Første kyss
Hadde det ikke vært for at dette var super kleint hadde jeg nok ikke husket når Morten og jeg kysset for første gang. Vi hadde ofte flasketuten peker på, så vi alle kysset hele tiden. Det var faktisk på flasketuten peker på at Morten og jeg kysset for første gang, og det gikk alt annet enn bra. Vi kjente ikke hverandre så godt på dette tidspunktet så presterte vi å kræsje med tennene våre, guud så kleint det var. Vi begge latet som ingenting og fortsatte kysset, haha.

Første gang vi sa “jeg er glad i deg”
Det sa vi inne på hotellet et par dager før jeg røk ut. Det var mandag uke 9 når vi begge var kjempe fulle, det var en skikkelig kaotisk kveld. Jeg husker rett før jeg la meg så sa jeg “glad i deg” så svarte Morten “ilu”, haha. 

Første gang vi holdt hender
Hmm, det er bare noen uker siden. Morten og jeg holder så og si aldri hender, hvorfor det har blitt sånn har jeg ingen anelse om.

Første gang vi sov over hos hverandre.
Når Morten og jeg begynte å holde på bodde ikke jeg i Oslo, så vi var alltid hos han. Første gang jeg sov over der var vel et par dager etter premierefesten, da alt var nytt og spennende. 

Første gang vi introduserte hverandre for vennene våre.
Det skjedde ganske tidlig egentlig. Mine beste venninner møtte Morten på premierefesten og motsatt. Vi introduserte ikke hverandre som kjærester akkurat da, men alle visste at vi hadde et godt øye for hverandre. 

Første møte med foreldrene våre
Jeg møtte foreldrene til Morten for første gang i starten av juni, og han møtte mamma i slutten av juni.

Første reise sammen
Mexico? hehe neida. Vår første reise sammen var da vi dro til Roma, og nå skal vi snart reise til Bali. Jeg gleder meg til å oppdage verden sammen med Morten <3

Første gang vi kalte hverandre for “kjæresten”
Jeg husker ikke første gang Morten kalte meg for det, men jeg sa det til han i Roma. 

Første krangel
Det var når vi var i Trondheim i mai?. Vi kranglet faktisk hele helgen, og vi har aldri kranglet før eller etter, haha. Ingen av oss har en anelse om hvorfor det ble sånn. Vi vet ikke hva vi kranglet om engang, haha. 





Det som skremmer meg litt (kun for at jeg er overtroisk) er at jeg har mellomlandet flere ganger i Bodø. Da jeg bodde i Trondheim var det ofte flyet stoppet innom Bodø på vei til Tromsø, og av en eller annen merkelig grunn følte jeg meg hjemme her. Jeg var fast bestemt på at jeg måtte besøke Bodø en dag, og hvor er jeg nå? Aldri i mitt liv hadde jeg trodd at jeg kom til å få meg kjæreste fra Bodø. Det er helt sykt å tenke på hvordan livet og hverdagen forandrer seg. Jeg har sluttet å planlegge, tro og håpe for fremtiden, for den vil mest sannsynlig ikke være som jeg har sett for meg. Jeg tar heller en dag av gangen, og lever i øyeblikket som er akkurat nå. Dette vil jeg aldri få igjen, så hvorfor ikke nyte det jeg har nå istedenfor å planlegge fremtiden min? Selvfølgelig har jeg mine mål og drømmer, men fremtiden og livet mitt vil være helt annerledes igjen om 2 år. Vi forandrer oss litt hver dag, uten å merke det engang. 

Dette innlegget ble plutselig veldig dypt, men jeg husket følelsen fra da jeg landet i Bodø for et år siden. Vi kunne se flyplassen fra toppen, og det var da jeg kom på følelsen jeg satt med på flyet. Selv om jeg aldri hadde sett for meg det her, så er jeg bare så utrolig glad for hvordan livet mitt er akkurat nå. Det er nesten perfekt, og det er lenge siden jeg følt denne følelsen. Jeg har alt jeg trenger, og så mange fine mennesker i livet mitt. Akkurat nå virker kjipe dager helt meningsløse, og perioder som dette er virkelig de beste. Tusen takk. Takk til dere som gjør hverdagen min så fin, og takk til alle dere som leser denne bloggen og støtter meg <3

Da jeg takket ja til å være med på Paradise Hotel. Det er en helt ubeskrivelig opplevelse, og tenk på hvor utrolig mye jeg fikk ut av å være med. Jeg hadde aldri forestilt meg at det kom til å forandre livet mitt totalt. Jeg elsker det. 



2.Plass på Paradise Hotel, som jeg fikk sammen med kjæresten min. Det er litt kul men samtidig merkelig ting å ha opplevd sammen. Jeg er faktisk veldig stolt over meg selv, med tanke på at min allianse startet helt på bunn der flertallet ville ha oss ut av hotellet. Tenk så mange som har vært med gjennom sesongen også. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme så langt, det er sykt. 




Kontrakt med Side2. Det har vært et mål og en drøm i mange år, og den gikk faktisk i oppfyllelse. Det viser bare at man kan få til akkurat det man vil, man må bare ha troen på seg selv <3 

Jeg flyttet endelig til Oslo, noe jeg har drømt om i et par år. I tillegg fikk flytte sammen med en av mine beste venner. Vi har også fått en utrolig fin leilighet, som jeg virkelig elsker <3 

 
Roma-turen med Morten. Det var også på denne turen vi ble kjærester, selv om vi ikke fortalte dere det akkurat da. Jeg regner likevel med at dere skjønte det? Vi tok kyssebilder og dro på en romantisk tur sammen, hehe. Det var veldig åpenbart at vi var mer enn bare venner, det var bare skummelt å dele det på en såpass stor blogg. Så jeg fikk faktisk tur og kjæreste samtidig, bedre blir det vel ikke? 
 


 
VG skrev en artikkel om meg der de omtalte meg som toppblogger. Selv om jeg ser meg selv på topplisten hver eneste dag, var det en veldig spesiell opplevelse å lese ” Toppbloggeren Sofie Nilsen”. Alle som kjenner meg vet hvor mange år jeg har drømt om akkurat dette, og hvor mye tid jeg har lagt i det. For et år siden når jeg nesten ikke hadde noen lesere blogget jeg 2-3 ganger om dagen. Jeg la like mye tid i bloggen da, som jeg gjør nå. Det viser bare at dette alltid har vært en drøm. Det var en drøm som har blitt en virkelighet, herregud så stolt jeg er <3
 
Barcelona sammen med Julie. Jeg tror de fleste har fått det med seg nå, men Julie er min beste venninne. På dette tidspunktet trengte jeg virkelig å komme meg bort, samtidig som vi fikk en avtale i USA. Jeg takket nei til dette, for det passet seg ikke når jeg hadde kjæreste. Kanskje jeg forteller deg om dette senere 😉
 



Wow.. jeg har ikke ord. Det finnes ingen riktige ord å bruke nå, annet enn at jeg er i sjokk. Tårene kom i hele går, men ikke for at jeg var lei meg. De kom av sjokket, og ikke minst gleden. Gleden av å se hvor mange fantastiske mennesker det finnes i denne verden. Helt ærlig, så tror jeg ikke dere vet hvor bra dere er. Alle dere som tar dere tid til å legge igjen en kommentar til en dere ikke kjenner engang. I hele går ble jeg skrevet til her på bloggen og på Facebook, både av kjente og ukjente. Jeg tror ikke dere vet hvor mye det betyr, og ikke minst hvor mye det hjelper. Dere er så jævla bra, vet dere egentlig det? 

Selvfølgelig kom det kommentar på at jeg brukte dette for å få klikk på bloggen, den var forventet. Det finnes mennesker der ute som gjør alt for å trykke ned andre mennesker, for å kunne føle seg bedre selv. Det er synd, men sant. Det var uansett umulig å ta seg nær av en sånn kommentar når jeg har over 200 mennesker som har støttet meg. 200 mennesker, det er helt sykt mange. Dere fikk meg til å gråte, og det skal mye til. Jeg vet ikke hva jeg skal si, for jeg klarer ikke å sette ord på dette. Det eneste jeg vil med dette innlegget er å fortelle hvor bra dere faktisk er, for det trenger dere å høre. Verden trenger flere mennesker som dere, tenk hvor fint og trygt det hadde vært å leve da <3

Selv når du sover bryr du deg. Det var et eller annet med det som fikk meg til å innse hvor utrolig glad jeg er for at akkurat du er min. Selv om du kan irritere meg til tider, og gjøre ting du vet jeg ikke liker kun for å plage. Så får du meg likevel til få føle meg så lykkelig. Du er kanskje et av de staeste menneskene jeg har møtt, og du er ikke den første til å gi deg under en diskusjon. Du er akkurat som meg, og likevel får vi det til å funke så bra. I går når jeg fikk skikkelig hoste som jeg har hatt hver natt de siste ukene, så tok du hånden på ryggen min for å passe på. Jeg prøvde å snakke til deg uten å få noe svar, så du passet på selv om du sov. Det er sånne rare øyeblikk som får meg til å innse hvor heldig jeg er som har en som deg. 

Det høres sikkert klisje ut, men det føles bare så godt. Jeg er så utrolig forelsket, og endelig føler jeg at jeg kan slappe av. Du får meg til å føle meg så utrolig trygg og avslappet rundt deg. Det er bare deg, og det er verdens beste følelse. 

Det er noe jeg ikke har fortalt dere før, og det er at jeg har en søster. Denne søsteren tilbringer jeg utrolig mye tid sammen med og hun er også min beste venn. Hehe neida, jeg har søsken jeg ikke har nevnt på bloggen, men Julie er ikke en av de. Jeg får utrolig mange spørsmål om Julie er søsteren min, noe jeg aldri har forstått, helt til nå. Når jeg ser på Julie ser jeg ingen likhetstrekk, for vi er veldig forskjellige. Ingen av oss har skjønt hvorfor vi alltid får spørsmål om vi er søsken, men etter bildet jeg fant i går kan jeg endelig forstå hvorfor. 

Dere forstår sikkert hvem Julie er, for herregud så like vi er på dette bildet. Det skulle ikke noe mer til enn lik hårfarge før jeg så det selv. Selv om Julie og jeg ikke har samme foreldre, eller har vi? Etter dette bildet lurer jeg på om det er noe mamma eller pappa ikke har fortalt meg. Tenk om vi egentlig hadde vært søstre, så hadde ingen av oss visst om det? En hemmelig søster hadde virkelig vært noe. Hehe neida, hun er uansett søsteren jeg aldri fikk <3

Her om dagen fikk jeg en kommentar om at jeg har virket så negativ i det siste, og at jeg må begynne å sette mer pris på hva jeg har. Denne personen har helt rett, det skal jeg ikke nekte for. Jeg har vært kjempe negativ i det siste, jeg trodde ikke bare det var så synlig. Denne måneden suger, og jeg har ingen problem med å være ærlig om det. 

Dere vil nok forstå mer når jeg legger ut videoen om 22.juli, for der forklarer jeg det veldig utdypende. Juli er en vond måned for meg. Jeg sitter her mange år senere uten en pappa og traumer etter terror. Dette skjedde samme måned med to år og noen ukers mellomrom. Jeg rakk ikke å komme meg over det første sjokket før et nytt skjedde, og det har gjort noe med meg som person. Så ja, jeg er negativ. Det er bare viktig at dere forstår at jeg har perioder der jeg kan være lei meg, sur, skuffet og sliten. Jeg har ikke tenkt å legge skjul på disse periodene eller følelsene, for dette er dagboken min. Jeg synes det er viktig å vise at livet ikke er så jævla perfekt hele tiden, for det er det ikke. Vi alle går gjennom gode og dårlige perioder, sånn er livet. Det er bare å lære seg å leve med det, for det kommer til å være sånn for resten av livet.

Jeg har vært i dårlig humør de to siste ukene, og det tror jeg nok menneskene rundt meg merker. Jeg prøver virkelig så godt jeg kan å være så godt humør som overhodet mulig, men det er ikke alltid det går. Det er heldigvis bare noen uker igjen av juli, og da vil alt være mye bedre. Selv om jeg kanskje er litt negativ for tiden, så må dere vite at jeg virkelig setter pris på alt jeg har. Jeg er frisk, jeg har en fin familie, gode venner, en fantastisk kjæreste og dere. Dere aner ikke hvor takknemlig jeg er for hver og en av dere, dere har gitt meg en mulighet jeg har drømt om så lenge. En mulighet som gjør at jeg våkner med et smil om munnen hver eneste dag. Tusen takk for alle fine kommentarene jeg fikk i går, og tusen takk for at dere alltid støtter meg <3 Dere er fantastiske. Love you guys

Jeg har lenge lovet dere å fortelle min historie fra 22.juli. Jeg bestemte meg for å ta det på video, da det oftere er lettere å snakke enn å skrive. I dag spilte jeg inn videoen, og det var mye verre enn hva jeg hadde forventet. Dette er følelser jeg har gjemt og fortrengt og følelser jeg ikke har kjent på, på veldig lenge. Dette kommer nok til å være noe av det mest personlige jeg kommer til å dele på denne bloggen. Dette er ting jeg ikke har snakket med noen om, så det at jeg plutselig skal dele det med så mange skremmer meg. Etter å spilt inn videoen ble jeg sittende med en rar følelse, det var både lettelse og sorg. Jeg tror jeg trengte å kjenne på følelsen jeg har stengt inne så lenge, men det var samtidig vondt. Det var som å få et slag i ansiktet, og en kraftig påminnelse på hva jeg faktisk har vært gjennom. Akkurat nå orker jeg ikke å se videoen, men jeg skal redigere den til dere med engang jeg klarer. Jeg skal prøve å få den ut denne uken <3


When life gives you a hundred reasons to cry show life that you have a thousand reasons to smile <3

JEG HATER Å VISE MEG NAKEN
Som jeg har fortalt dere før så har jeg slitt veldig med mitt syn på egen kropp, og jeg tror nok dette er grunnen til dette. Man skulle trodd dette ble bedre når man er med en man virkelig stoler på, men det hjelper ikke. Neste mål er helt klart jobbe mer med meg selv. 

JEG SLITER MED Å MØTE BLIKK
Dette er faktisk noe jeg har slitt med hele livet, og jeg har ingen anelse hvorfor. Jeg hater å se andre inn i øynene, det er faktisk noe av det verste jeg vet. Alt føles så mye mer seriøst da, det liker jeg ikke

JEG SNAKKER TIL MEG SELV NÅR JEG ER ALENE
Jeg har ofte lange samtaler med meg selv når jeg er alene, og det er ofte da jeg bestemmer meg for ting. Det er ingen andre enn meg selv som kan overbevise meg så godt som det jeg kan.

JEG ER OVERBEVIST OM ET LIV ETTER DØDEN
Jeg tror 100% på spøkelser. Spøkelser er vel kanskje feil ord å bruke, men jeg tror at det finnes noe mer mellom himmel og jord. Mange vil sikkert synes jeg er teit nå, men jeg har opplevd ting man absolutt ikke kan forklare. Jeg tror også på at om du dør mens du har mye uoppgjort, så klarer du ikke å gå videre. Om dere skjønner hva jeg mener?

JEG ER KONSTANT REDD FOR Å BLI SÅRA
Dette punktet er så irriterende, dere aner ikke. Jeg tror nok dette har noe med fortiden min å gjøre, og det vil nok mest sannsynlig bli bedre når jeg får jobbet med det som plager meg. Men ja, jeg går faktisk rundt å er redd for å bli såra. Jeg har derfor veldig vanskelig for å slippe mennesker innpå meg, i tilfelle de kommer til å såre meg. Helt latterlig og utrolig irriterende. 

Det som både er skremmende og fascinerende med livet er at vi aldri vet når vi skal dø. Det kan skje når som helst, og det skremmer meg. Nei, jeg har ikke dødsangst, men det er likevel en tanke som slår meg i ny og ne. Helt siden jeg var liten har jeg hatt en liste med ting jeg skal gjøre og oppleve før jeg dør. Her er den.

♥ FLYTTE TIL UTLANDET
Livet er alt for kort til å bo i Norge for resten av livet. Jeg vil oppleve andre kulturer, mennesker og byer. Jeg vil utvikle og utfordre meg selv, og det å flytte til et sted du ikke kjenner noen er virkelig å utfordre seg selv. Jeg har snakket lenge om å flytte til LA, og jeg tror nok at dette er noe jeg vil gjøre etterhvert. 

♥HOPPE I FALLSKJERM
Jeg har høydeskrekk og flyskrekk, likevel har jeg kjempe lyst å hoppe i fallskjerm. Det er nok jævlig skummelt, men herregud for en opplevelse det må være. 

♥STARTE ET SHELTER
Dette har jeg også fortalt dere om før. Jeg er 100% sikker på at jeg skal starte et Shelter et eller annet sted i utlandet der jeg skal hjelpe hjemløse dyr. Drømmejobben ♥

♥ DRA TIL AUSTRALIA
Jeg har så utrolig lyst å reise til Australia, og det er helt klart noe jeg skal gjøre med engang jeg har mulighet. 

♥ GIFTE MEG
Jeg er enda en liten jente som drømmer om et stort bryllup med prinsessekjole, hehe. Det er også så utrolig fint, det å ha funnet den rette som du ønsker å dele resten av livet sammen med. 

♥ FÅ EN HEST
Morten kommer til å hate meg for dette punktet, men det er ikke mitt problem hehe. For dere som ikke vet det så var jeg en skikkelig hestejente før, og ønsket om hest er enda der. Når livet mitt begynner å roe seg ned skal jeg ha en hest, uansett hva Morten sier. 

♥ KJØPE DRØMMEHUSET
Jeg har allerede sett for meg drømmehuset mitt, og jeg kommer ikke til å gi meg før jeg finner et hus som ligner. Det skal ligge ved sjøen og være gammelt, men renovert. Det skal ha store vinduer, og selvfølgelig være i Tønsberg eller på Nøtterøy. Kanskje Tjøme også? 

♥ REISE JORDA RUNDT
Nesten iallfall. Det er ikke alle stedene jeg har behov for å besøke, men jeg skal ha vært reist så mye som mulig før jeg dør.

♥ STARTE NOE EGET
Sminkemerke, klesmerke, bok et eller annet. Jeg vil gjøre noe som er mitt. 

♥ HJELPE NOEN SOM TRENGER DET
Jeg vil enten reise ned til et barnehjem eller hjelpe til i en familie. Jeg har lyst til å hjelpe mennesker på flukt og de som er i nød. Akkurat hva har jeg ikke funnet ut enda, men jeg vet at jeg skal hjelpe andre som ikke har vært like heldige som meg.