NOEN TANKER… ♥
Jeg får helt sjokk av å se Andrea på TV. Hun som er så lite romantisk og har en veldig sterk intimsone er plutselig forelsket? Det er ikke lenge siden vi skypet og hun var usikker på om hun skulle tørre, og se på de to nå. Hjertet mitt smelter av å se Andrea så glad i en gutt, de er jo så søte sammen. Det er jo veldig morsomt om Andrea får seg en kjæreste som heter Morten, da snakker vi mye forrvirring fremover, hehe.
På mandag begynner jeg på SKOLE, hvor merkelig er ikke det å tenke på? Jeg som bestemte meg for at jeg aldri skulle sette meg på skolebenken igjen, hehe! Som dere vet så har jeg store planer om å starte mitt eget sminkemerke, og da vil jeg vite hva jeg driver med. Jeg føler det er så typisk influencere å få navnet sitt på produkter man egentlig ikke bryr seg om eller vet noe om, det er ikke noe jeg ønsker. Jeg vil at det skal være bra kvalitet og at det ligger MYE jobb og erfaring bak.
Det er bare en måned til Isabel og jeg reiser til Los Angeles igjen. Jeg må ærlig innrømme at jeg er veldig spent på å reise på ferie med en singel Isabel, haha. Som dere sikkert har fått høre før så var Isabel så utrolig kjedelig og ikke minst bestemor sist vi var der, så jeg er veldig spent på å se hvor stor forskjellen kan bli. Jeg må ærlig innrømme at jeg gruer meg litt da jeg tror det kan bli mye festing, noe jeg fort kan bli veldig sliten av. Jeg liker å være yolo, men det skal ikke mange kvelder til før jeg trenger en liten pause, haha. Selv om jeg må bli litt mer party, så gleder jeg meg veldig til å reise på tur med min bestie <3
Jeg vurderer på det sterkeste å ta meg en tur ut imorgen. Det er en evighet siden jeg var ute i Oslo, så jeg kjenner jeg savner bylivet litt. Det året jeg flyttet hit var vi jo ute hver eneste helg i flere måneder, haha. Det er helt merkelig hvordan man holder på når man kommer hjem fra et TV-program, men det er vel en del av pakka. Vi kommer jo fra en fest til en annen, så det er på en måte ikke bare å komme seg ut av det.
I dag hadde jeg en sånn dag der jeg absolutt ikke følte meg vel. Håret var feil, sminken var grusom og uansett hvor mange klesplagg jeg prøvde så ble det aldri bra nok. Jeg følte meg så ille at jeg tok taxi til møtet jeg skulle på i frykt for å treffe på noen. Etter møtet fikk jeg omvisning på skolen, der en ukjent jente kom bort til meg å bare “herregud så pen du er”. Jeg tror ikke dere kan forstå hvor mye det betyr, spesielt på dager der man bare føler seg som dritt. Så til kjære deg som ga meg verdens fineste kompliment, du reddet dagen min. Tusen takk <3
Etter at jeg fikk en stor blogg fikk jeg enda mindre lyst på barn enn hva jeg hadde før. Jeg tror det må være ekstremt slitsomt å konstant ha “mamma-politiet” etter seg som skal dømme ALT du gjør. Jeg blir faktisk helt sjokkert over å se hvor mye enkelte mennesker legger seg bort i. Jeg ser bare hvor mange som skal bry seg om måten jeg behandler min egen hund, så tenk når man får barn. Det er så mange som skal kommentere hver gang jeg er ute å reiser, til tross for at Celine alltid er sammen med mennesker hun har kjent hele livet sitt.
Jeg fikk en kommentar her om dagen som provoserte meg litt, for vedkommende mente at jeg hadde hatt gullhår i rævva som hadde kommet hit jeg er den dag i dag. Den mente også at jeg ikke jobbet hardt nok for at jeg hadde tid til å trene, reise på ferie og være med venner. Jeg har forstått at det er håpløst å prøve å forklare at det ligger mye jobb bak en blogg, så jeg orker ikke å gå inn på akkurat det. Jeg synes likevel det er helt rart at noen tror man får en stor blogg av å ha gullhår i rævva. Vi er en liten gjeng med PH-deltakere som har klart å leve av sosiale medier i ettertid, og det handler absolutt ikke om å flaks. Det handler om hardt arbeid og stå på vilje.
Jeg har fått en del spørsmål om hvorfor jeg ikke følger alle fra min sesong på sosiale medier, og svaret er så enkelt som at jeg ikke har kontakt med de mer. Det var ikke alle som passet sammen på utsiden og jeg orker ikke å tvinge meg selv til å være venn med noen på grunn av at vi har vært på et TV-program sammen. Det er dessverre ikke noe mer spennende enn det.
Alderen til Celine begynner å bekymre meg skikkelig. Selv om jeg aldri kunne tenkt meg et liv uten henne, så er det skummelt at jeg har fått noen jeg er så redd for å miste. Celine betyr alt i verden for meg og tanken på et liv uten henne er utholdelig. Jeg får krysse fingrene for at hun lever i mange mange mange år til.
