I går hadde Martine og jeg en avslappende kveld her hjemme i Brugata ;P. Jeg trodde egentlig jeg skulle være alene i hele går, men endte med å spise lunsj med Stina og kvelds med Martine. Sistnevnte reiste til Lofoten i dag, så de neste dagene er det kun Andrea og meg som skal være i leiligheten. Helt ærlig så tror jeg ikke at Andrea og jeg har bodd helt alene her siden vi flyttet inn for et år siden, er ikke det litt sykt å tenke på? Morten og Kevin bodde her i nesten et halvt år, så kom Martine etterhvert. Jeg føler nesten at vi driver et frivillighjem, haha. Der det er hjerterom er det husrom, ikke sant?
Er det forresten nå jeg skal skrive at jeg er lykkelig over at Martine har reist til Lofoten? Haha nei, selvfølgelig ikke <3 Jeg forstår helt ærlig ikke hvor alle spekulasjonen om Martine og jeg er venner eller ikke kommer fra? Vi har jo alltid vært venner, så hvorfor skulle plutselig noe ha endret seg? Jeg vet at mange tror at Morten er problemet, men det er han så absolutt ikke. Det er og har heller aldri vært noe mellom de to, så dere har ingen grunn til bekymring. Jeg tror sannsynligheten for at Kevin og jeg blir sammen er større enn Martine og Morten, så det sier kanskje sitt?
Jeg tror Kevin og jeg hadde vært et fin par, eller hva? Store kontraster vel og merke, haha. Husker dere den perioden dere trodde det var noe mellom oss to? Kanskje ikke så rart i og med at vi la ut kyssebilder på Snapchat (SOFIEEEC) hele tiden. Jeg prøvde å se om jeg kunne finne de, men det er akkurat som at de er sporløst forsvunnet 🙁
Er det sånn at du aldri klarer å slå deg til ro, siden du ønsker å flytte hele tiden? Har du aldri følt deg hjemme et sted? Det spørsmålet her fikk meg faktisk til å tenke, og svaret mitt er egentlig ganske skremmende. Det eneste stedet jeg har følt meg hjemme er Trondheim, men jeg kom til et punkt der jeg følte at det eneste rette var å flytte. Men ja, jeg sliter veldig med å slå meg til ro. Jeg tror nok jeg vet hvorfor, og det har selvfølgelig sammenheng med fortiden min.
Det er kanskje ikke så rart du ikke kan bli gravid når du har tatt abort med din eks tidligere? Jeg vet ikke hvor dette kommer fra, men det stemmer så absolutt ikke.
Er du ikke redd for at Morten vil gå lei av deg nå som dere ikke kan ha sex? Om det skal så lite til for at han skulle blitt lei av meg, så hadde ikke jeg hatt noe ønske om å være sammen med han heller.
Hvordan føles det at Morten var sammen med en annen jente rett etter PH? Jeg var med en annen gutt, så det er absolutt ikke noe jeg tenker på. Morten og jeg hadde ikke kontakt på dette tidspunktet.
Om du ikke kunne fått barn, ville du adoptert da? Absolutt. Jeg har vært inne på tanken mange ganger å adoptere både barn og hund. Jeg har veldig lyst å hjelpe noen som trenger det!
Har du lyst å gifte deg? Hvordan ser drømmebrylluppet ditt ut? Ja, det har jeg. Alt jeg vet er at jeg skal ha en skikkelig prinsessekjole og at bryllupet mitt skal være på Maldivene. Jeg kan faktisk love her og nå at det er akkurat slik det kommer til å være, vent og se 😀
Hvor mye bruker du i måneden ca? Veeeldig varierende, det er spørs om jeg reiser eller ikke. Er jeg ute å reiser kan jeg fort bruke en del penger, men er jeg bare hjemme tar jeg meg ut litt over 20.000 i lønn.
Har ikke du vaginisme? Har ikke du sexforbud? Denne kommentaren ble plutselig veldig morsom å svare på, for tidligere i dag fikk jeg tilsendt en jodel av en venninne av meg. Der vedkommende spurte om jeg ikke kunne holde styr på innleggene mine, for hvorfor tok jeg en graviditetstest når jeg hadde sexforbud? #Clickbait-dronning. Jeg fikk sexforbud for 11 dager siden, og som dere sikkert forstår uten at jeg trenger å gå inn på detaljer så har jeg hatt et aktivt sexliv før jeg fikk dette forbudet. Det er ikke slik at dagen etter du har sex så kan du kjøpe deg en graviditetstest som forteller deg om du er gravid eller ikke, bare litt informasjon siden det ikke virker som du visste dette. Jeg fikk anbefalt å ta testen når man forventet mensen, som var i går. Om dere fortsatt skulle lurer så holder jeg meg til forbudet mitt, så det er ingen fare for at jeg blir gravid med det første 😉
Hvor lenge har du sexforbud? Det vet jeg faktisk ikke. Jeg regner med til hun er ferdig med behandlingen.
Skulle ikke du reise til Los Angeles i februar? Jo, det skulle jeg. Først trakk Andrea seg, så trakk Martine seg og nå trakk min beste venninne seg på grunn av noe med skolen. Jeg er ikke så tøff at jeg tør å reise ned alene, selv om jeg har kjempelyst 🙁 Om det er noen der ute som er over 21 år som har lyst til å reiser til L.A, ta kontakt på Facebook <3
Hva bruker du til å tegne på bryna? Brynspennen fra Anastasia, den er SÅ bra.
Hvor gammel er Celine? og hvor lenge har du hatt henne? Hun er 7 år, herregud så fort tiden har gått 🙁 Jeg har hatt henne siden hun var en liten baby.. SE SÅ SØT HUN VAR SOM VALP.
Hvordan er det bo sammen med Andrea, Martine og litt Morten? Det er kjempekoselig! Jeg trives godt i kollektivet mitt. Vi alle har så forskjellig liv og hverdag, så vi ser faktisk ikke hverandre så ofte. Vi er kun sammen på kveldene, så vi rekker ikke å gå lei av hverandre, hehe.
Angrer du mye på valg du har tatt? Jeg skal ikke si at jeg ikke angrer på noen av valgene jeg har tatt for det gjør jeg, MEN det er viktig å tenke på at alle valgene du har tatt har ført deg akkurat der du er i dag. Er ikke det den beste gaven så vet ikke jeg. Jeg kunne ikke byttet ut livet mitt med noe, selv om jeg gjerne skulle ønske at enkelte ting var annerledes. Det beste jeg kan gjøre nå er å prøve å rette opp i feilene jeg har gjort.
Hvor høy er du? Jeg er 172 cm
Hva synes du om de andre bloggerne som ligger på topplisten? Og hvilke av de som ligger på topplisten leser du? En veldig fin gjeng. Nå har jeg ikke møtt alle da, så hvordan de er i “virkeligheten” er jo veldig vanskelig å si. Den eneste jeg leser fast er Martine sin blogg 🙂 Ellers titter jeg innom de andre når jeg føler for det.
Hvordan er det å være sammen med Morten? Det er fint, frustrerende, hyggelig, irriterende, fantastisk og slitsomt. Det er umulig å finne en man har det helt perfekt med, er det ikke? Jeg trives veldig godt i mitt forhold i alle fall, selv om det ikke alltid er rosenrødt 🙂
Den siste tiden har jeg virkelig følt at noe har vært annerledes med kroppen min. Jeg har vært mye kvalm og slapp, jeg har hatt et ekstremt behov for sukker hver eneste dag, og alt har egentlig bare virket.. annerledes? Hva om jeg er gravid? Nei, det er ikke mulig. Jeg tror på det man kan kalle innbilt graviditet, for mensen forsvant også for en god stund siden. Jeg har lenge tenkt å ta en test, men jeg har vært livredd for resultatet. Hva om jeg faktisk er gravid? Hva gjør jeg da?
I dag tidlig klarte jeg å manne meg opp til å ta testen, og som dere ser på bildet så viste den negativt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si dette, men jeg ble skikkelig lei meg. Ikke for at jeg på død og liv ønsker barn nå, men for at jeg bare blir mer og mer sikker på at jeg kan være steril. Som jeg nevnte i innlegget med P-stav, så må jeg bytte prevensjonsmiddel da jeg ikke klarer å ta p-pillene mine, jeg glemmer de rett og slett. Det er ikke den siste tiden det har vært sånn, men helt siden jeg begynte å være seksuelt aktiv som nå er 9 år siden. Jeg har vært alt for dårlig til å ta p-piller i 9 år, og har hatt kjæreste i 6 av disse årene. Hvordan er det mulig at det ikke skulle ha skjedd noe?
Jeg har lenge vurdert å sjekke meg, for det hadde vært godt å faktisk vite, men jeg tør ikke. Jeg er livredd for å få beskjed om at jeg ikke kan få barn, hva gjør jeg da? Det er ikke slik at jeg ønsker meg barn nå, men det kan godt være at jeg ønsker dette om noen år. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å skrive dette innlegget, for jeg åpner meg faktisk opp om noe jeg ikke har fortalt så mange. Det er svært få som vet at dette er en stor bekymring i hverdagen min, og noe som har plaget meg i en del år nå. Jeg klarer bare ikke å se for meg at jeg noen gang skal klare å manne meg opp til å faktisk sjekke opp om jeg har rett eller ikke.
Jeg skal forresten gå gjennom hudrutinene mine på Snapchat i kveld <3 Snapchat; SOFIEEEC
Jeg er sikkert like lei av å få kommentarer om at Moren er på Tinder som dere er av å fortelle meg at han er på Tinder. Først må jeg si at jeg setter stor pris på at dere sier i fra, for hadde Morten vært på Tinder bak min rygg er det absolutt noe jeg hadde ønsket å vite. Dette er vel andre gangen profilen til Morten dukker opp på Tinder, og dere har helt rett i at det er hans profil, men han bruker den ikke.
Sist Morten ble aktiv på Tinder var det på grunn av meg. Vi var uenig om en samtale, så jeg ba han derfor laste ned appen igjen slik at vi kunne se hvem som hadde rett. Denne gangen er det faktisk Petter som var på Tinderen til Morten, selv om det høres helt latterlig ut. Morten slettet aldri appen etter at vi var på den sammen, og sannheten er så enkel og kjedelig som at Petter trykte seg inn på Tinderen hans da var besøk. Jeg snakket med Morten rett etter dette, og ga han klar beskjed om at jeg ikke synes det var greit. Hvorfor? For spekulasjonen starter (forståelig nok), også er det jeg som må sitte å forsvare Morten på bloggen senere.
Jeg forstår også at dere synes historien med Petter virkelig merkelig, men hadde Morten vært på Tinder bak min rygg kan jeg love dere at jeg ikke hadde dedikert et helt innlegg for å forsvare han her på bloggen, haha. Vi har heller ikke et åpent forhold som noen har spekulert på, det er absolutt ikke noe for meg. Jeg er alt for sjalu til å skulle dele han med noen andre 🙂 Så dette er unnskyldningen til Morten for å være på Tinder, han er ikke en drittsekk som søker en ny sexpartner for at jeg har sexforbud som også noen av dere tror, haha!
Forskjellen fra 2016 til 2018? Jeg skjulte nippelen min xD
Disse bildene er tatt for to år siden til sommeren. Dette var den sommeren jeg meldte meg på Paradise Hotel, flytter fra Trondheim til Tønsberg, for å så flytte tilbake. Jeg ble singel. Det var så utrolig mye som skjedde på denne tiden, og det var akkurat disse månedene som endret livet mitt totalt. Hadde ikke alt som jeg nevner over her skjedd så hadde jeg aldri meldt meg på Paradise Hotel. Jeg hadde aldri møtt de menneskene jeg har i livet mitt nå, jeg hadde ikke hatt bloggen og jeg hadde ikke bodd i Oslo. Er det ikke rart hvordan en ting kan føre til en annen? Viktigst av alt, jeg hadde fortsatt vært den personen jeg var før jeg reise til Mexico. Den beste “hjelpen” jeg har fått har vært å se meg selv fra utsiden. Jeg har lært så mye.
♥. Jeg får kjærlighetssorg av å høre på deppesanger, og da mener jeg skikkelig kjærlighetssorg. Jeg har ingen grunn til å få det, jeg bare føler så med de som synger disse sangene. Det er vel nesten alltid en historie bak en sangtekst, og det er akkurat det som gjør det så vakkert og.. trist? Mine favoritter nå er Sam Smith – Burning,
♥. Det gjør meg skikkelig rastløs å tenke på at jeg har bodd i denne leiligheten i nesten et år. Jeg føler at det er på tide med noe nytt, og at det begynner å bli kjedelig å bo her. Jeg kunne lett tenkt meg å flyttet til Frogner. Ja, jeg vet selv hvor crazy dette er, jeg jobber med denne HVER DAG.
♥. Jeg tåler svært dårlig å drikke musserende, da kan jeg bli ekstremt…sint og dramaqueen. Jeg har hørt at mange reagerer på denne måten av sprit, men jeg har ikke møtt noen som reagerer så sterkt på musserende som det jeg gjør. Faen som jeg skjemmes over mye av det jeg har gjort med cava innabords, det er nesten som at jeg blir et helt annet menneske. Det er en grunn til at jeg nesten har sluttet å drikke dette helt.
♥. Jeg er veldig redd for å være alene, for da føler jeg meg automatisk ensom og venneløs. Jeg må alltid ha mennesker rundt meg, eller så kan jeg lett bli nedenfor. Denne helgen skal jeg være alene fra fredag til søndag, uten noen som helst planer. Jeg har ingen venninner å møte, og ingen å henge med. Oslo-livet utfordrer meg helt seriøst på veldig mange måter, noe jeg egentlig tror jeg har litt godt av. Det var en stor overgang å flytte fra alle vennene mine i Trondheim, og komme til Oslo der jeg nesten ikke kjenner noen. Tanken på å være alene kan fort få meg til å ligge i sengen å føle meg totalt mislykket. Jeg synes det er ganske merkelig, for jeg har så mange fantastiske mennesker i livet mitt. Likevel skal det bare en sånn dag til for at jeg føler meg dårlig. Jeg tror helt ærlig jeg bare er livredd for å være alene. Livredd.
♥. Jeg elsker å dra innom kondomeriet for å se hva de har av utvalg. Det høres jo kjempesært ut, men det er jo SÅ fascinerende å se hvor utrolig mye spesielt som lages og produseres. Sånn for eksempel en dildo på nesten en meter, HVEM BRUKER DET? Det kan jo ikke være et menneske på denne jord som kan bruke en så stor dildo?
♥. Apropos kondomeriet, jeg kjøper meg noe nytt hver gang jeg er innom. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg kanskje har 8 vibratorer og bruker kanskje to stykker. Unødvendige penger? JEPP.
♥. Jeg har ikke vært helt hundre prosent singel siden jeg var 16 år gammel. Det har alltid vært en gutt i livet mitt på en eller annen måte, det er ganske sykt å tenke på.
♥. Jeg er ekstremt positivt av meg, og finner nesten alltid en løsning på alt. Det verste jeg vet er mennesker som alltid ser det negative, for hvorfor gjør dere det? Det er mye sannhet bak ordtaket “Alt løser seg til slutt” 🙂
♥ Både det verste og beste som kunne skje meg som 18-åring var å få 300.000 på kontoen. Jeg var ekstremt dårlig til å spare penger, og fikk derfor et ekstremt pengeforbruk som enda henger igjen den dag i dag. Jeg har heldigvis blitt mye flinkere til å spare, og er nå klar for å kjøpe meg min egen bolig etterhvert <3 yeeyy
Morten og jeg hadde vurdert å booke oss inn på hotell i går, helt til jeg spurte om vi bare kunne ha en helt vanlig Valentines her hjemme i stua. Morten var (heldigvis) enig, og vi bestemte oss for å bare dra på trening. Planene var ikke store, utenom at vi kanskje skulle se en film og lage litt fruktsalat. Etter trening dro Morten hjem en tur for å pakke til Praha, og kom noen timer senere på døren med roser, godteri og BYGGRYNSGRØT. “Du ville ha en helt vanlig Valentines ville du ikke?”
SE PÅ DETTE, for en herlighet! Jeg kunne ikke bedt om en bedre valentines enn trening, grøt, vin og smågodt. Morten hadde også kjøpt favorittgodteriet mitt, så søt som han er <3 Vi brukte et par hundrelapper på vår date, noe jeg synes var helt greit. For meg var selskapet viktigere enn å gjøre noe “romantisk og koselig”.
Denne meldingen sendte jeg til Morten i dag, og dette herlige svaret fikk jeg. Som jeg har nevnt før så synes Valentine er oppskrytt, kleint og unødvendige penger. Jeg har full forståelse for at noen elsker denne dagen og alt som kommer med, men det er rett og slett ikke noe for meg. Ut å spise kan man gjøre resten av året, forskjellen er bare at man slipper å sitte sammen med 100 kjærestepar som holder hender, har romantiske samtaler og råkliner på stolen ved siden av. Jeg er heller ikke keen på å sitte i en trang kinosal fylt av romantikk og kjærlighet, det gjør meg bare veldig ukomfortabel, haha.
Jeg høres nok ut som den minst romantiske personen i verden, noe jeg også kanskje er. Jeg har min egen måte å vise kjærlighet og romantikk på, og det er ingen av de punktene jeg nevnte ovenfor her. Jeg er mer glad i en hyggelig kveld hjemme med god mat og en koselig film. For mange vil nok dette være veldig hverdagslig, men det er det ikke for Morten og meg. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde tid til å gjøre noe sånt, det er flere måneder siden. Jeg vet ikke jeg, jeg har bare blitt så forbanna glad i hverdagen, og det er akkurat den jeg har lyst til å feire i kveld <3
Jeg har prøvd å skrive dette innlegget lenge nå. Jeg skriver, fjerner det, skriver på nytt og fjerner det enda en gang. Du vet nøyaktig hva du føler, men du klarer ikke å sette ord på det. Det var akkurat sånn det var. Det var tusen følelser. Tusen ord. Så kom det bare ut et par setninger. Hvorfor er det egentlig sånn? Det har alltid vært sånn. Kanskje jeg ikke helt klarer å si hva jeg føler. Jeg er god på å skrive, men dette kan ikke beskrives.
Jeg har lært mye den siste tiden, og endelig har jeg klart å åpne meg rundt det som har plaget meg som verst. Det har vært vondt og frustrende, men også deilig. Følelsen av det har vært god, hel til virkeligheten traff meg. Jeg er ikke den som snakker om mine dypeste tanker og følelser, men denne gangen gjorde jeg det. Vet dere hva? Det var forbanna godt. Jeg følte endelig at jeg fikk avslutningen. Endelig.
Akkurat nå sitter jeg på toget hjem til Oslo. Og denne tiden skal jeg bruke på å rediger Vlogg, jobbe og viktigst av alt tenke. Jeg har allerede kommet frem til et par punkter jeg skal bli bedre på.
1. Kan du ikke gjøre noe med det, la det gå. Du kommer ingen vei ved å holde igjen, la det gå.
2. Følg magefølelsen din. Jeg vet ikke med dere, men min har (nesten) alltid rett.
3. Slutt å vær så forbanna redd for alt. Vi mennesker gjør ALT etter vane, og er livredd for forandring. Det er jo FORANDRING som får livet ditt til å gå videre. Jeg tviler egentlig på at noen av oss har lyst å være på nøyaktig samme sted for resten av livet, men vi er likevel for redd til å ta sjanser. Teit sammenligning, men se på det jeg gjorde for noen dager siden. Jeg var livredd for å klippe meg, og endte opp med å bli SÅ fornøyd.
4. Be happy. Du bor i er trygt land, du er frisk, du har mennesker rundt deg som bryr seg og du lever. Er ikke alle disse punktene en grunn til å være lykkelig så vet ikke jeg. Faen, smil mer og VÆR GLAD!
Jeg har fått mange spørsmål om sexlivet mitt etter at jeg valgte å fortelle om vaginismen som førte til sexforbud. Du kan lese om det HER. Jeg skjønner at dere er nysgjerrige, for det å ha sexforbud i et forhold kan selvfølgelig være krevende. Det skal sies at både Morten og jeg var veldig forberedt på at det var noe jeg kunne ha, på grunn av sterke smerter under sex. Det kom derfor ikke som et sjokk på noen av oss, og på grunn av at Andrea fikk sexforbud var vi begge klare over at det også var noe som kunne skje med meg, noe det også gjorde.
Så nei, jeg har ikke sex for øyeblikket. For meg er det viktigere å få underlivet mitt normalt igjen enn å ha sex. Det har vært utrolig slitsomt og ikke minst vondt å ha alle disse plagene, så jeg kommer til å gjøre alt for å bli kvitt de. Det har selvfølgelig vært ganske kjipt å få sexforbud når man er i et forhold, men Morten har heldigvis hatt forståelse og vist stor respekt. Dette er jo ikke for alltid, så jeg vet at det vil gå helt fint!
Jeg ser mange har spurt meg om jeg aldri kan ha sex igjen, noe som ikke er et tilfelle. Akkurat når jeg får tillatelse vet jeg ikke, kanskje når jeg er ferdig med behandlingen? Helt ærlig så har jeg ikke spurt behandleren min når hun tror jeg kan begynne igjen, for akkurat nå er det viktigste å bli frisk igjen. Sex har aldri vært hovedfokuset, og det kommer det aldri til å bli heller. Hovedfokuset er å bli frisk, og ikke ha smerter under sex. Jeg håper dette ga dere svar på det dere lurte på.
