte til oss. Dere bestemmer 🙂
I dag føles det meningsløst å skal starte på et innlegg som egentlig ikke har noe betydning. Et innlegg om hva som skjedde i går eller planene mine i dag. Jeg har prøvd flere ganger nå, men hvorfor skal jeg late som? Hvorfor skal jeg late som at ingenting plager meg, når jeg egentlig har tusen tanker som går gjennom hodet mitt akkurat nå. Alt føles meningsløst i dag, og det er jævlig kjipt.
På denne dagen for 8 år siden døde pappa. 8 år.. Det føles ut som det skjedde i går. Jeg kan enda huske telefonen jeg fikk tidlig på morgenen “pappaen din er død“. Han er død, det vil si borte for alltid. Jeg skal faktisk aldri se han igjen, aner dere hvor vondt det er? Jeg er flink til å stenge følelsene mine ute å late som ingenting, men på dager som dette går det ikke. Det er vondt å bli påmint hvert eneste år og hver eneste sommer hva som har skjedd. Jeg føler enda på smertene som 14 år gamle Sofie kjente på. Jeg som trodde det kom til å bli bedre med årene. Det har blitt bedre, men langt i fra bra.
Savnet vil alltid være der. Spesielt på dager han skulle vært her. Som på sykehuset for å ta i mot barnebarnet sitt, om det noen gang skjer. Han har allerede gått glipp av dette. Han døde før han fikk barnebarn. Hva med kirken? Hvem skal følge meg opp til alteret da? Det er vondt å vite at noen av de viktigste dagene i mitt liv kommer til å være uten han. Jeg kan ikke gjøre noe med det heller, jeg må bare godta det. Jeg føler meg hjelpesløs. Det er så vondt.
Noen ganger lurer jeg på om han visste at han kom til å dø. Tror dere man kan kjenne det på kroppen? Jeg husker siste gangen jeg var med pappa. Vår siste kveldstur med bil og musikk. Vår siste kveld med en fast tradisjon som bare vi to gjorde. Det var mye løfter den kvelden, løfter han var veldig opptatt av at jeg måtte holde. Jeg måtte ta lappen og fullføre skolen, dette var veldig viktig. Jeg husker enda dagen jeg fikk lappen. Jeg besto på første forsøk, og herregud som jeg gråt. Ikke av glede, men av stolthet. Jeg hadde holdt løftet jeg ga til deg. Det samme var tredje året på videregående, et år jeg aldri hadde trodd jeg kom til å klare. At jeg klarte å fullføre videregående etter 22.juli var på grunn av deg. Ikke faen at jeg ikke skulle holde løftet jeg hadde gitt deg.
Selv om du er borte. Selv om jeg aldri kommer til å se deg igjen, så føler jeg likevel at du er her. På en eller annen måte må du være her. Jeg har ikke lyst å akseptere at jeg aldri skal se deg igjen. Det er så jævlig vondt og ikke minst urettferdig. Jeg vil kjenne klemmene dine igjen. Jeg vil se det igjen. Jeg vil gråte, for jeg vet innerst inne at det kommer aldri til å skje. Kanskje en dag, et annet sted. Kanskje vi møtes igjen. Jeg elsker deg pappaen min <3
Jeg tenkte at jeg skulle tipse dere om et utrolig bra produkt som har blitt veldig populært, noe jeg virkelig kan forstå. Det har ikke bare blitt populært hos andre, men også hos meg. Dette er noe jeg bruker daglig, som jeg har gjort en god stund nå. Jeg snakker ikke om noe annet en TANCARE <3
Dere som fulgte med på Paradise så vel hvor blek jeg var i starten. Jeg er dessverre ikke så heldig at jeg har masse pigmenter, noe som gjør at det tar lang tid før jeg får farge. Personlig synes jeg det var litt ubehagelig å se meg selv på TV som kritthvit når alle andre rundt meg var brune. Jeg fikk ofte kommentarer som “du er blek”, noe som ikke alltid var like kult. Etter to måneder i Mexico fikk jeg til slutt farge, som jeg har klart å vedlikeholde helt til nå. Det er ikke bare sommer og sol som har gitt meg den brunfargen jeg har nå, men også Tancare. Jeg har brukt TANCARE i litt over en måned nå, og jeg merker allerede stor forskjell.
Ikke bare har jeg blitt fortere brun, men det har også gitt meg en dypere brunfarge. Jeg har også fått en utrolig fin og jevn brunfarge. Jeg har prøvd litt av hvert uten å være fornøyd, men nå kan jeg med hånden på hjerte si at TANCARE er noe av det beste jeg har prøvd. Jeg kan ikke vente til Morten og jeg reiser til Portugal, der jeg skal være i solen hver eneste dag. Jeg skal ta masse bilder, sånn at dere kan se hvor fin og dyp brunfarge man kan få. Jeg er utrolig glad for at jeg takket ja til å teste ut TANCARE, dette har virkelig reddet sommeren min.
Alt du trenger en en kapsel om dagen, og du vil etterhvert merke forskjell. Du har nå mulighet til å få en finere farge når du skal reise på ferie. Det er hele 40% rabatt på første pakke for dere som ønsker å teste ut produktet. Det er viktig å være tidlig ute da det bare er et begrenset antall. Når du bestiller en pakke blir du abonnent på produktet, men det er INGEN BINDING. Det er enkelt å si opp ved å kontakte kundeservice som du finner nederst på hjemmesiden deres. Bestill HER
