Jeg vet det er mange forvirringer rundt forholdet til Morten og meg, noe jeg forstår veldig godt. Det har ikke bare vært forvirrende for dere, men for oss også. Det er ingen hemmelighet at livet til ikke bare meg, men også Morten ble helt annerledes etter Paradise Hotel. Vi skulle ikke bare takle en helt ny hverdag med fordommer, press og kritikk, vi skulle også lære å bli kjent med hverandre. Er det noe som er helt sikkert så er det at man ikke er seg selv hundre prosent under innspilling. Vi lever i en boble der alt handler om spill, drama og backstabbing. Både Morten og jeg var og er annerledes i virkeligheten enn det vi var der inne. Begge hadde en hverdag å komme tilbake til, den hverdagen der man var seg selv. Vi måtte derfor finne ut om vi passet i hverandres liv og om vi passet for hverandre.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg tror ikke Morten og jeg hadde blitt sammen for litt over et år siden om det ikke var for alt presset rundt. Vi hadde nok blitt sammen, men det hadde nok tatt mye lengre tid enn bare noen få måneder. Selv om jeg var og enda er kjempeforelska, så ble forholdet vårt veldig utfordrende. Ikke på grunn av Morten, men av omstendighetene rundt. Jeg fikk et helt nytt liv etter Paradise Hotel der jeg selv forandret meg masse. Det var som å måtte bli kjent med en ny Sofie, samtidig som jeg skulle utvikle meg i et forhold med et annet menneske.
Det var mye jeg var usikker på og da kan jeg love dere at det ikke hjalp med alle kommentarene om at Morten var utro. Det er nok lett for andre å si at jeg bare må overse det, men jeg tror ingen kan forstå før man er i situasjonen selv. Jeg ble derfor livredd for å bli såra, noe som resulterte i at jeg distanserte meg mer og mer fra Morten og forholdet vårt. Dere klarer sikkert å forstå selv hvordan ting ble mellom oss etterhvert. Vi har også veldig lik personlighet, noe som ofte kan gi mer utfordringer enn hva det kanskje ville gjort med et annet menneske. Jeg tror etterhvert at ingen av oss var lykkelige, så jeg ble derfor enig med meg selv at jeg trengte en pause for å finne ut hva jeg ville. Jeg tror ikke det bare var jeg som trengte denne pausen, men han også. Vi begge var ganske slitne og lei for noen måneder tilbake.
Vi var noen uker fra hverandre før vi møttes igjen. Pausen var vel egentlig bare mer forvirrende enn hva den var til hjelp, for den gjorde oss bare mer usikre enn hva vi allerede var. Jeg er dessverre en sånn person som gir opp for lett. Jeg har aldri vært den som kjemper for kjærligheten, aldri. Jeg bestemte meg derfor for å gjøre det annerledes denne gangen å faktisk prøve om Morten ønsket det. Vi ble derfor enige om å gi forholdet vårt en siste sjanse. Vi skulle ikke ha et press på hva vi var og hva som skulle skje med oss, vi skulle bare være sammen. Vi begge skulle gi hundre prosent og jobbe med de tingene som ikke var bra for forholdet vårt. Jeg har fått mange kommentarer i det siste om at jeg virker så lykkelig og at det ser ut som at Morten og jeg har det så fint sammen.
Dere har helt rett, for jeg er lykkelig. Morten og jeg har det bedre enn noen gang, noe som er verdens beste følelse. Selv om pausen føltes meningsløs akkurat der og da så var det den som reddet forholdet vårt. Litt ironisk da jeg har vært så imot pauser tidligere. Jeg har alltid ment at man vet om man ønsker å være sammen med et menneske eller ikke og at pause derfor bare er bortkastet tid. Jeg forstår nå hvor feil jeg har tatt og hvor viktig det er å få tanker og følelser litt på avstand..
Så her har dere sannheten bak alt som har skjedd den siste tiden. Jeg har ikke vært en crazy girlfriend som en på jodel mente og Morten har heller ikke vært utro mot meg som alle leserne mine mener. Det ligger så mye mer bak enn hva som blir skrevet på bloggen og vist i offentligheten. Vi har hatt våre utfordringer som har fått begge til å tro at dette forholdet ikke er noe å satse på, noe som var veldig feil. Jeg er så evig takknemlig for at vi ga oss en siste sjanse, for jeg er helt seriøst verdens lykkeligste jente. Takk for at du er min ♥
