Det er vel ingen hemmelighet at Morten og jeg har planer om å være sammen på Valentines, men jeg har virkelig ikke klart å bestemme meg for hva jeg skal prioritere og ikke. Morten reiser til Praha på torsdag, så jeg hadde derfor ikke planer om å dra hjem til Oslo med det første. Jeg synes egentlig det er veldig unødvendig å reise hele veien til Oslo for å være sammen en dag, for å så reise tilbake til Trondheim igjen? Jeg fikk egentlig svaret mitt i det jeg skrev denne setningen, for det er faktisk SÅ UNØDVENDIG. Jeg tok også med Celine hit for at vi skulle være her en stund, og jeg vet det blir stressende for henne å dra frem og tilbake.
Det blir nok mest sannsynlig slik at jeg “ditcher” Morten på Valentines, noe som egentlig burde være helt OK. Vi kan ha en fin dag sammen når vi kommer hjem, det er ikke slik at vi trenger en spesiell dato for å vise kjærligheten vi har til hverandre. Skal jeg være ærlig med dere, så føler jeg nesten et lite press rundt Valentines. Denne dagen MÅ feires om man har kjæreste. De årene jeg ikke har gjort noe med kjæresten har jeg alltid fått høre “Du har kjæreste, og feirer ikke Valentines?” HVORFOR er det så rart? Jeg synes folk burde få bestemme selv om de ønsker å feire eller ikke, enkelt og greit. Det er dessverre ikke alle som liker slike dager, sånne kleine mennesker som meg vettu, hehe.
MEN det er noe i meg som vil til Oslo, og ha litt kjærestetid før Morten reiser fra meg. Jeg er jo veldig ubesluttsomt, så for alt vi vet så er jeg i Oslo om noen dager, hehe. Akkurat NÅ er jeg på vei for å gjøre noe helt crazy med utseendet mitt. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kunne gjøre dette, men helt ærlig så tror jeg faktisk det blir veldig bra. Jeg gleder meg helt SJUKT til å vise dere i alle fall <3
“Jeg blir kvalm av å se hvordan du bruker Utøya for klikk og penger”
Først vil jeg starte med å si at det jeg skriver om Utøya er de innleggene som gir minst klikk. Hvorfor? For det selger ikke, det er ikke interessant. Norges befolkning har gått videre, men det har ikke jeg. Jeg har kommet meg et stykke på veien, men 22.07.2011 vil alltid være med meg, om jeg vil eller ikke. Jeg skriver om Utøya for meg selv, og for andre som måtte slite med angst og traumer.
“Går ikke negative kommentarer innpå deg?”
Nei, vanligvis ikke, men dette går innpå meg. Det er vondt å høre at noe av det verste som har skjedd meg brukes for klikk og penger, for det er ikke sannheten. Hvor kommer disse tankene fra? Jo, det skal jeg fortelle dere. I går var jeg å så filmen om 22.07, og alt jeg kan si er endelig. Endelig kan dere som sier slike ting til meg få en liten smakebit på hvordan vi hadde det de 72 minuttene angrepet foregikk.
Personlig synes jeg filmen var okei, det var selvfølgelig ting jeg savnet, men denne filmen er i hovedsak ikke til oss pårørende. Den er til dere. Dere som ikke var der, dere som ikke vet. Og endelig skal dere få vite litt mer. Det er noe annet å høre noen fortelle hva som skjedde, nå skal dere faktisk få se. Dere skal få se hvordan det opplevdes for oss å ikke vite om dette var en øvelse eller om det var virkelighet. Dere skal få se reaksjonene på skuddene som plutselig startet. Dere skal få se redselen. Dere skal få se panikken i det vi ble fortalt at det var politimenn som skøyt på oss, politiet angrep oss. Dere skal få se hvordan vi som bare var barn måtte ta vare på hverandre. Se vennene våre bli skutt. Bli skutt selv. Dere skal få se samtaler der man tar farvel med det kjæreste man har, “jeg elsker deg mamma”.
Dere vil aldri forstå helt hundre prosent hvordan dette var, men kanskje dere vil forstå litt. Kanskje dere endelig kan forstå hvorfor dette preger meg enda, og hvor traumatisk det faktisk var. Jeg håper i alle fall.
For dere som lurer, filmen kommer på kino 9. Mars, så det er ikke så alt for lenge til.
Det er noe jeg ikke har fortalt dere angående denne turen til Trondheim. Jeg valgte å ikke si noe i tilfelle jeg ikke skulle klare det likevel, men de siste dagene har jeg bestemt meg for at jeg ikke har noen andre valg. Jeg må slutte å rømme fra ting som er vanskelig, det har jeg dessverre gjort i alt for mange år nå. Jeg reiser ikke til Trondheim bare for å feste og kose meg, jeg skal også se 22.juli filmen.Nei, den har ikke kommet på kino enda. Vi som er pårørende får se den før den sendes på kino.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg er livredd. Jeg er livredd for de sterke scenene jeg kommer til å måtte se. Jeg er livredd for et tilbakefall. Jeg er livredd for at jeg ikke skal takle det. Det er lett å si ” det er lenge siden, dette kommer til å gå bra”, men hvordan kan man vite hvordan man egentlig vil reagere? Jeg har ingen anelse, og det er akkurat det som skremmer meg.
Under rettsaken mot Breivik bestemte jeg meg for å høre på et telefon-opptak fra en av de overlevende som ringte politet under skytingen 22.07. Jeg trodde dette ville gå fint, men endte med et panikkanfall og hyperventilering noen sekunder senere. Jeg kan ikke forklare følelsen, men det var akkurat som å bli dratt tilbake i tid. Det var så forbanna skummel og vondt. Jeg kunne plutselig kjenne på redselen jeg kjente under skytingen. Jeg fikk tilbake absolutt alle følelsen. Sorgen, tårene, dødsangsten, panikken og skuddene.
Jeg er livredd for å komme tilbake hit, men likevel føler jeg det er viktig å presse meg selv. Jeg må se denne filmen, uansett hvor vondt det måtte være. Kanskje jeg trenger å kjenne på følelsene. Kanskje det er akkurat dette jeg trenger for å komme meg videre. Kanskje denne filmen vil være avslutningen på akkurat dette kapittelet? Hvem vet. Jeg skal se den i morgen klokken 13.00, og jeg tenkte faktisk å snappe før og etter filmen. For dere som vil følge med hvordan dette går, legg meg til på Snapchat: sofieeec
Husker dere at jeg har fortalt dere før at jeg har gått veldig mye opp og ned i vekt? Se hvor utrolig annerledes jeg så ut her, i forhold til nå. Like fin begge to spør du meg <3
Hvorfor fortalte ingen meg at disse fargene og mønstrene ikke gikk sammen? hahah 🙁
MITT FØRSTE SPONSA INNLEGG <3 Jeg husker enda hvor sykt stolt jeg var, haha.
Jeg har hatt dårlig syn siden jeg var 13 år gammel, men kjøpte meg ikke briller før jeg var 19 år. Personlig synes jeg at jeg kler briller kjempegodt, jeg synes bare det er så irriterende å bruke. Spesielt når jeg hadde 5 meter med vipper, hehe.
Jeg ELSKET å ta selfie før, kanskje noe jeg skal begynne med igjen?
Dette ble tatt rundt 3-.4 på natten. Jeg fikk min daværende samboer til å ta bilder av meg etter at vi hadde kommet hjem fra byen, sånn at jeg slapp å ta bilder dagen etter, haha.
OKEI DERE, disse bildene måtte jeg ta med som et bevis på hvor sykt viktig det er å bruke solkrem. Jeg solte meg i 4 timer i Thailand UTEN solkrem, og ble seende ut som dette. Dere aner ikke hvor vondt det var, og ikke minst stygt, haha. Har dere noen sinne sett et så rødt menneske før? Det har IKKE jeg.
Hadde kjærlighetssorg. Den type sorg som holder deg våken om natten. Den type sorg som gjør at du ikke klarer å høre på triste sanger uten å gråte. Den type sorg som knyter seg i magen. Den type sorg som får deg til å tro at du aldri vil være lykkelig igjen.
Følte press. Ikke bare utseende og kropp, men også status og penger.
14 år gamle Sofie
Var ofte flau over moren sin. Hun hadde ikke lappen og bil, og kunne derfor ikke kjøre på fotballtrening som alle de andre foreldrene. Hun hadde ikke råd til å kjøpe flatskjerm TV med engang det kom, slik som alle andre. Ikke for å snakke om hvor flaut det var at vi måtte dele rom i noen år av ungdomstiden. Alle andre hadde jo sitt eget rom?
14 år gamle Sofie.
Var usikker, og kunne derfor være frekk mot kjente og ukjente. Jakten på statusen “populær” gjorde hun til tider gal.
14 år gamle Sofie
Godtok dårlige venner, kun for at de var kul og populær. Hun trodde også at krangler og uvennskap var verdens undergang. “Jeg hater livet”
22 år gamle Sofie.
Kom over kjærlighetssorgen. Har lært at kjærlighetssorg ikke varer evig. Har også forstått at det ville blitt slutt før eller senere, for han var ikke den rette for hun. Hun er forelsket på nytt.
22 år gamle Sofie.
Har forstått at livet er så mye mer enn den “perfekte” kropp og utseendet. Hun har forstått at de aller viktigste tingene i livet kommer uten status og penger. Hun kan fortsatt føle seg usikker, men har godtatt å like seg selv for den hun er. Noe mer kan hun faktisk ikke gjøre.
22 år gamle Sofie.
Er flau over 14 år gamle Sofie. Hun er flau over å ha skammet seg over et av de mest dyrebare menneskene hun har i livet sitt. Hun har forstått at en flatskjerm TV, masse penger og en bil ikke er noe hun trengte for å ha en fin barndom. Hun har forstått at det viktigste var å ha en mor som var der for hun 24/7. En mor som lærte hun rett og galt. En mor som lærte hun de virkelige verdiene i livet, som ikke innebar merkeklær og status.
22 år gamle Sofie
Har lært at det å være frekk mot andre mennesker ikke lønner seg. Det skaper ikke status og respekt, det skaper usikkerhet og en dårlig følelse. Hun har lært at det ikke hjelper på eget selvbilde å rakke ned på andre. Hun vet nå at usikkerheten vokser mer av å snakke ned andre mennesker, istedenfor opp.
22 år gamle Sofie.
Har lært at det ikke er vits å bruke tid og energi på dårlige venner. Hun vet nå verdien av et godt og ærlig vennskap, og ønsker derfor ikke å sløse bort tiden på mennesker som ikke ønsker hun godt.
Det aller viktigste hun har lært er at ekte skjønnhet kommer innenfra. Du kan være utrolig vakker, ha en kropp andre bare kan drømme om og en garderobe som tilsvarer en hel årslønn, men det vil ikke hjelpe om du har en motbydelig personlighet. Kjære dere, husk hvor de ekte og viktige verdiene kommer fra <3
Helt siden det ble kjent at Morten og jeg datet/var et par har jeg fått slengt kommentarer etter meg. “Morten er alt for fin for deg”, “hva gjør Morten med deg? Han burde heller datet hun og hun”, “kan ikke forstå hvordan Morten kunne velge deg over noen andre” og “Morten fortjener mye bedre enn deg”. Jeg får også høre veldig ofte at Morten er ekstremt kjekk, så hvordan er det egentlig å være sammen med en kjekkas som åpenbart fortjener bedre enn meg?
Foto: John Andersen
♥.Er det noe man må venne seg til med en kjekkas som kjæreste, så er det at fulle jenter kommer bort på byen for å gnikke rumpa på tissen hans, for å så fortelle hvor sykt digg han er. “Morten du er SÅ kjekk, omg”. Ja, jeg står gjerne ved siden av å blomstrer for meg selv. Du må derfor være tålmodig, og lære deg å blomstre i skyggen av typen. Gleder meg til den dagen de skal fortelle meg hvor sykt digg jeg er. Hinthint <3
♥.Det er mange der ute som ønsker at Morten skal bli singel, noen går derfor så langt at de prøver å få meg til tro at han har vært utro. Jeg vil tro noen av disse jentene har gjort dette før, for de er faktisk veldig god. Jeg skal ikke nekte for at jeg har trodd på noen av påstandene som har kommet frem. Kanskje ikke så rart når tidspunkt, sted og hendelse stemmer? Jeg glemmer at disse jentene har tatt på seg ekstrajobb i FBI, og derfor følger med 24/7 for å kunne legge alle kortene på bordet. Skal dette funke må du kunne godta at FBI ofte og regelmessig driver etterforsking av deg og din partner.
♥. Er du sammen med en kjekkas må du bli vandt til å høre hvor mye bedre han er enn deg. Som jeg nevnte over her så har jeg fått høre veldig mange ganger at Morten fortjener bedre enn meg. Jeg er rett og slett ikke pen nok, eller har digg nok kropp. Det er ikke lenge siden jeg fikk høre at Morten ikke kunne være sammen med meg for at han hadde six pack, og ikke jeg. Sorry dere, jeg så visste ikke at dette var et krav da vi ble sammen 🙁 Er nok litt for glad i fredag, lørdag og søndagsgodteri til å gjøre noe med det.
♥ Uansett hva du gjør, IKKE skriv noe dumt på bloggen. Du vil nemlig få høre gjentatte ganger at din kjekke kjæreste fortjener så mye bedre, rett og slett for nr.1 han er penere enn deg, nr.2 han er snillere enn deg. Er kjæresten din kjekk vil de automatisk føle mer med han (tydeligvis?), og etterlate seg kommentarer med navn “mortenFAN!!”. Det er med andre ord viktig å understreke at det er Morten sin fan, og ikke min.
Her har dere en ekte #numberonemortenfan som prøver å få meg til å forstå hvor viktig det er å la Morten få guttekvelder. Hvor er mine fans som forteller Morten at jeg også trenger slike kvelder? 🙁
Så her sitter jeg da, med onsdagsgodteriet å ikke kan forstå hva dere snakker om. Morten er jo SÅ HELDIG som får være sammen med MEG <3
PS; JEG HAR ÅPEN SNAP SLIK AT DU KAN SKRIVE TIL MEG SÅNN AT DET BLIR LETTERE Å FINNE MYSTORYEN MIN SENERE. ADD; SOFIEEEC <3
I går bladde jeg gjennom arkivet mitt for moroskyld, og jeg fant en god del bilder jeg har lyst til å dele med dere. Jeg kan garantere at dere har mye morsomt i vente, HERREGUD så mye jeg har forandret meg siden jeg fikk denne bloggen. Jeg kom også over disse bildene i det jeg bladde gjennom arkivet mitt, og jeg ønsket å dele de med dere. Ikke for å provosere eller for å vise kroppen min, men for å fortelle historien bak. Disse bildene ble faktisk tatt samme dag som jeg søkte til Paradise Hotel 2017. Jeg sa til venninnen min at jeg ikke kunne være med på et slikt program. Jeg hadde ikke fin nok kropp. Ikke stor nok rumpe. Ikke fint nok hår. Jeg var rett og slett ikke bra nok. Min bestevenninne spurte meg derfor “vet du hvor nydelig du egentlig er? Vet du hvor fin kropp du har?”.
Vi diskuterte frem og tilbake, for man er selvfølgelig (dessverre) så utrolig hard mot seg selv. Hun foreslo derfor at vi skulle ta noen bilder, slik at jeg kunne se selv hvor bra jeg så ut. Det er faktisk sånn disse bildene oppsto. “La oss gjøre de litt sexy, sånn at du kan se hvor sexy du er” Jeg postet de aldri, men de ble liggende i bloggarkivet. Kanskje det var meningen at jeg skulle komme over de i dag. Kanskje jeg trengte en liten påminnelse på at jeg er bra nok. Kanskje jeg trengte å høre disse ordene igjen. Selv om jeg ikke så dette i 2016, så ser jeg nå hvor fine mennesker jeg har i livet mitt. For det morsomme er at etter jeg så disse bildene, så tenkte jeg “jeg er ikke så ille likevel”. Jeg er så heldig som har venner som minner meg på slike ting. Som tvinger meg til å ta bilder jeg ikke vil ta, for at de vet at jeg vil føle meg bedre etterpå. Takk, dere.
Som jeg skrev tidligere denne uken så har jeg gått gjennom bildearkivet mitt, der jeg fant MASSE gamle bilder. Dette er bilder jeg tidligere har brukt på bloggen, men mange av de har blitt slettet før PH. Jeg slettet masse innlegg før jeg reiste til Mexico, blant annet et jeg skrev da jeg var 19 år gammel å ønsket Restylane (hehe ups). Det ble en del bilder, så jeg har delt de opp i tre deler. Disse bildene er fra 2014-2015, så det begynner å bli noen år siden nå. Jeg synes det er helt sykt å se hvor mye jeg har forandret meg. Dere som kaller meg harry nå, hva i alle dager vil dere kalle meg på dette tidspunktet? Jeg holdt på å le meg ihjel av kombinasjonen av klær, skulle nesten tro jeg var blind. Nå skal jeg ut for å spise middag med min beste venninne og mannen hennes. Jeg føler meg alltid så ung når jeg skriver “mannen”. Jeg kan love dere at det er mange år til jeg vil uttale noen for det, hehe 🙂
Jeg ler så mye av dette bildet, SE hvor mye jeg hadde redigert tennene mine.
Hvordan var ungdomstiden din? Ungdomstiden var ikke lett, og det tror jeg veldig mange “voksne” kan kjenne seg igjen i. Jeg vokste opp uten mye av det presset dere føler på nå, men jeg følte likevel et ekstremt presset. Press på hvordan man skal se ut, hvilke klær man skal gå i og hvordan kroppen skal være er noe alle ungdommer vil kjenne på. Press har alltid eksistert, og de vil ALLTID eksistere. Det er forbanna vanskelig å være ungdom, men husk at det er denne tiden vi virkelig former oss. Vi mister venner samtidig som vi får nye, vi begynner å feste, noen får seg kjæreste, noen sniker seg ut på kveldstid, man lyver til foreldrene sine om veldig mye (også rare ting?) og man begynner virkelig å utforske å kjenne på “voksenlivet”. Ungdomstiden er egentlig en så forbanna morsom tid, men man bruker halvparten av tiden på å bekymre seg over kropp, utseende og penger. Vi glemmer å leve og vi glemmer å ha det gøy, for at vi heller skal fokusere på at vi ikke hadde stor nok rumpe eller flat nok mage.
Skulle jeg sagt noe til 14 år gamle Sofie, så hadde jeg bedt henne om å gi mer faen. Gi faen i hva alle andre mener. Gi faen i dårlige venner som ikke var slik de trodde du var. Gi faen i å bry deg så mye om å passe inn. Slutt å oppfør deg som en drittunge for at du ikke fikk WESC genseren du hadde så lyst på, en ubrukelig genser til 900kr. Du trenger ikke en slik genser for å passe inn. Det du skal bry deg om derimot er å ha det gøy med vennene dine, nyte ungdomstiden for du vil ALDRI få den igjen. Snart skal du begynne å betale for dopapir, og det er forbanna kjipt. Du skal begynne å betale skatt, regninger, husleie. Resten av livet ditt skal dreie seg om fremtiden din, så hvorfor ikke nyte livet akkurat nå? Du er ung, vakker og FRISK. Fokuser heller på det, istedenfor den “perfekte” kropp. Akkurat det fokuset vil ikke gi det NOE i fremtiden, men alt det andre jeg snakker om vil gi det noen utrolig gode minner å se tilbake på.
Hadde du takket ja om du fikk være med på Paradise Hotel 2018? Ja, det hadde jeg nok gjort. Likevel hadde jeg vært litt redd for å ødelegge den gode opplevelsen, om dere forstår? Vi var jo veldig heldig med vår sesong, i og med at ALLE deltakerne gikk veldig godt overens. Jeg tror nok ikke det vil bli helt likt denne sesongen på grunn av ekstremt mange sterke og forskjellige personligheter.
Er du og Martine Lunde uvenner? Nei, det er vi ikke 🙂
Liker du fansen din? Jeg ELSKER fansen min. Dere er så snille og gode, herregud for noen fantastiske mennesker. Jeg tror ikke dere vet hvor mange ganger jeg har vært i strålende humør på grunn av kommentarer dere har lagt igjen på denne bloggen. TAKK <3
Hva liker du at fansen skriver til deg? Det er ikke noe spesielt jeg liker at dere skriver til meg, jeg liker bare at dere tar kontakt. Om det gir mening? Jeg synes det er ekstremt hyggelig å kommunisere med dere 🙂
Hvilken linje gikk du på VGS? Jeg et år på helse og sosialfag, så barn og ungdom og deretter allmenn påbygning.
Hvor ofte trener du? Jeg trener 4-5 ganger i uken.
Får du noen gang lykkefølelse uten grunn? Nesten hver eneste dag. Jeg er så utrolig takknemlig over livet mitt, og jeg får ofte små påminnelser på hvor heldig jeg er. Alle menneskene jeg har i livet mitt, Celine, mamma, bloggen, DERE, mulighetene jeg får og ja, generelt livet. Det er så mange grunner til å være lykkelig, dere!
Har du noen gang blitt sjalu for at Martine henger med Morten? Hahah nei, det har jeg ikke. Dere må helt seriøst slutte å tro at det er eller har vært noe mellom Martine og Morten. Morten har vært sammen med beste venninnen til Martine, og det hadde derfor vært VELDIG rart om de skulle hatt en greie eller datet? Morten og Martine er BARE venner, og det er på tide at alle forstår det nå.
Drømmebyen å bo i? Er det virkelig et spørsmål? hehe. Los Angeles ofc <3
Hvordan var det å være uten mobil på PH? HELT fantastisk. Det var så sjukt digg å ha en hverdag uten Snapchat, Facebook og Instagram. Jeg savnet ikke telefonen et eneste sekund.
Har du alltid drømt om å bli blogger? Ikke alltid, men jeg har alltid hatt lyst til å bli forfatter. Jeg er nå forfatter av min egen bok? dagbok? plattform?, OG DET ER SYKT KULT.
Når mistet du jomfrudommen din? Tror kanskje jeg har svart på det før? Jeg var 14 år.
Hadde du crush på noen inne på PH? Ingen utenom Morten. Jeg synes Aleks og Kevin var kjekke da, men jeg hadde aldri et crush på noen av de.
Føler du noen ganger at det blir litt for mange mennesker i leiligheten deres? Jaa, ikke så mye nå men veldig mye før. Mens PH enda gikk på TV og tiden etter var det KONSTANT mennesker i leiligheten. Jeg var så lei at jeg fikk et utbrudd i fylla. Jeg gikk å kjeftet på alle, og klikket på alle de som hadde lagt seg til å sove hjemme hos oss, haha. Til mitt forsvar var det 9!!!! mennesker her, på to soverom. Det var kun Soph og Kevin som hadde fått ja på å sove hos oss, så hvor resten kom fra vet jeg ikke.
Hvorfor svarer du aldri på snapper? Jeg føler jeg svarer ganske ofte på snapper? Dere må huske at jeg har åpen snap med veldig mange følgere, og mottar derfor ganske mange snaps i løpet av dagen. Jeg tar meg derfor ikke tid til å svare på snaps som “Hei og skjer”, men jeg svarer ALLTID om dere skriver personlige meldinger til meg. Jeg har aldri ikke svart på en personlig melding før 🙂
