Det er veldig mange som har lyst til at jeg skal fortelle om det overnaturlige jeg har opplevd, så jeg tenkte det var på tide å fortelle dere noen historier. Jeg har faktisk opplevd ganske mye, så jeg har en del historier på lager. Jeg må nok derfor dele dette opp i flere innlegg, slik at jeg ikke skriver en hel bok til dere. Det er nok mange som vil synes jeg er en crazy person nå, men det får så være. Jeg tror virkelig på at det finnes noe mellom himmel og jord, og etter alt jeg har opplevd har jeg en enda sterkere tro. Jeg tenkte jeg skulle starte med å fortelle dere noe av det skumleste jeg har opplevd. Denne hendelsen fikk meg til å løpe ut av huset og ringe gråtende til mamma. Jeg turte heller ikke å være hjemme alene på en god stund. 

Jeg gikk i 7ende klasse, og vi bodde langt ute på landet. Huset vi bodde i var nesten 100 år gammelt, og var vel egentlig ganske skummelt i seg selv. Jeg har alltid hatet gamle hus, det er virkelig noe av det verste jeg vet. Det er et eller annet med den konstante knirkingen og gjennomtrekket jeg absolutt ikke takler. Men over til poenget! Jeg hadde akkurat kommet hjem fra skolen, og skulle koke meg nudler som var min hverdagskost, haha. Ovnen vår hadde fire plater (serr?XD) og varmen gikk fra 1-5. Jeg satt nudlene mine på kok og satt meg i sofaen mens jeg ventet på at nudlene mine skulle bli ferdig. 

Noen minutter senere skulle jeg sjekke til nudlene mine, og det var da jeg skulle få oppleve noe som fortsatt skremmer meg den dag i dag. ALLE platene lyste rødt, selv om jeg kun hadde skrudd på den ene. Det stoppet dessverre ikke der, for platen en hadde varme 1, plate to hadde varme 2, plate tre hadde varme 3 og plate fire som jeg selv satt på varmegrad fire sto fortsatt på dette. Jeg fikk selvfølgelig panikk, for dette var ikke noe jeg hadde gjort selv. 

Fetteren min bodde i nabohuset, og jeg trodde først det var han som hadde tullet med meg. Jeg ropte derfor “Martin” gjentatte ganger uten å få noe svar, noe som ga meg enda mer panikk. Jeg trakk derfor ut stikkontakten, ringte mamma og løpte opp til Martin og de. Mamma prøvde først å overbevise meg om at det måtte ha vært han som hadde tullet med meg, men da jeg kom opp til fetteren min lå han å sov. Han hadde ikke vært hjemme hos oss med andre ord. Jeg bodde som sagt på en gård, så det at de andre naboene som bor flere kilometer unna skulle orke å finne på noe sånt, gir ingen mening. 

Jeg vet med sikkerhet at dette ikke var noen som skulle tulle med meg, for det er helt ærlig umulig. Den eneste forklaringen jeg har som kan være litt mer realistisk er at det må ha vært en teknisk feil. Mamma sjekket ovnen i det hun kom hjem, og vi opplevde ikke noe lignende etter det. Det ble en stund til neste gang jeg kokte meg nudler for å si det sånn, hehe…

Jeg regner med at jeg ikke var alene med å synes absolutt alt var flaut/kleint som barn/ungdom? Det er et par rare ting jeg synes var kjempeflaut, så jeg tenkte det hadde vært moro å dele dette med dere. Kanskje du kjenner deg igjen?

DETTE VAR/ER FLAUT

At mamma ikke har lappen. Stakkars mamma, dere aner ikke hvor mye jeg skammet meg. Jeg synes det var like flaut hver gang jeg møtte venner på bussen, om jeg måtte busse med mamma. Det er helt rart hvor mye mer personlig og sterke inntrykk man får som barn, enn hva man kanskje får som voksen. Jeg har tatt veldig mye buss med mamma i voksen alder, og aaaldri har det vært flaut. Hello, det er faktisk ikke flaut å ikke ha billappen.

At jeg bruker linser. Denne har heldigvis begynt å gi seg, for det er faktisk ikke flaut å se dårlig. Det er ikke slik at jeg har valgt det selv, og det er tross alt ganske normalt å ikke ha perfekt syn. Jeg tror bare jeg har vært innstilt på at linser er flaut siden jeg har vært barn (begynte med det da jeg var 13 år), også har jeg tatt med meg denne uvanen til det voksne liv. Jeg holdt faktisk det at jeg brukte linser skjult i 6 måneder for Morten, HERREGUD SÅ TEIT, HAHA. 

Måtte vise meg naken. Denne har også blitt mye bedre med årene, men jeg sliter fortsatt litt med å vise meg naken. Jeg hater for eksempel å ha sex med lyset på, det er virkelig det VERSTE jeg vet. Jeg føler bare at meg så sårbar når jeg er naken, og at mennesker har lettere for å dømme meg. Det høres kanskje veldig merkelig ut, og det er nok også ganske merkelig. Det er jo heller ikke mennesker som ser meg naken, men Morten. Det hjelper heldigvis å være med en person man stoler på. 

At vi hadde kasse-TV. Det er nok veldig mange som ikke vil forstå hva jeg snakker om nå, men dette var den TV-en vi hadde før flatskjerm kom. Okei, de aller fleste vet nok hva jeg snakker om, men det er sikkert noen der ute som ikke har peiling? haha. UANSETT, vi var ikke akkurat de første som kjøpte flatskjerm, så det var alltid så flaut å få besøk på grunn av at vi ikke hadde en flatskjerm. Vet dere hva? kunne jeg gått tilbake i tid så skulle jeg virkelig kjeftet på den yngre versjonen av meg.

Kysse foran andre. Dette synes jeg enda er KJEMPEFLAUT. Er det noe jeg ikke takler så er det kjærestepar som er alt for forelsket, som alltid skal drive å kysse og kose foran andre. Det er helt OK å gi et lite kyss, men spar meg for klininga. Jeg datet engang en fyr som var sånn, noe som absolutt ikke funket som dere kanskje forstår. 

Ta bilder offentlig. Hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg enda synes at dette hadde vært kjempeflaut. Det er jo egentlig ikke rart mennesker synes det er flaut å ta bilder i offentligheten, når vi har enkelte mennesker som skal stirre deg ihjel. Slapp av, det er et kamera og ikke et pistol vi holder på med. Hva er det som er så interessant? haha.

Dra på kjøpesenteret alene. Det verste jeg kunne gjøre som barn/ungdom var å dra på kjøpesenteret alene, rett og slett for at jeg var livredd for at de rundt meg skulle tro at jeg ikke hadde venner. Nå elsker jeg å dra på kjøpesenteret alene, det er jo så mye mer effektivt!

Snapchat: Sofieeec / Instagram: Sofieenilsen

Når hadde du og Morten først sex?
I Mexico faktisk, hehe. Utenfor hotellet vel og merke 🙂

Hvordan begynte dere å ta kontakt etter pH?
Vi fikk kontakt igjen på premierefesten. Det skjedde egentlig bare naturlig, også har vi holdt kontakten siden. 

Vil dere flytte sammen?
Etterhvert, men det er nok enda en god stund til. Jeg tror ingen av oss er klar for å ta dette steget helt enda.

Krangler/diskuterer dere ofte? Og når dere gjør det, hvor lang tid går det før dere blir «venner» igjen?
Vi har hatt perioder der vi har kranglet og diskutert mer, men det ordner seg ganske kjapt. Noen ganger kan det ta litt lengre tid, da begge er veldig sta. 

Morten har ikke LinkedIn profil, og en relativt begrenset synlighet i sosiale medier – hva lever han EGENTLIG av, og har han – eller holder han på med – noen utdannelse?
Han lever av sosiale medier. Nei, han har ikke begynt på noen utdannelse. 

Husker dere når dere begynte å få følelser for hverandre?
I Mexico, så utviklet det seg bare mer og mer etter det. Det var jo en periode der vi ikke hadde kontakt, men ingenting hadde endret seg når vi tok opp kontakten igjen. 

Kom du og Morten godt overens på pH?
Jaa, han var en av de jeg gikk best overens med inne på hotellet. 

Har dere mye sex?
Mye og mye, jeg tror vi har det ganske normalt vil jeg si 🙂

Har Morten noe mening om at du skal flytte til Trondheim?
Vi har egentlig ikke snakket så mye om det, så jeg vet helt ærlig ikke hva Morten føler. Jeg vet at at det ikke er noe han har lyst til, men samtidig så respekterer han valget mitt. Han er hjertelig velkommen til å flytte med om han vil.

Hva tror du kommer til å skje med forholdet deres når eller vis du flytter til Trondheim?
Jeg tror faktisk forholdet vårt vil bli bedre. Vi kommer til å slutte å ta hverandre som en selvfølge, og sette mer pris på hverandre. Vi har nok bare sunt av å savne hverandre litt vil jeg tro. 

Har dere hatt en nedtur enda? Dvs dårligere stemning, mindre kroppskontakt, følelsen av at følelsene deres for hverandre føles litt “gjemt”? Tror du skjønner hva jeg mener.
Ja, det har vi, men det varte bare en liten stund. Jeg tror nok Morten og jeg kanskje går litt for mye oppå hverandre, og kan derfor bli litt lei. Begge hadde nok godt av en liten juleferie, for vi har det veldig bra akkurat nå <3

Er dere egentlig forelsket i hverandre? Altså er det true love mellom dere?
Jaa, ellers hadde vi nok ikke vært sammen. Om det er true love tror jeg man helt ærlig aldri kan vite, men jeg håper selvfølgelig det. 

Er dere et slikt par som takler å være ofte sammen og oppå hverandre hele tiden, og likevel ikke gå lei?
Både ja og nei. Vi er veeeeldig mye sammen, noe som har funket bra for oss begge. Men vi kan bli lei som alle andre, og hadde godt av en liten juleferie som jeg skrev over her. 

Har dere noen gang følt dere usikre på hverandre?
Jeg vet ikke helt om du mener om at vi har vært usikker på den måten at vi ikke har stolt på hverandre, eller om du mener at vi har vært usikker på forholdet vårt? Vi begge stoler 100% på hverandre, så det har ikke vært noe usikkerhet der. Men vi har hatt oppturer og nedturer som jeg vil tro er helt normalt, der vi nok har følt oss litt usikre og lei. Jeg har ikke vært noe bekymret for jeg tror det er følelser alle kjenner på, så tar det noen minutter så forstår man at det absolutt ikke er en grunn til å være usikker. Jeg elsker Morten, og vet at det er han jeg ønsker å være sammen med. 

Hvordan er forholdet deres angående sjalusi? Jeg tenker er du sjalu, er Morten sjalu? Hvordan prater dere om det?
Jeg tror kanskje jeg kjenner mer på sjalusi enn hva Morten kanskje gjør, da jenter ofte er slemmere enn gutter. Det har vært et par tilfeller Morten har mottatt snaps av randome jenter som sender veldig utfordrende videoer og bilder, noe som selvfølgelig ikke er kult. Jeg kan ærlig innrømme at jeg blir sjalu av slike snaps, og om noen blir for pågående på byen. Men alt i alt så er det veldig lite sjalu i forholdet vårt, noe jeg er veldig glad for. 

Ønsker dere barn?
Etterhvert så vil vi nok ha det. Som jeg har fortalt dere før så har jeg aldri følt behovet for å få barn, men.den siste tiden er det noe jeg har begynt å tenke mer på. Jeg vet at dette svaret vil skremme Morten, hehe sorry <3

Snakker du Nordlending med Morten?
Haha nei. Det er bare et fåtall mennesker jeg snakker nordlending med. Morten synes også min dialekt er finere, og jeg tror han er glad for at jeg ikke snakker nordlending med han, haha. 

Hvis dere skulle fått barn, ville dere helt fått en gutt eller en jente?
Jeg vil ha jente, og Morten vil ha gutt.

Hvor mange ganger har du og Morten hatt sex?
Du det vet jeg dessverre ikke. Det hadde nok vært litt rart å telle, haha. 

Snorker Morten?
Nei, HELDIGVIS ikke, haha. 

Hva gjør Morten når du er lei deg og trist og deppa?? Gjør han noe spesielt for deg?
Han bare er der for meg, og støtter meg. Jeg er en sånn person som hater oppmerksomhet rundt mine problemer, noe han vet veldig godt. Så det er mer enn nok at han bare er der uten å si så mye. Sist lå jeg i sengen en hel dag uten å spise, rett og slett for at jeg ikke orket. Da tok det kanskje 10 minutter før han plutselig var hjemme hos meg, så lagde han taco og passet på <3 Han pleier også å hjelpe meg med bloggen på dårlige dager. 

Hvor lang pikk har Morten?
2,5 cm xDDD Nei, dette får nok forbli en hemmelighet 😉

Hvor ofte har dere sex og hvor ofte er normalt?
Det varierer veldig. Vet du hva? Jeg tror man skal finne ut selv hva som passer for seg, og ikke alle andre. Noen vil ha sex 3-4 ganger i ukens, mens andre vil bare ha en gang. Begge to er like normalt, alt handler om hva man selv liker og hva man orker. 

Har dere noen gang hatt trekant?
Nei det har vi ikke. Det er nok heller ikke noe som kommer til å skje, da ingen av oss ønsker å involvere en tredjepart i forholdet. Morten er bare min, og det skjer ikke at jeg deler han med noen.

Bortsett fra å trene og reise, hva liker dere å gjøre sammen?
Det er vel egentlig det vi liker å gjøre sammen, haha. Vi synes selvfølgelig det er koselig å se film og lage en god middag, men trening og reising er vel hobbyene våre. 

Hva synes du om at Morten har kroppshår under armene og beina etc?
Han liker meg best barbert, noe jeg selv er helt enig i. Jeg synes kroppshår er uhygienisk og lite tiltrekkende. 

Æææh vi er i 2018 folkens! Om to dager er det et år siden jeg reiste ned til Mexico, uvitende om hva som ventet meg. Jeg hadde aldri sett for meg andreplass, kjæreste, ny samboer og en blogg som ligger på topplisten. Det er helt sykt å tenke på hva jeg har fått ut av dette, og jeg som tenkte å trekke meg. Jeg kjenner at jeg er skikkelig misunnelig på de som skal reise ned dit nå, men samtidig som jeg tenker at det er på tide å gjøre noe nytt. Jeg kan ikke henge meg fast i fortiden, for det er faktisk fremtiden man skal fokusere på. Jeg har allerede fått oppleve Mexico og Paradise Hotel, så nå er det på tide å satse på noe større. Jeg tror.. eller jeg vet at 2018 kommer til å bli mitt år. Det skal skje store forandringer i livet mitt, noe jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig til. 

I går gjorde jeg faktisk noe jeg ikke har gjort siden 2010. Jeg var ute å så på raketter. Alle som kjenner meg vet hvor stort dette er for meg. Jeg har vært livredd for raketter helt siden 22.juli. Raketter og skudd høres ganske likt ut, og det kan derfor være veldig krevende for meg å høre på dette. MEN jeg har bestemt meg for at livet MÅ gå videre, og jeg kan derfor ikke unngå dette hvert eneste år. Det skal sies at jeg var livredd, men jeg gjennomførte det likevel. Det var utrolig deilig å endelig kunne føle meg litt normal igjen. For første gang på 6 år var jeg ikke den som satt inne med headsett på. Jeg var ute sammen med alle andre, og jeg fikk endelig et nyttårskyss igjen. Jeg kan ikke huske sist jeg kysset klokken 00.00, jeg vet faktisk ikke om jeg har gjort det før? 

Dette var faktisk den beste starten jeg kunne fått på 2018. Jeg kjenner jeg er klar for et liv uten angst og stress. Jeg kjenner endelig at jeg er klar for å legge 22.07.2011 bak meg.

Snapchat; Sofieeec <3