AKKURAT DER JEG SKAL VÆRE

Jeg kjenner faktisk at tårene presser på i det jeg skriver denne setningen. Ikke for at jeg er lei meg, men for at jeg endelig begynner å kjenne på virkelig lykke igjen. Ikke den lykkefølelsen man kan kjenne litt på hver eneste dag, men ekte lykke. De siste tre årene har jeg gått gjennom mange faser, og en god del oppturer, men også nedturer. Det var vanskeligere å tre inn i denne verden enn hva jeg noen gang hadde sett for meg, og hadde jeg vist alt som kom med en slik jobb så hadde jeg nok mest sannsynlig aldri turt. Jeg er på en måte glad for at jeg ikke hadde en liten anelse en gang, for jeg kunne ikke vært foruten.

Jeg skal ikke nekte for at det til tider har vært vanskelig, og at jeg har mange ganger vurdert å trekke meg tilbake til å bare være Sofie. Jeg var bare 21 (nesten 22 år) da dere fikk bli kjent med meg, og jeg har vokst mye siden den tid. Jeg føler enda at jeg har en del “grow up” to do, og det kan til tider være krevende å skulle gjøre dette mens alle følger med. Alle driter seg jo ut, men forskjellen er at jeg må lære samtidig som så mange kritiserer og avisene kaster seg på alle “katastrofene” de kan komme over. Det er aldri kult å bli kritisert i det offentlige. Ikke for at det er drit kjipt at noen kommer med en heads up til deg, men mer for at det ofte kommer ekstremt mye hat rundt.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Jeg har blitt veldig usikker det siste året, og har på en måte følt at jeg har mistet litt den jeg er. Jeg har gått rundt å vært skikkelig forvirret med hva jeg vil gjøre, samtidig som at jeg nesten ikke har kjent meg selv igjen. Det har vært mye vanskeligere enn hva dere kanskje tror, og som dere vet så har jeg vært mer forrvirret enn noen gang. Kanskje jeg bare burde holdt kjeft helt til jeg hadde visst 100% hva jeg ville, men jeg liker å dele den faktiske hverdagen med dere. Det setter meg ikke akkurat i godt lys av å surre så mye frem og tilbake som det jeg gjør, men det er akkurat der jeg har vært i livet. Jeg vil dele hverdagen min, og det innebærer det som er vanskelig også.

Jeg fant til slutt ut at jeg ikke kunne gå rundt å ha det sånn mer, så da jeg var hjemme i julen så logget jeg litt av sosiale medier for å virkelig finne ut hva jeg ville. For det første så føler jeg at jeg endelig har fått tilbake gleden av å skrive og dele med dere. Det siste halvåret har jeg hatt null motivasjon, og det har vært mer ork enn glede å logge seg inn på bloggen. Det føles derfor godt å virkelig kunne glede seg til å sette meg ned her, og det har endelig begynt å gi meg noe igjen. Det som er ganske morsomt nå er at livet mitt er skikkelig kaotisk, men likevel så har brikkene falt på plass. Jeg har funnet en ro og en glede igjen, for jeg vet endelig hva jeg vil. Jeg vet ikke hva jeg vil til neste år, men jeg vet hva jeg vil akkurat her og nå. Jeg kan ikke lengre gå å bekymre meg for fremtiden, for jeg må være tilstedet der det faktisk skjer.

Jeg ville egentlig bare stikke innom for å si at jeg er skikkelig lykkelig for tiden selv om livet er ganske kaotisk. Jeg føler meg mer motivert enn noen gang, og jeg er endelig klar for å finne tilbake til meg selv igjen.