I går begynte jeg å tenke på noe som fikk meg ganske irritert og frustrert. Jeg begynte å tenke på hvor fucka kjærlighet og forelskelse kan være. Jeg har møtt så mange tilfeller (inkludert meg selv( der alt handler om være hardt too get. Ikke faen at man skal vise at man er mer interessert enn den andre. Det er viktig å ikke være den som tekster først. Det er viktig å flørte litt med andre foran h*n for å vise at du kan få andre også og det er viktig å være utilgjengelig. Hvorfor? For det er tydeligvis sexy å være hardt too get, det gjør til at han vil ha deg mer. 

Selvfølgelig er det tiltrekkende å møte en du faktisk må jobbe litt for å få, men hvor hardt må man egentlig jobbe? Er det virkelig sånn at du skal måtte kjempe så hardt for å få en du virkelig liker? Hvorfor er det sånn at det har blitt usexy og lite tiltrekkende å vise interesse? Hvorfor er det en evig kamp om å være den som er den uinteresserte? Om du tenker deg om, hvor mange ganger har ikke venninnene dine bedt deg om å ikke tekste han først? Jeg kan love deg at kompisene hans har fortalt han akkurat det samme. Den perioden Morten og jeg ikke var sammen, husker jeg hvor opphengt jeg var i å flørte med andre gutter foran han. Jeg gikk til og med så langt at jeg klina med en jeg ikke ville kline med, bare for at han skulle se. Den eneste oppmerksomheten jeg ønsket var hans, men jeg valgte heller å ta en annen gutt sin oppmerksomhet. Hvorfor? For jeg skulle vise at jeg klarte meg uten han. Hvorfor kunne jeg bare ikke vært ærlig, og oppsøkt den oppmerksomheten jeg egentlig ville ha?

Det var en annen gang jeg fikk en til å reise hjem fra nach, for jeg visste at det var en jente der som var kjempe interessert i han. Jeg gikk fra å være totalt uinteressert, til å plutselig ligge gråtende i sengen. Vi hadde blitt enige om at vi skulle ha kontakt, men være singel. Jeg tror vi begge på dette tidspunktet visste at om noen gjorde noe med noen andre, så ville det være helt jævlig. Jeg fikk jo kjenne det på kroppen den kvelden, for jeg gikk plutselig fra å være kjempehard til å virkelig vise hva jeg følte. Jeg var så forelska og glad i han, men likevel skulle vi late som at forholdet vårt ikke betydde noe mer enn et par ligg i ny og ne. Hvorfor kunne vi ikke bare si hva vi egentlig følte? Hvorfor var det så forbanna vanskelig å være en person som viser følelser? 

Hvorfor gjør vi kjærlighet så forbanna vanskelig, og ikke minst fucka? Tenk hvor mye lettere alt hadde vært om vi bare kunne vært ærlig. Ja, du savner eksen. Kanskje savner han deg også? kanskje ikke. Du får i alle fall svaret ditt om du faktisk tør å åpne deg. Hva om det faktisk forandrer alt? En ting er sikkert, det vil nok være lettere å gå videre om du faktisk vet. Kanskje det til og med vil være lettere å se han på byen med en annen jente, så lenge du vet. Kanskje han savner deg også, kanskje ting faktisk kan ordne seg. Tenk så mange forhold som kunne fått en ny sjanse, om man bare hadde turt å være ærlig. 

Kjærlighet og forelskelse er jo så vakkert, så hvorfor skal vi gjøre det til noe det egentlig ikke er? Hvorfor kan det ikke være sexy å faktisk vise at man er interessert? Hvorfor kan vi ikke bare nyte, føle og uttrykke? Hvorfor kan vi ikke bare se hva som skjer? Vil han ikke ha deg for at du viser interesse, så kommer han aldri til å ville ha deg uansett. For helt ærlig, hvem vil ikke ha oppmerksomhet fra en man liker? 

Selvfølgelig skal man måtte kjempe litt, for det er en fin måte å vise at man faktisk vil. Det er en måte å få den andre til å føle seg verdsatt og spesiell. Hva med å bytte ut “ikke tekst han først” til å invitere på kino? Hva med å faktisk vise at man er interessert, men samtidig en man må jobbe for? Man kan være mystisk og interessant uten å være uinteressant, om det gir mening. 

Denne dagen trodde jeg helt ærlig ikke skulle komme. Alle som kjenner meg vet hvor utrolig avhengig jeg er av vippextensions, og det er noe som har fått meg til å føle meg bra. Det høres jo utrolig overfladisk ut, noe det absolutt er. Hvem finner lykke i lengre øyenvipper? Jeg. I flere måneder har jeg sagt at jeg skal slutte for en periode, men jeg har på en måte aldri klart. Jeg har alltid hatt en unnskyldning for å bare fylle på en gang til. Denne gangen bestemte jeg meg for å bare gjøre det, og resultatet fikk meg til å begynne å gråte. Jeg gråt faktisk mens Zelia fjernet vippene mine, altså før jeg i det hele tatt hadde sett meg selv. Det ble ikke bedre da jeg så meg selv i speilet, og plutselig følte meg veldig mandig. Er det en ting jeg ikke orker, så er det sure kommentarer for at jeg sier disse tingene om meg selv. Jeg har komplekser med mitt utseendet som alle andre, og vil selvfølgelig føle meg veldig annerledes uten lange fyldige vipper. 

Her har dere altså meg uten vipper. Er det ikke uvant? haha. Når jeg ser disse bildene av meg selv, så ser jeg jo at det faktisk ikke er så ille. Man har dessverre en uvane med å være litt for hard mot seg selv, og kanskje egentlig ikke se hvor bra man faktisk er. Jeg er dessverre alt for dårlig til å se de fine tingene med meg selv, og meg uten vipper er faktisk ikke så ille. Det er litt morsomt å se hvor mye jeg endret meg fra teksten over her, er det ikke? Alt jeg trengte var å laste opp et par bilder, også følte jeg meg bedre allerede. Liker jeg det ikke er det jo bare å sette på vipper igjen, så verdens undergang er det absolutt ikke. Hva synes du om meg uten vipper?

Heia alle sammen, takk for sist.

Endelig er det min tur til å dele litt av hverdagen til Sofie og meg fra mitt synspunkt. Grunnen til at dere ikke hat sett meg så mye på bloggen er fordi vi har bestemt oss for å ikke dele alt med verden. Så her kommer en liten sniktitt. Dette har vært vår lille hemmelighet som vi endelig får lov til dele. Dette har jeg ventet lenge på! Helt siden sist innlegg har jeg brukt tiden min på å lære så mye om poteter som mulig.

Vi har snakket mye, og har kanskje tenkt på å flytte til vestlandet. På vestlandet skal vi (hovedsakelig jeg) dyrke poteter. Jeg har tatt opp forbrukslån, og investert i en rekke utstyr som traktor, potetrive, potetkoker og gjødsel. Leste på nettet at Tom Cruise var på vestlandet for å spille inn en film, så jeg sendte han en melding på Facebook, der jeg spurte om han ville ta turen inn om å se på hvilke poteter vi skulle dyrke. Tom kom innom, og vi kom kjapt fram til at det var mandelpoteter vi skulle plante i jorden. Så det var en liten oppdatering på hva som skjer.

Hvis dere har noe spørsmål ang dette, bare legg igjen en liten hilsen i kommentarfeltet. Hvis dere syntes jeg er for lite på bloggen må dere si ifra. Kan alltid ta meg fri fra alt dette styre for å hilse på dere flere ganger. Alt dere trenger å gjøre er å si i fra vettu. Fortvil ikke, bruk stemmen.

Etter 8 måneder vil jeg tro dere vet ganske mye om meg allerede? Jeg er jo veldig åpen, noe jeg også ønsker å være. Jeg vil at dere skal bli kjent med meg på både godt og vondt. Selv om jeg har vært ganske åpen med dere er det selvfølgelig ting jeg ikke forteller om meg selv på bloggen, rett og slett for at noe er veldig pinlig å dele. Jeg skal prøve å fortelle dere litt og litt, så skal vi se hvor langt jeg klarer å gå, haha. 

♥ Jeg har sagt til dere før hvor vanskelig jeg har for å innrømme at jeg har feil, men jeg har aldri fortalt dere hvor vanskelig det faktisk er. Jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler, men jeg skal prøve å forklare sånn at dere kanskje forstår hvor ekstrem jeg er. La oss si at jeg spiste opp osten til Andrea, og hun konfronterer meg med dette. Da kan jeg nekte for at jeg spiste osten hennes, løpe på butikken, kjøpe en ny og kaste halvparten av osten slik at den så ut som den gjorde før jeg spiste opp. Alt dette styret gjør jeg istedenfor å si “jeg spiste osten din”. Hadde jeg tatt osten til Andrea hadde jeg selvfølgelig innrømt det, men dette var det beste eksemplet jeg kom på, haha. 

♥ Jeg sliter faktisk veldig med kroppen min etter at jeg gikk på den ekstreme dietten da jeg drev med bikinifitness. Psyken min taklet ikke så bra dette med dietter, kaloritelling og faktisk se hvor tynn man kan bli. Jeg kan ofte føle meg feit, selv om jeg ikke vet at jeg er det. Problemet er bare at jeg kan sammenligne meg med den kroppen jeg hadde da, noe som er helt feil. Det var en konkurransekropp, og ikke en helårskropp. Jeg var utrolig tynn en periode, og på dårlige dager kan jeg finne på å sammenligne meg med denne personen. Jeg føler det er så tabubelagt å være blogger å innrømme at man sliter med ting som dette, for da er man automatisk et usunt forbilde. Men jeg er faktisk bare et menneske jeg også, og kan slite med utseendet på lik linje som alle andre. Innerst inne vet jeg at det ikke er noe unormalt med kroppen min, men enkelte dager kan det være vanskelig å fortelle seg selv dette. 

♥ Jeg tror helt ærlig og oppriktig at jeg har problemer med alkohol, noe som skremmer meg. Jeg klarer ikke å stoppe når jeg først begynner å drikke, noe som ofte gjør meg veldig full. Når jeg først har blitt full så vil jeg bare ha mer og mer, istedenfor å ta meg et glass vann eller å faktisk roe ned, som jeg burde gjøre. Det som også skjer når jeg får alt for mye alkohol er at personligheten min endrer seg veldig. Jeg kan for eksempel bli veldig sint og dramaqueen. Det som også er veldig vondt er at angsten min alltid kommer frem. Jeg går rundt å enten er redd for å bli drept, føle at noen rundt meg skal bli drept eller så får jeg skikkelig sosial angst. Det har skjedd flere ganger at jeg har måtte forlate utestedet på grunn av alt for mye mennesker. Selvfølgelig sliter jeg med angst til vanlig, men jeg vil ikke si at noen av disse sidene er så sterke når jeg er edru. Jeg er ikke spesielt sur eller dramaqueen av meg, men med litt alkohol i blodet så er jeg plutselig et helt annet menneske. Jeg har mange ganger prøvd å gjøre noe med dette, men med engang jeg får litt for mye promille i blodet driter jeg på en måte i det. Noen som har noen gode tips??

♥ Jeg er ekstremt usikker når det kommer til sex. Jeg hater å vise meg naken blant annet, og føler ofte at sex er skummelt. Det er ikke det at sex er skummelt, men alt rundt det er veldig skummelt. Jeg er utrolig usikker, og føler på en måte at jeg blir så ekstremt sårbar. Det tar veldig lang tid før jeg klarer å slippe meg løs, slappe av og faktisk føle at dette er OK. 

♥ Jeg har aldri dratt til Gynekolog før, noe som har mye med punktet over å gjøre. Jeg liker ikke at noen ser meg nedentil, og i alle fall ikke en ukjent person. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har angst for å gå til Gynekolog, og har avbestilt hver eneste time jeg har fått. Det er viktig å sjekke seg, men likevel klarer jeg ikke å gjøre det. Tanken på at noen skulle sett underlivet mitt gjør meg kvalm og redd. 

♥ Jeg er ganske sikker på at jeg har hatt tanoreksia. For dere som ikke vet hva dette er, så er det at man er avhengig av å ta sol. Da jeg var 16 år gammel tok jeg sol seriøst hver eneste dag i flere måneder. Alle rundt meg fortalte meg hvor alt for brun jeg hadde blitt, mens jeg følte meg skikkelig blek. Jeg måtte til slutt få solforbud for at det var så ille, og ble faktisk nektet å ta sol. Jeg kan enda huske hvor sint og frustrert jeg var. 

Som jeg lovet så skulle begge videoene fra Paris komme ut på bloggen i løpet av helgen. Denne videoen er mer enn vlogg, så her får dere se mer av hva vi gjorde i Paris. Dere får også være vitne til den syke klagingen min over Paris, hehe. Jeg måtte faktisk klippe bort mye av videoen, for jeg hørte selv hvor slitsom og utakknemlig jeg var. Jeg mener fortsatt at Paris er den verste byen jeg har vært i, men jeg hadde virkelig ikke tenkt å klage så mye, hehe. 

TRYKK PÅ BILDET FOR Å KOMME TIL VIDEOEN <3 Husk å følge meg HER og Morten HER for å være den første som ser videoene vi legger ut. 

Som dere kanskje fikk med dere så var Kevin på besøk for et par uker siden. Det er sikkert mange som lurer på hva som har skjedd med Kevin, for han har plutselig forsvunnet helt fra sosiale medier. Jeg kan faktisk ikke huske sist Kevin la ut en mystory, det begynner virkelig å bli lenge siden. Det har ikke skjedd noe mer drastisk enn at Kevin har gått tilbake til sitt gamle liv med jobb og en helt vanlig hverdag. Det er ingen av de andre fra Paradise som jeg har god kontakt med som har gjort akkurat dette, så jeg var veldig nysgjerrig på hvordan livet var nå. Alt Kevin sa var at det var deilig å trekke seg ut av rampelyset, og på mange måter kan jeg forstå hva han mener. 

Det er ingen hemmelighet at det siste året har vært en jævla berg og dalbane. Det å gå fra å være en helt normal person som ingen vet om, til å plutselig ha mennesker løpende etter deg i gatene. Mennesker som skal ha mening om meg på både godt og vondt. På slutten mens Paradise gikk på TV hadde jeg et skikkelig sammenbrudd. Det var så vanskelig at jeg rømte til Barcelona som jeg har fortalt dere om før. Jeg klarte ikke å se en eneste episode mer, og jeg taklet så vidt å gå ut av døren. Det ble dessverre ikke noe bedre når jeg måtte håndtere alt hatet som kom hver eneste dag. Jeg var veldig nære på å knekke sammen, men på grunn av et godt nettverk rundt meg klarte jeg å komme meg igjennom det. 

Så hva har skjedd nå? Det tok ikke mange måneder før jeg ble vant til å lese stygge kommentarer. Er ikke det litt merkelig? Hadde jeg ikke klart å venne meg til min nye hverdag der jeg daglig mottar negative og slemme kommentarer, ville jeg trekt meg ut av rampelyset for lenge siden. Så hvordan ville livet mitt vært da? Uten blogg og Paradise? Jeg tror nok jeg ville startet med aksjer eller eiendomsutvikling om jeg ikke skulle drevet med dette. Kanskje være toppleder i Statoil? En ting er sikkert, jeg ville funnet på noe veldig morsomt og spennende.

Det er både fordeler og ulemper med begge liv, men når alt kommer til alt så er jeg veldig glad for å være her jeg er akkurat nå. Det er ikke en eneste dag jeg tar dette for gitt, om dere skulle tro det. Jeg våkner opp hver eneste dag å tenker på hva jeg kan gjøre bedre, og hva jeg kan gjøre for å hjelpe noen. Jeg bruker timesvis på å kommunisere med dere både her, Facebook og Snapchat. Jeg henter utrolig mye inspirasjon og motivasjon fra alle dere som heier på meg, dere skulle bare visst. Jeg er så takknemlig for alt dere gjør for meg, så det er derfor viktig for meg å hele tiden utvikle meg til å være den beste versjonen av meg selv. Tusen takk ♥


Bukse – Nelly // Genser – Zara //  Skjerf – Zara // Sko – Nike // Veske – Mulberry

Det føles ut som en evig kamp å skrive dette innlegget i dag. Som dere kanskje så på Snapchat(sofieeec), så ble det litt for mye alkohol i går. Ikke bare ble det alt for mye alkohol, men det ble også en ganske dramatisk kveld for min del. Kort forklart så ble jeg låst ute av alle menneskene jeg kjenner, og trodde helt ærlig jeg måtte sove ute. Ingen av vennene mine tok meg seriøst når jeg sa at jeg ikke kom meg inn noen steder, noe som førte til at jeg satt ute i 2,5 time. Det er lenge siden jeg har vært så forbanna, og jeg betalte hele 2000kr i taxi for å komme meg frem og tilbake for å kanskje komme meg inn et eller annet sted. 

Det ordner seg heldigvis til slutt, og etterhvert fikk jeg en seng å sove i. Det ble med andre ord en veldig dyr og stressende kveld. Jeg har aldri vært så forbanna, sliten og oppgitt før, haha. Det skal sies at jeg hadde en veldig morsom kveld før alt dette skjedde. Det er utrolig godt å komme litt vekk fra utelivet i Oslo, og møte litt nye ansikter. Planen er egentlig å dra ut i dag, men jeg er ganske sikker på at det ikke kommer til å skje. Det føles ut som at jeg har fått nok alkohol for hele 2017. Vi snakkes senere <3 

Som dere vet hadde vi en lang reise foran oss i går, hele 8 timer med buss. Det er litt morsomt å tenke på at vi faktisk kunne reist til Thailand på denne tiden, men vi befinner oss i Trondheim istedenfor. Det er jo nesten det samme da, så vi merker ikke så mye forskjell. Heheh neida, jeg elsker jo å ta buss. Jeg anbefaler seriøst alle som skal reise til Trondheim å benytte seg av lavprisekspressen. Den er veldig billig, du får en hyggelig kjøretur og bussjåførene er alltid SÅ hyggelig. 

Vi var vel i Trondheim i 7-8 tiden i går, og dro rett til en venninne av meg for å spise taco. I dag er planen å fikse brynene mine, spise lunsj og vise Martine litt av Trondheim. Senere i kveld skal vi på vors til en venninne, før vi skal ut på byen. Jeg synes det er så godt å komme seg bort fra utelivet i Oslo, miljøforandring er alltid bra. Det er forresten mange som spør om hvor de kan møte oss i Trondheim, og om vi kan ha Meet up. Jeg må dessverre skuffe dere, for jeg kommer aldri til å ha meet up med mindre det er et arrangement. Jeg synes det hadde vært kjempekleint om jeg skulle arrangert mitt eget meet up, haha. Mitt beste tips er derfor å følge oss på Snapchat(sofieeec og martinejooh), og om du er i nærheten er det bare å komme bort <3 Både Martine og jeg synes det er kjempehyggelig å møte dere 🙂 

Er du i Trondheim, i så fall hvor kan man møte deg?
Ja, det er jeg. Mitt beste tips er bare å følge med hvor jeg er på Snapchat <3 Om du ser meg er det bare å komme bort, det er såå hyggelig!

Om du kunne operert noe valgfritt med utseendet ditt, hva ville det vært da?
Godt spørsmål! Det er ikke noe jeg er skikkelig misfornøyd med utseendet mitt, og har derfor ingen ønsker eller behov om å operere. Jeg kunne tenkt meg en større rumpe, men den skal jeg trene meg til. Kanskje mørkere og tykkere bryn? Det er ikke en operasjon da, haha. Men brynene er det eneste jeg ikke liker så godt med meg selv. Jeg har jo også lært ved tidligere operasjon at det faktisk ikke hjalp å operere, så det er nok ikke noe jeg vil gjøre igjen. 

Hvordan komme seg gjennom en tøff periode hvor alt føles håpløst og tungt?
Jeg har dessverre ingen fasit på dette, men det eneste jeg kan råde deg til er å ikke gi opp. Livet er en berg og dalbane, noe det alltid vil være. Vi må bare lære oss å håndtere problemene når de kommer og gjøre det beste ut av det. Absolutt alt ordner seg til slutt, det kan jeg love deg. Jeg hadde aldri trodd jeg noen sinne kom til å føle meg normal igjen etter at pappa døde og terroren på Utøya, men jeg kom meg igjennom det. Det var aldri et alternativ å gi opp. Jeg fullførte videregående selv om jeg måtte dele det opp i flere år, da jeg ikke klarte skolen så veldig bra. Jeg kan likevel love deg at følelsen jeg satt igjen med når jeg endelig fullførte var den beste følelsen i verden. Du må bare tenke og tro at du vil få det bra til slutt. Nå vet jeg ikke hva som har skjedd med deg, men hva med å kanskje snakke med noen om det? Møt venner. Gjør ting med venner? Les en bok. Skriv ned følelsene dine? Tren? De små tingene kan hjelpe så mye mer enn hva vi selv tror.

Kunne du tenkt deg å lage en egen kolleksjon av noe? For eksempel sminke, klær eller vesker?
Ja, absolutt. Det har faktisk vært planen min veldig lenge. Jeg hadde jo tenkt å reise til LA for å ta make-up kurs, slik at jeg etterhvert kunne lage mitt eget merke. Dette er fortsatt drømmen, så får vi vente å se hva som skjer senere i livet. 

Hvem passer Celine når du er borte?
Det er veeldig forskjellig, og spørs hvor jeg skal reise. Mamma passer hun mye, Andrea passer henne, og de jeg har i Trondheim passer henne ofte. 

Hvem var din første kjæreste?
Min første kjæreste var på ungdomsskolen, og dette var absolutt ikke et sunt forhold, haha. Han var utro hele tiden 🙁 Jeg var såå forelsket i han. Rart å tenke tilbake på. 

Hvordan orker du å reise så mye?
Jeg synes det er kjempegøy å reise, så jeg ser ikke på det som et ork. Jeg er så rastløs at det å være hjemme er et ork, haha. Livet <3

Ser du på Martine L som en konkurrent? Jeg synes du klarer deg bra, i og med at hun og alle andre på topplisten har en mye større følgerskala enn deg, og likevel klarer du å holde deg så høyt oppe. Det vil si at du har en bra blogg, og at du har veldig mange faste lesere. 
Først må jeg bare si tusen takk for en veldig fin kommentar <3 Er det noe jeg har lært så er det at man ikke kan se på de andre som konkurrenter. for hvor langt kommer jeg med det? De fleste utenom Martine L har jo vært på topplisten i mange år, så jeg føler meg selvfølgelig veldig ny her. Men jeg prøver egentlig bare å gjøre mitt beste, og ikke fokusere så mye på hvor bra de andre gjør det. Det viktigste er at jeg selv føler at jeg presterer bra, og leverer innhold som er interessant og nyttig for dere 🙂 Jeg ser på Martine som en venn derimot, og vennene mine unner jeg alt godt her i verden. 

Hvor mye gram silikon har du?
Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke svare på dette, men da spørsmålet kommer hver eneste gang velger jeg å ta det med nå sånn at vi kan komme oss videre. Jeg har 375g. Er det noe dere skal vite så er dette veldig individuelt, og det har mye å si hvor store pupper du hadde fra før. En venninne av meg har 300g, og hun har myyyye større pupper enn meg. 

Hva er det viktigste for deg?
Å være lykkelig.

Hvor høy er du?
172cm. 

Har det vært mye drama mellom dere fra PH?
Både ja og nei. Personlig hater jeg drama, og jeg synes ikke det hører hjemme blant voksne mennesker. Jeg har likevel prøvd å bare holde meg så nøytral som mulig, og ikke uttale meg så mye når andre har følt for å rope høyt. Jeg har aldri skjønt hva man tjener på å rakke ned andre på nett for å ligge høyere på topplisten et par dager, er det virkelig verdt det? Nei. Jeg er veldig åpen på bloggen, men noe synes jeg man skal holde for seg selv. Jeg har kontakt med de menneskene jeg føler er verdt å ha kontakt med, de som gir meg noe bra 🙂 

 

Morten og jeg har laget to videoer til dere fra Paris, som vi gleder oss veldig til å vise dere. Som dere kanskje har sett så lager Morten og jeg veldig forskjellige videoer, så dere får litt av alt. Mine videoer er jo mer vlogg, noe som er ganske naturlig på grunn av bloggen. Morten lager en helt annen type video, og jeg må virkelig si at han har blitt god. Se på denne!! Vloggen min fra Paris kommer i løpet av helgen, så her har dere noe å kose dere med i mellomtiden. Om du ønsker å være den første til å se videoene våre, anbefaler jeg deg til å følge oss HER og HER ♥ TRYKK PÅ BILDET FOR Å KOMME TIL VIDEOEN 

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å spørre dere om dette, men etter at jeg fikk verdens fineste kommentar tenkte jeg likevel at det hadde vært veldig moro. Jeg forventer absolutt ingenting, i og med at jeg er helt ny i denne bloggverden. Det hadde likevel vært morsomt, og ikke minst så hyggelig om dere hadde lyst å stemme på meg til Vixen. Hvilken kategori må du nesten føle på selv, jeg blir takknemlig for alt. Du kan stemme HER ♥ Takk på forhånd.